Stjernenes sang..

Små smuler av something and broken memories of nesten glemte hybrider av love and små vers i øret – hverdagens tankemangfold som ikke deles med andre enn kråkefaen utenfor vinduet. Pelagonske businesskvinner med flakkende øyne og med stramt tilpassete modellklær og lange klakkende sexy støvletter stresser rundt med handlekorga – mon tro om det var dette de trodde livet skulle bli?

Livet i puddingskålen. Men uten ville jordbær, kun tamme feite underarter importert fra fjerne strøk. «Stopp nå litt med denne stressingen perfekte kvinne – se her skal du få en liter vaniljesaus dandert fra topp til tåspiss». Må flire litt av tanken mens jeg venter i køen – jøss da! Er hun tankelser? Hun smiler plutselig lurt til skaldegubben og har et glimt. Muligens var det bare at hun fant ut at han ikke var farlig likevel – kun litt villmarksvill på utsiden, kanskje han tross alt har slips hjemme? Hm.. med et grøss i ballehårene daler følelsen av en ukjent verden inn, en som ikke er min..

Forresten rødmet jeg litt da jeg ble naken, avkledd – da jeg ble avslørt, eller trodde hun leste tankene mine. En naturlig rødming, medfødt, ikke brannbil, men kledelig lett villrød. Tåpelig! Hvorfor skulle jeg av alle rødme bare fordi jeg ønsket å døpe et urbant kvinnfolk i vaniljesaus? Det er da den naturligste ting i verden! Eller er det ikke…? Jaja – Hardanger du vene og – et eller annet godt for sjela. Vaniljesaus hører naturlig hjemme i Hardanger. Da jeg var noen og tjue danderte jeg ei budeie fra Kinsarvik i vaniljesaus, og hun likte det! Hun lo og smilte – vel, jeg sølte litt på hånden til hun som serverte, men det går ut på det samme – ikke sant?!

Jeg liker ikke lenger når det står best før på maten – det er noe med de ordene som er.. et eller annet.

Våren har vært et frosthelvete, strålende sol hver dag – men kaldt. Uvanlig kaldt til Jæren å være. Jeg krever nå at vi og skal få noe av den globale oppvarmingen! Min neste kjerre skal bruke minst 2 liter pr kilometer! Forbannete dommedagsprofeter!

Du er så søt lille du
Du er så søt når du blir sinna
Du er så søt når du smiler
Du er så søt når drømmer

Du er så søt lille du
Du er så søt når du undrer
Du er så søt når du..

Arghh! Kutt ut! Jeg er ikke søt, jeg er tøffe Tor og en hardbarka gubbe!

On the other side – fiskegratengen er ikke som før, den før ble riktignok laget av mor. Jeg kan og lage en god fiskegrateng. Hvis jeg ville, men jeg vil ikke – kjøkkenhobby er ikke min greie, blir fort rastløs og kjefter på komfyren for at den er for treg og lite snakkesalig. My komfyr is taus..

Det var nesten natt, jeg satt i bilen ved en avkjøring på Hårr, her hvor Jærhavet vasker seg like opp i veien. Havet lå blankt og fredelig like til verdens ende – himmelen var vinterblå og stjernene speilte seg i vannflaten. Jeg satt med nedrullet vindu og følte havets ånde, havet lever selv når det sover. Milliarder av stjerner dekket taket og det hele var usigelig vakkert – universet ble levende som et storslagent eventyr. Jeg satt og drømte meg inn i en verden som er evig og uten grenser…«Hører du stjernenes sang…?» Jeg kvakk til, hvem sa det? Jeg frøs på ryggen, nakkehårene reiste seg. Nei, ingen var her, jeg var alene, men noen sa ordene, ikke nå, men for lenge lenge siden – og nå kom de som ut av ingenting.

«Hører du stjernenes sang…?« Underlig hvordan vår underbevissthet er skapt, underlig hvordan glemte ord og hendinger plutselig kommer frem igjen fra intet. Så var det aldri glemt likevel, det lå der bak til.. ja til noe bestemte at nå var tiden inne, nå – akkurat nå, og ikke om et minutt eller i går, akkurat nå, i dette sekund. Selv etter så mange år. Og nå husket jeg plutselig alt – alt jeg hadde glemt..

Vi hadde gått på samme skole, både barneskole og ungdomsskole. Hun – Anja, kom opprinnelig fra et land i østeuropa men vokste opp her på Jæren. Anja var ikke som de andre jentene – hver gang vi skrev en stil fikk hun toppkarakter og hun måtte lese stilen høyt. Den ene læreren kalte henne for skolens filosof, en annen sa at dessverre fantes det ikke høyere karakterer. Hun var like snill som de karakterene hun fikk, og de andre ungene følte nok at hun var litt for voksen for de. Men jeg likte henne veldig godt, vi var gode venner og jeg følte vi hadde mye felles i interesser og hvordan vi tenkte.

En vinterkveld som i dag med frost og klar himmel dro jeg hjem til Anja for å levere en bok hun ville låne. Faren åpnet og viste meg inn, jeg var godt kjent der fra før. «Anja sitter på berget Tor» sier han. «Berget» var en diger stein i den store hagen deres som de hadde laget et liten terrasse på. Jeg gikk ut og opp til Anja på berget, hun satt med et teppe over seg i en tresofa de hadde der. «Hei Tor» sier hun og smilte. Jeg satt meg ned ved siden av og hun delte teppet. Herfra kunne man se hele Jærhavet og himmelen som levde av alle stjernene. Selv om det er mørkt er det aldri så mørkt at man ikke ser, nei universet og den blå jærske nattehimmelen lyser opp. Et storslagent syn og vi begge satt tause og kikket på himmelen og havet.

«Hører du stjernenes sang…?» hvisker hun nesten, liksom for å ikke forstyrre. Jeg nikket bare rolig til svar – selv om jeg ikke hørte sangen forstod jeg hva hun mente. Stjernene var som små levende krystaller som klinget i kor lik titusen krystaller i hver sin snor gjør når berører svakt hverandre i brisen. Vi satt der lenge og snakket lavt om universets gåter og eventyraktige verden, ja så lenge at faren kom for å hente oss, han var redd vi frøs på oss både det ene og det andre.

Og nå kom det hele tilbake, her ved Hårr en sen og klar vinterkveld. Jeg smilte litt «Jo – jeg hører stjernenes sang Anja..» hvisket jeg for meg selv mens jeg kikket opp i himmelhavet..

2 kommentar to “Stjernenes sang..”

  1. Eldbjørg Fagerhaug Says:

    Tanta hilser : ))

    • Tor Vidle Says:

      Nei hei Tante, det var hyggelig å få besøk av deg🙂
      Du er minst like sjelden som meg selv etterhvert. Håper det går bra med deg og dine. Du er vel snart på vei til å flytte på hytta for sommeren?

      Legger ved en klem.

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: