Øygardsaken.

Øygardsaken er blitt en skammens plett for norsk media – det er ufattelig for meg at retten tillater at media med 60-70 personer sitter der daglig og refererer. I tillegg kan ikke media/pressen bortforklare at de samlet sett er lite objektive, det skinner så til de grader igjennom hva deres mening er. Det er og lett for media å få oppslutning for deres syn – for hva kan en gammel gubbe stille opp med mot en ung kvinne/jente når den typen beskyldninger kommer? Ingenting – menn er jo fødte griser og verst er gamle griser i følge mange – så klart han må være skyldig, fy seg den gamle grisen! Man ser det i avisenes kommentarfelt – og størst antall som mener han er skyldig er kvinner.

Det er skummelt det som skjer fordi det handler om rettssikkerheten – hvordan kan den ivaretas med den gapestokkentendensen som pressen står for? Tar man en enkel runde og ser så hva disse journalistene refererer fra rettsaken, skinner det like tydelig gjennom som sola på en skyfri dag at særlig VG er skremmende lite objektive og har som regel å unnlate alt som er til fordel for tiltalte og høyser opp med store bokstaver det de mener er momenter fordel fornærmete. VG mener de har belgg for denne fremgangsmåten fordi jenta er mindreårig og skal skånes. Men ser de ikke selv at da blir det håpløst – et håpløst ensidig bilde de er med å skaper? Hvis de mener så sterkt og ekte at jenta må skånes så mye som de mener da burde de heller latt være å referere fra saken.

Normalt går slike saker for lukkete dører og ofte av hensyn til fornærmede. Men etter min mening er en av årsakene til at denne saken går for åpen rett at det er en viktig strategi for å bygge et offentlig inntrykk – et inntrykk pressen så skaper ved sin lite objektive referering. Men ønsker man virkelig å skåne jenta i denne saken så ville det vært best med lukkete dører, selv om det er en dårligere taktikk. Skulle det nå eller senere vise seg at Øygard virkelig er uskyldig så stakkars mann, han er dømt uansett pga pressens strategi. Og det vil ikke bli bedre for jenta heller dersom saken går i hennes dissfavør når hun er blottlagt så mye offentlig. Det er et høyt spill som foregår her av påtalemyndighetene og med rettens velsignelse.

Det må være vanskelig for juryen å dømme i denne saken med såpass mange uklarheter og det tunge presset fra media som uten tvil ønsker å ha rett, dvs at han skal dømmes skyldig. Det må likevel kokes ned til hva man med rimelig sikkerhet kan forholde seg til. Og hva har man egentlig som har noe substans? Under noen få punkter jeg føler er vesentlige, dog må det understrekes at jeg kjenner ikke saken inngående, det er kun etter et samlet bilde jeg har dannet meg så langt i rettsaken.

1. Det første overgepet skal i følge jenta ha ha skjedd på hytta når kona var på butikken. Nå er det såpass motsagt på flere måter at man bør vektlegge dette, man kan ikke se bort fra de momentene som taler mot at kona ikke var på butikken. Kona selv har nektet for dette og i tillegg er det ingen kortbruk registrert og det virker urimelig at hun skal dra helt til butikken og tilbake igjen samme dag de skal reise hjem fra hytta. Det samme er påpekt av en nabo til hytta. Jenta har visst samtidig forklart seg ulikt ved forskjellige ganger omkring detaljer om dette overgrepet.

Etter min mening kan ikke retten/juryen se bort fra momentene her, da gjør de ikke jobben slik de skal etter retningslinjene. Dette er og et av de viktigste og tildels avgjørende punktene i tiltalen, dvs det første påståtte overgrepet. Min vurdering er at her er det samlet sett såpass mange biter som taler i mot at noe har skjedd at man med en nøktern sannsynlighetsvurdering ikke kan enkelt sette en strek over alt og velge ensidig å stole på det jenta sier. Velger man det siste sier man direkte og at kona lyver og at naboene har skylapper og lider av blindhetssymptoner. Jeg tror saken faller og står her på hvordan retten vil konkludere angående det første påståtte overgrepet. Faller de ned på at det er ikke sansynlig at det har skjedd, vil antagelig resten og falle som en rekke dominobrikker.

Aktor sa i tingretten at Øygard hadde brent bevis, sengene. Selvsagt fulgte pressen stort opp dette og Øygard har fått både trusler og gjennomgått hele tiden siden aktor kom med den påstanden. Nå viser det seg at hele bildet var forvrengt og totalt usant fra aktor side – en løgn rett og slett. Sengene var først undersøkt av politiet som sikret eventuelle bevis og dette kjapt etter anmeldelsen. Lenge etterpå vurderte så Øygard og kona at de ville bytte ut sengene for å slippe å minnes på saken. De kjøpte nye senger, men de gamle ligger lagret på loftet på hytta. Dommeren spurte og om rekkefølgen, hvordan de hadde gjort det, dvs hvilken seng først. Jeg husker ikke hele saken der, men fikk forståelse av at poenget dommeren ville frem til var at rekkefølgen de byttet ut sengene på kunne tyde på at Øygard ikke visste hvilken seng jenta hadde forklart det skjedde i. En særdeles observant dommer som fikk frem et viktig moment ingen hadde tenkt på tidligere. Men hva skal man mene om en aktor som bruker direkte løgn som påstander for å vinne en sak? Det er etter min mening ikke holdbart overhodet og kan tyde på at det er gått prestisje i saken. Det er nå og høyst legalt å spørre seg hvor mye man kan stole på det aktor vekter eller fremlegger av hans tolkninger og vurderinger.

2. Skype-og sms meldinger er vektlagt som sterke bevis mot Øygard. Nå har ikke jeg lest alle de, men man danner seg likevel et bilde. Man kan med en gang si at her har hodet til Øygard vært på feil sted – dvs man kan si det i ettertid når det ble en del av en sak. Ordvekslinger på medier som det vil aldri bli som ordvekslinger face to face. Den typen ordvekslinger blir svært ofte og krydret med masse pjatt og vas, tull. Og ordvekslinger mellom en tenåring og en 50 åring via skype og sms må bli «noe for seg selv» – de lever i hver sin verden når det gjelder disse mediumene. Øygard virker heller ikke til å være særlig bevandret i chatteverden for å si det enkelt.

Men det jeg føler at man gjør i når ting fremlegges som «bevis» angående skype er at det er mange bruddstykker som sammen med dialekt og aldersforskjeller kan tolkes slik påtalemakten ønsker at det skal tolkes. F.eks slo man stort opp at Øygard hadde avsluttet en samtale med noe ala «inn og ut og frem og tilbake…» og noe jeg ikke husker. Man kan i rette settingen der lett tenke seg at her er det noe som angår samleie når det er satt uten antenner. Kona til Øygard fortalte nå at det uttrykket var noe Øygard rett som det var brukte i flere sammenhenger, når noe var bra, og et uttrykket han hadde med seg fra barndomshjemmet. Aktor og pressen ønsker selvsagt ikke fokus på den forklaringen fordi det passer ikke med deres tolkning av uttrykket. Og helt klart er det flere lignende ting som er dratt frem som nok kan forklares med noe helt harmløst. Det gamle om at man leser som man selv ønsker er garantert et moment som er brukt her av påtalemakten.

Man kommer imidlertid ikke bort fra at Øygard har ordlagt seg både skjødesløst og også naivt – men man kan ikke dømme han for det. Det er ikke det han er tiltalt for, her får nok skammen være mer enn nok straff. Min oppfatning er at det er lite konkret man kan vektlegge fra alle disse sms’s og skypemeldinger når det gjelder selve tiltalen, ikke en eneste setning har direkte ordlyd om samleier, noe jeg finner underlig med tanke på hvor mange det skal ha vært i følge jenta og påtalemakten. Som kjent – til tross for rundt 50 påståtte samleier finnes det heller ingen tekniske bevis. Etter å ha endevent en haug med mobiler i flere år har påtalemyndighetene heller ikke funnet det påståtte nakenbildet Øygard i følge jenta skulle ha tatt – aldri før i Norgeshistorien må det ha blitt brukt så mye tid og ressurser på å lete etter et bilde.

3. Enkelte vitner har antydet at årsaken til påstandene fra jenta kan være en hevn når Øygard satte foten ned, noe han aldri vistnok har gjort før. Det er selvsagt deres tanker, men samme hvor mye man ønsker å tro på jenta så må man ikke bli blind for alternativer. Skal man dømme noen må alle steiner vendes og alternative forklaringer vurderes for sannsynlighet. Dersom det stemmer som Øygard og kona sier om den episoden med bussen at hans reaksjon var bunnet ut i at de ikke lenger stolte på jenta – at hun løy og brukte de ved å si at hun lå hos de mens hun heller var med kjæresten så er det forståelig at han reagerte. Man kan heller ikke se bort fra momenter som at Øygard ikke selv har barn og har f.eks dermed heller ingen erfaring med tenåringsjenter som kan være en prøvelse i perioder. Man mangler endel av antennene når en selv ikke har hatt barn og hatt de som tenåringer.

Jenta har og ment hele tiden at de var kjærester, Øygard blånekter for det. Jenta kan likevel opprinnelig ha trodd at de var kjærester – akkurat det er ikke så veldig underlig når man tenker etter. Men hverken kona eller andre har sett noen som helst tegn på at et tosidig kjæresteforhold skulle eksistere, de aller fleste er samstemte i at forholdet har vært som en slags stedatter for Øygardsfamilien og at hun vokste og ble mer åpen og glad av å være der. At hun så skriver at «nå er det slutt, jeg vil ikke mer osv» er heller ikke noe bevis så lenge man kan evne å forstå at hun kanskje har selv levd i ensidig tro på at de var kjærester. Man bør kanskje heller ikke glemme at jenta selv ikke ville anmelde, det var moren som anmeldte.

Det som er klart i saken er at en av de lyver, hvem kan ikke jeg peke bestemt på, men jeg har bare synset litt rundt hva jeg mener er de springende punktene en jury må vurdere – hva det må kokes ned til. Imidlertid vil Øygard også måtte kjempe mot nye politiske føringer som sier at man nå skal vektlegge sterkere fornærmedes forklaringer når ingen konkrete bevis foreligger i den typen saker. Det er ønske fra høyeste hold å styrke fornærmedes sak og underforstått få flere dømt selv i saker som det ikke finnes bevis eller helt åpenbare avsløringer. Man kan og bør likevel stille spørsmålstegn ved rettssikkerheten når politikere blander seg direkte inn med krav om skjevfordelig av bevisbyrden i en type saker og med bakenforliggende ønsker om å bedre statistikken av politiske årsaker.

Uavhengig av utfallet av dommen så kan man nok mene at Øygard er dømt allerede, og er straffet med en soning til evig tid. Han har mistet all ære og jobben og den psykiske belastningen må være ekstremt stor. Ettersom jeg har forstått har han knapt vært ute i bygda etter anmeldelsen, ikke på butikken en gang. For jenta er nok og rettsaken en stor belastning – og for alt hva vi vet ønsket hun kanskje ikke en rettsak.

Hva dommen blir vet ingen, men det er mange ting utenforbi de elementene jeg listet opp over som taler mot Øygard, politiske føringer, media som så igjen legger føringer for hva folkets dom blir, gammel mann med makt vs tenåringsjente mm. F.eks har en mann ingenting å stille opp mot ei jente som tar til tårene offentlig, vi er bare slik vi mennesker at sympatien går en vei i slike tilfeller. Ja selv om vi vet at tårene kan sitte løst hos mange jenter/kvinner så går sympatien til tårene uansett. Men man kan ikke dømme med bakgrunn i tårer. På den annen side er de som sitter i juryen og mennesker..

Jeg skulle ønske at den som lyver av de to tenkte på den andre og fortalte sannheten, i lengden ville begge fått det bedre med seg selv dersom den eneste sannheten kom frem. Jeg tror og at de fleste ville gitt honnør for den som i dag lyver kom frem med sannheten – vi bør i hvertfall gjøre det og ikke fordømme. Det skal stort mot til å snu og fortelle sannheten i sak med så store offentlige dimensjoner.

15 kommentar to “Øygardsaken.”

  1. Tommy Zielinski Says:

    Det var dog en utrolig lang, men knapp så gjennomtenkt, forsvarstale du kom med her.

    Desverre viser du klart at du, i din indignasjon over pressens tilstedeværelse og stillingtagen, ikke har forstått sakens kjerne, hvilket jo kan være fordi din, etter eget utsagn, research har vært mangelfull.

    Et par poenger:

    Øygard saken går for åpen rett på direkte anmodning fra fornærmede.
    Dette ble skjønnet nødvendig, fordi Øygard og konen forhåndsprosederte saken i media lenge før den kom opp i Tingretten, med til dels spenstige forklaringer på hvordan Øygard overhodet kunne havne i den forferdelige situasjonen å bli anklaget, siktet og tiltalt for overgrep.

    Det ser jo ut til, uten dypere research, eller noen videre argumentasjon om årsak for øvrig, at du har kjøpt noe av denne alternative teorien, og som det rettsskafne mennesket, som du jo ønsker å fremstå som, burde du vel i det minste komme med et par henvisninger til vitnemål eller andre fakta som taler for denne teorien om at jenta har inngitt falsk anmeldelse.

    Det er for øvrig min oppfattelse at de fleste som ønsker å ride den kjepphesten om rettssikkerhet, aldri ser det som særlig nødvendig å føre noen form for dokumentasjon eller argumentasjon for sin alternative forklaring, nei her er det rikelig å nevne muligheten for at jenta har hatt skumle motiver.

    Det blir litt trøttende i lengden.

    Det samme gjør sånne konspiratriske tåpeligheter som:
    «Det er ønske fra høyeste hold å styrke fornærmedes sak og underforstått få flere dømt selv i saker som det ikke finnes bevis eller helt åpenbare avsløringer. »

    Hvilket høyeste hold tenker du på, Stortinget, Kongen eller må vi helt opp på det Romersk-Katolske Papale nivå?

    Kom gjerne med den dokumentasjon du sitter på som underbygger denne ofte uttrykte, men akk så lite dokumenterte, påstand.

    • Tor Vidle Says:

      Jeg har ingen behov for å dypdykke i dette, det er for meg tydelig at du forventer en betydelig avhandling med behørig dokumentasjon vedlagt. Men dersom du ikke ser trenden i dekningen fra media må du være nærmest blind, særlig er vg svært lite objektiv – noe man lett ser dersom man sammenligner hva andre medier refererer.

      Pressen ser og ut til å lite ville ta inn over seg at dialekter kan ha ord og vendinger som kan tolkes helt annerledes i f.eks Oslo. Mange sms’er er tatt inn som vektige momenter som skal tale mot tiltalte, f.eks i tingretten ble det referert til at jenta skrev: «Nam, tunge er godt, jeg elsker d» og dermed ble dette vedtatt av pressen som nok en bekreftelse på seksuelt forhold. Nå har kripos funnet den tilhørende sms’n som så viser at Øygard holdt på å koke torsketunge, altså noe helt uskyldig. Men pressen tier om det.

      Sorry, men det er endel som lukter svidd her, og enda mer svidd gjør pressen dette fordi de liksom skal beskytte «et barn» som de skylder på. Aktor mener at man skal se helt bort fra Reidun Øygards forklaring om f.eks at hun ikke var på butikken – hva konkret understøtter aktors bastante mening om dette? Ingenting – men pressen slår dette opp stort.

      Det er etter min mening helt klart at rettssikkerheten settes på prøve med 60-70 pressefolk som selv velger hva de skal referere og hva som skal utelates, det er like klart at juryen er mennesker, og de enkelte jurymedlemmmene ser nyheter og leser aviser mm – og som mennesker flest kan de påvirkes, det er ikke mulig å helt skru av den biten i oss mennesker. Det er og fakta at det har vært endel saker med unge jenter tidligere som har gått opp i rettssystemet før det raknet og det viste seg at det var bare løgn. Når staten v påtalemakten velger å ta ut tiltaler er det nok ikke like enkelt å trekke noe tilbake. Enkelte tenkte nok ikke at det ville gå så langt.

      Men ingen vet 100% sikkert hvem som lyver her angående det tiltalen dekker, men en jury må ha tilnærmet 100% sannsynlighet for å kunne dømme, og slik jeg ser må det bli vanskelig å dømme han – men skulle pressen satt i juryen ville han blitt dømt allerede første dagen – det er et alvorlig tankekors, og ved pressens hjelp har han også blitt dømt av folket. Men det forundrer meg ikke om han blir dømt av juryen, hele komplekset i saken og alt rundt den taler mot han og det er vanskelig å holde det hele på et objektivt nivå.

      Men sorry, du får ingen avhandling her (jeg kan heller ikke se at du har dokumentert noe som bryter med min oppfatning) – jeg har kun ytret noe omkring saken, hva mitt inntrykk er.

      Tor

      • Tommy Zielinski Says:

        Det var dog igjen, til ikke å være avhandling, en meget lang kommentar.

        Desverre ikke noe mere korrekt i ssine assumpsjoner enn den første, som jeg svarte på.

        At du mener pressen tar side, kan jeg ikke blande meg i, du har til og med kanskje noe rett i det.

        Men, at du mener pressen som gruppe har silt og valgt ut det som er til fordel for jenta, og til skade for RØ? Det er noe vrøvl, helt og aldeles.,

        Du sier selv at der er 60-70 pressefolk, og så mener du de har blitt enige om ikke å referere korrekt og fullstendig fra retten?

        Vi får 5 – 6 – 7 direkte, online real-time referater, som du altså mener er samkjørte?

        Og så tar du ett totalt perifert poeng frem om torsketunge?

        Reiduns forklaring ble avgitt uten forsikring om å tale sant, er det noe du har reflektert over?

        En dame som sier: Jeg er kvinne, jeg hadde oppdaget dersom det var noe mellom min mann og jenta, og som samtidig har nektet for i politiavhør og i Tingretten å ha kjennskap til mannens to andre utenomsekteskapelige affærer, ja da hadde jeg som Aktor og bedt juryen om å ta det med en klype salt.

        Hva med det pressen har skrevet vidt og bredt om mht. den SMS’en hvor MYL mener det er RØ som skal «tas», den hvor veninnen sier at jenta må ta vare på SMS’er.

        Her er sannheten jo at det er en gutt som var litt frempå med trakkasserende SMS’er, og ikke RØ som det var tale om.
        Det varte en stund før det kom frem i media.

        Og, konspirasjonsteorien faller litt på sin egen urimelighet, jenta hadde jo slettet meldinger i hytt og vær, politiet måtte jo gjenskape de??

        Og, helt korrekt en jury, og for så vidt Tingrettens domsmenn, må ha tilnærmet 100% sannsynlighet for å dømme.

        Jeg har hørt tall omkring 97-98%.

        Såpass hadde Tingretten, og det har ikke kommet noe som helst frem i Lagmannsretten som tilsier at juryen her skulle vurdere annerledes, eller du kan jo guide meg litt på vei?

        Vrøvelt ditt om stolthet fra påtalemaktens side kan du fint stappe opp, det er ingenting som tyder på at det er tilfelle her, eller sitter du på noe info som du vil dele om dette?

        Alt i alt er du av en eller annen grunn irritert på rettssystemet vårt, og det kan du selvsagt ha grunn til, og rett til å problematisere på din egen blogg.

        Men, la for all del være med å sovse Øygard-saken inne i dette komplekset ditt, til det er bevisene både for mange og for sterke.

        • Tor Vidle Says:

          Den siste setningen din forteller meg det jeg antok etter å ha lest din «belæring» i første kommentaren. Beklager, men mangelen på bevis i denne saken er nettopp problemstillingen for en jury og ingen såkalte fremlagte bevis kan sies å ha særlig styrke (mulig du mener motsatt, men jeg kan heller ikke se noen nye momenter av betydning fra din side av). Aktor klamrer seg til en skypelogg og noen sms’s som i verste fall kan kalles en tanke usømmelige i enkelte biter og særlig for utenforstående (som ikke kjenner dialekten) og tatt ut av sammenheng. Men såvidt jeg har forstått finnes det ikke et eneste ord som kan tillegges mening i retning av at samleie har funnet sted, og til tross for minst 50 påståtte samleier. Jeg finner det svært mistenkelig at ingenting er funnet. Juryen skal ikke dømme han på bakgrunn av usømmelig språk – ergo er skype og sms’er av liten verdi kokt ned til konkrete bevis.

          Jeg synes at i forhold til i tingretten virker aktor til å ha en svakere sak nå i lagretten (men media kjører stort sett samme linje som når saken var i tingretten). Det er meget alvorlige beskyldninger som juryen skal ta stilling til og terskelen for å dømme tiltalte i den typen saker skal være svært høy – og jeg, med det inntrykket jeg sitter med, vil mene at juryen vil få problemer med å finne nok styrke i det som er fremlagt av aktor. Men – pga sakens natur og sterke mediafokus forundrer det meg ikke om han blir funnet skyldig – og da neppe pga sterke nok bevis fremlagt av aktor. I såfall er jeg i sterk tvil om juryen ville kommet til samme beslutning dersom saken gikk for lukkete dører – noe som forsåvidt og gjelder tingrettens dom.

          At du kaller andres ord for «vrøvl» får stå som din egen mening (og din kommentar var heller ikke særlig kort), men slike utsagn hjelper deg neppe i kunsten å bli tatt som seriøs.

          Tor

          • Tommy Zielinski Says:

            Du har alvorligt vanskelig for det, ser jeg.

            At du mener det mangler bevis i saken betyr jo ikke at det faktisk mangler bevis i saken.

            Aktor klamrer seg ikke til Skype og SMS for å bevise samleier, det kan disse ikke brukes til og det ska de heller ikke.

            Prøv å ta det inn over deg, det er en løgn og en myte som er satt ut av MYL.

            Men, siden denne saken i all hovedsak er å betrakte som ord mot ord, så blir disse tkniske bevisene viktige, ikke som direkte objektive bevis for overgrep, men som bevis på jenta’s troverdighet, og Rune’s mangel på samme.

            Det er i saken to hovedpåstander:

            Jenta = Han har gjort det RØ = Jeg har ikke gjort det.

            Begge utsagn kan ikke være sant på samme tid, og de er så væsensforskjellige, at de kan dårlig være delvis sant samtidig.

            Da må juryen velge hvem de skal tro på, alternativt om de skal unnlate å tro på noen av dem.

            Når da jenta’s påstand bakkes opp, i all overveiende grad, av alle tilgjengelige tekniske bevis, så styrkes hennes troverdighet, og dermed hennes troverdighet

            Og når samtidig alle tilgjengelige tekniske bevis undergraver troverdigheten til Rune Øygard, ja da svekkes hans påstand.

            Da blir det ikke så vanskelig for juryen å velge.

            Du kan selvsagt gjerne være uenig i denne fremstillingen, men hvis du nå har tenkt å gjenta en tredie gang, at «det er ikke bevis» og «skype / SMS beviser ikke samleier» bringer det oss ikke så mye nærmere målet.

            Og jeg konstaterer at flere jus-kyndige er enig med meg, og ikke med deg.

            Vrøvlet ditt om media-påvirkningen kommer jeg til å kalle vrøvl, inntil du bekvemmer deg til å føre en eller annen slags argumentasjon hvorfor det skulle være sånn, igjen, at du mener det er sånn er ikke godt nok.

            Og, bare så det er sagt, min diskusjonsform faller sikkert noen for brøstet, men jeg lever fint med at du føler deg fornærmet.

            Av og til er det befriende, mener jeg, at noen kaller en spade for en spade.

            • Tor Vidle Says:

              Den spaden din ser nå ut til å havne lenger og lenger ut på jordet jo mer du lirer av deg. Hvilke tekniske bevis snakker du om? Det finnes reelt sett ingen tekniske fellende bevis i denne saken, mulig du vet noe ingen andre har fått med seg? Aktor kjører hardt ut på 2 områder, nemlig at Reidun Øygard lyver og at skype og sms innhold er ensbetydende med at samleier har skjedd, men det er som ventet fordi han har egentlig ingen fellende bevis. Men det er hans jobb å prøve og skape en sum som skal felle. Forsvarsadvokatens jobb er det motsatte.

              Jeg vet ikke hva du sikter til når du snakker om «jus-kyndige» som bakker deg, selv har jeg den oppfatningen om at de som virkelig har peiling på juss heller motsatt av hva du gjør dersom de må velge.

              Men her er en uttalelse fra en kjent bistandsadvokat, nemlig Advokat Hege Salomon omkring det jeg setter spørsmålstegn ved, dvs om den enorme mediedekningen (og deres vinkling av saken) vil kunne påvirke utfallet av dommen, sitat: «Likevel mener Salomon det er vanskelig å si om den enorme mediedekningen saken har fått vil påvirke utfallet i saken.» sitat slutt.
              Link: http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/krim/profilert-advokat-foer-oeygardprosedyrene-toeft-for-jenta-aa-staa-i-en-slik-sak-4049260.html

              Det er klart at Salomon her ikke kan svare nei på et spørsmål om mediedekningen kan påvirke utfallet av dommen, ingen med normal tankegang kan unnlate å minnes på den makten og påvirkningskraften media har på folk. Og når det gjelder denne saken kan man enkelt se i f.eks vg’s kommentarfelt på den siden de har refereringen hvor skremmende lite kritisk folk er til den fremstillingen vg presenterer. Og derav ser det ut til at 9 av 10 kommentatorer allerede har bestemt at han er skyldig (og mange allerede fra dag 1 av), selv om kommentarene ofte viser at de i grunnen ikke har satt seg inn i noe som helst i saken utenom det vg presenterer. Vg sensurerer forøvrig kommentarene på samme måte som de vinkler saken, jeg gjorde en liten test og sendte inn et enkelt spørsmål angående deres ansvar i å være objektive, men det kom aldri ut, selv etter 3 forsøk.

              Juryen får selvsagt beskjed om å se bort fra hva media har skrevet, det er lagrettsdommerens plikt å si det, men det er ingen knapper hos mennesker man kan skru av påvirkningkrefter med. Man har absolutt ingen garanti for at jurymedlemmer kan være påvirket – de er bare vanlige mennesker de og. Så helt klart kan rettssikkerheten være i fare med en såpass enorm mediedekning som i denne saken. Og klart det er feil av media i utgangspunktet at de skal sitte der og velge ut hva de skal referere eller ikke videre fra en sak som denne. Kan de ikke referere alt så burde de ikke referert noe som helst. Et annet moment er og at med den skjevrefereringen de har foretatt her så blir han garantert dømt av folkeflertallet samme hva dommen måtte bli.

              Og en ting til: her er det jeg som bestemmer, dsv på bloggen her. Kan du ikke forholde deg mer saklig så gjør jeg som media: Stenger deg ute. Jeg takler fint at noen er uenig med mine meninger, men jeg forventer en saklig og voksen fremføring av argumenter, det kalles normal folkeskikk. Du har valget selv.

              Tor

  2. Tommy Zielinski Says:

    «Det finnes reelt sett ingen tekniske fellende bevis i denne saken»

    Korrekt, bra at vi er enige, det er ingen objektivt fellende teknike bevis.

    Det er sog langt fra det samme som at det ikke er noen bevis.

    «Aktor kjører hardt ut på 2 områder, nemlig at Reidun Øygard lyver og at skype og sms innhold er ensbetydende med at samleier har skjedd»

    Korrekt og løgn.

    Aktor mener, som jeg, at Reidun kan lyve (akkurat som MYL og du mener at jenta lyver), hun er part i saken, og hun er ikke under vitneansvar (akkurat som broren til RØ og svigerinnen som heller ikke avga forsikring)

    Men, som påvist mange ganger nå, så er det løgn at Aktor mener Skype og SMS beviser samleier.

    At Salomon sier hun ikke kan konkludere om media-interessen kan få innflytelse på dommen får du til å bety at det kan den?

    Nydelig, du burde ta jobb hos MYL, hun trenger all den hjelpen hun kan få.

    Det er vrøvl at 9 av 10 kommentatorer har bestemt seg fra dag 1, vrøvl som du ikke har dekning for.

    At mange kommentatorer kan se og gjennomskue de idiotiske løgnene og bortforklaringene til RØ er en annen sak, men det kan et noenlunde utviklet 2-års koppelam, så det kan ikke undre noen.

    Du gjentar løgnen din med at media refererer skjevt og ensidig, helt feil og igjen udokumentert.

    Et eksempel: http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/05/21/oeygards-forsvarer-med-stormangrep-pa-jentas-troverdighet?autoplay=1

    To tredeler refererer loyalt det som MYL sier, med oppbakning av et interview med MYL.

    Det vil være meg en ære å bli slettet av en oratorisk og logisk kapasitet som deg, og nei – du takler ikke å bli motsakt, og du takler slettes ikke å bli avkrevd dokumentasjon på dine forutinntatte og feilaktige påstander.

    Men, det var koselig dersom jeg har kunne åpne øynene på noen av dine mange, trofaste (men knapp så meddelsomme, ska man dømme etter antallet av kommentarer) lesere.

    mulig du vet noe ingen andre har fått med seg? A

  3. Tommy Zielinski Says:

    *saktens

  4. Tor Vidle Says:

    For å avslutte dette innlegget nå som dom har falt:
    Professor i strafferett Ståle Eskeland sier i denne artikkelen i NRK det jeg selv mye føler etter den dommen som ble avsagt: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.11039342

    Sitat: » De har kommet til at det ikke var sikkert at han hadde samleie med jenta da hun var under 14 år. Da legger de jo til grunn at hun kan ha løyet om dette. Hvordan kan de da være sikre på at hun ikke har løyet om overgrep etter at hun fylte 14 år, spør Eskeland» og » Begge historier er forenelig med det som har kommet fram i retten. Vi kan ikke med sikkerhet si at samleier har funnet sted.» sitater slutt.

    Sterke ord fra en som har peiling på norsk strafferett. Og samtidig et tankekors også lagrettsdommerene burde tatt inn over seg. De som fagmennesker skulle ha stillet seg samme spørsmål når juryen dømte som den gjorde og ikke uten videre godtatt juryens dom. Jeg har hele tiden ment at dersom han blir frikjent for det første påståtte samleiet kan man ikke enkelt dømme han for de andre heller – det burde da automatisk som følge av dette bli rimelig tvil som så skal komme tiltalte til gode.

    Selv om muligheten var tilstede for at det kunne bli to forskjellige avgjørelser tror jeg bestemt at de fleste forventet ja eller nei på begge, altså enten tror de på den ene eller den andre og ikke på begge – noe som virker nærmest uforståelig. Med andre ord mener juryen at begge to lyver og begge to snakker sant, jenta lyver om det som har skjedd når hun var under 14 og snakker sant om det som har skjedd når hun var over 14 og motsatt for Øygard. Er det mulig å konkludere slik, og samtidig forvente at man skal forstå den konklusjonen som realistisk? Hvordan kan man egentlig starte med å svare at nei, vi tror ikke på jenta og i neste setning, ja vi tror på jenta.

    Man kan lure på om noen i juryen har misforstått årsaken til at de måtte svare på 2 spørsmål, det første har egentlig kun en grunn i teknisk juridiske forhold, nemlig at samleie med ei jente under 14 skal straffes hardere enn dersom hun var over 14 år, ellers er det i grunnen en bit av det samme, den samme helheten. Hadde det vært på jentas 14 årsdag så ville det kun vært et spørsmål å svare på, hva ville de da svart når de konkluderte med at jenta løy om første samleiet? Det er logisk å tenke seg at de da måtte ha svart nei på det ene spørsmålet og frikjent han – så hvordan rimer dette de serverte? Det må være lov å si at han ble dømt fordi juryen måtte svare på 2 spørsmål, og det er feil av juryen etter min vurdering, de kan ikke ha tenkt så langt – heller ikke lagrettsdommerne. Men Eskeland har nå pekt på forholdet.

    Det er og klart at denne «50/50» dommen vil alltid henge der ved jenta og, juryen har ikke ensidig bestemt at hun har fortalt bare sannheten, så dette vil nok nøre under både det ene og det andre i fremtiden og dessverre. For Øygard vil denne dommen og gjøre det mer vanskelig å anke, dvs han risikerer mer nå ved å anke enn dersom det ville blitt ja på begge spørsmålene, samtidig må det være et mareritt dersom juryen har her vurdert helt feil, noe man kan sette spørsmålstegn ved.

    Men, nok om denne saken fra min side.

    Tor

  5. Tommy Zielinski Says:

    Sitat: ” De har kommet til at det ikke var sikkert at han hadde samleie med jenta da hun var under 14 år. Da legger de jo til grunn at hun kan ha løyet om dette. Hvordan kan de da være sikre på at hun ikke har løyet om overgrep etter at hun fylte 14 år, spør Eskeland” og ” Begge historier er forenelig med det som har kommet fram i retten. Vi kan ikke med sikkerhet si at samleier har funnet sted.” sitater slutt.

    Feil, de legger ikke til grunn at hun har løyet, det er Eskelands fortolkning (som han kan ha lov til å gjøre)

    Siden juryen ikke begrunner sin bedømning kan ingen vite hva de har vektlagt ved frifinnelsen i punkt 1 (det med sex med jenta før hun fyllte 14)

    Man kan selvsagt lage en teori som innholder konseptet løgn, og det gjør, tror jeg, Eskeland for å kunne fortsette sin argumentasjonsrekke med at da kan man heller ikke være sikker på at jenta ikke har løyet om de andre ovegrepene.

    Det er dog en fattig teori, for en akkurat like så plausibel forklaring på juryens dom i tilfelle 1, er at de ikke mente å kunne være tilstrekkelig sikker på tidspunktet.

    Her bør man bemerke at det første overgrepet, ifølge jenta’s forklaring, fant sted 1 dager før hun ble 14 år.

    I dommen slås det fast at man fester lid til at det første overgrep har funnet sted, bare ikke at det var på det angitt tidspunkt.

    Så sier professoren: «Begge historier er forenelig med det som har kommet fram i retten»

    Det er den største løgn, og det kommer fra en mann som aldri satte foten sin i retten hvor saken kjørte.

    Les dommen fra Lagmannsretten, der står det eksplisitt at Rune Øygards «historie» om å ha vært en omsorgs-person, en fars-figur for jenta ikke kan stemme med de fundne beviserne.

    Så din konklusjon om at juryen og retten konstaterer at begge lyver faller på si egen urimelighet, det er ikke ett eneste sted i dommen nevnt at jenta har løyet, ikke ett!

    Det er ingen som helst antydning til at retten ikke finner det bevist ut over enhver rimelig tvil at mange samleier har funnet sted, igjen les dommen, den er tilgjengelig på http://www.domstol.no/upload/ELAG/Internett/dommer/13-010608AST-ELAG-seksuell%20omgang%20%C2%A7%20196_2013%2005%2030.pdf

    • Tor Vidle Says:

      Jeg har egentlig satt en strek her – selve blogginnlegget er og litt utenfor det jeg pleier å bruke bloggen til. Jeg konstaterer dog at du har hele tiden vært skråsikker i at han er skyldig mens jeg sitter med en usikkerhet fordi verden er ikke A4 – og ting som kan virke opplagte for utenforstående behøver nødvendigvis ikke være det i virkeligheten. Og, selv juryer kan ta feil, det er historien full av eksempler på, så jeg godtar ikke uten videre at alle dommer er den eneste sannheten. Og at dommen ble oppsiktsvekkende mild kan og tyde på at juryen har vært splittet av sterke meninger og neppe enstemmig.

      Men jeg tror jeg stopper her nå med ordene om at antagelig er ikke dette slutten på denne saken.

      Tor

      • Tommy Zielinski Says:

        Du kan nok ikke utlede noe om juryens sikkerhet på dommen ut av straffens lengde.

        For det første fastsettes straffen av 3 fagdommere og 4 jurymedlemmer, og altså ikke av juryen alene.

        For det annet er ikke straffen oppsiktsvekkende mild.

        Den er tvert imot helt i tråd med rettspraksis på området.

        DET er til gjengjeld opsiktsvekkende.

  6. Tommy Zielinski Says:

    rettelse: ant sted 14 dager før hun ble 14 år.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: