No mainstream here..

Du går og går, hvor skal du? Hvor vil du?
Du går og går, du tenker, hva tenker du på?
Du går og går, du tenker, du kikker, hva kikker du etter? Hva leter du etter?
Hva skal du – hva vil du?
Du spør og du spør, hvorfor?
Hva venter du? Hvilke svar ønsker du..
Det er faen ikke lett.
Nei, det er ikke det; å vite, å svare, å være til, å tenke, å prøve og leve..
Å forstå.
Av seg selv – uten å spørre.
Å leve er… ja, du vet..

Jeg vil bli barn igjen, men kan ikke..

***

Løftet en stein på vidda. Det er et univers under hver stein, visste du det?
Et mikrounivers.
Det var en svært gammel stein med lav på. Gul og gråspettet lav.
Ingen hadde løftet den før.
Kanskje var det gull og under steinen, men jeg kikket på universet. Livet.
En gang fant jeg gullklump på vidda, men ga den bort neste dag.
Hun smilte så ekte, og pannekakene med krem og multer smakte som hennes smil.
Det var på en veikro oppi ingenmannsland jeg ga bort gullet.
Smilet var var gull verd.

Forsiktig la jeg ned den edle steinen igjen og håpet universet den dekket fikk igjen leve nesten til evigheten.
Til neste gang jeg nr to kom forbi og løftet den forsiktig opp.

***

Jeg vil bli 25 igjen, da er livet evig og skoene lette.
Tiden uten bekymringer og dype undringer uten svar.
Nei, forresten – jeg undret meg da og..
-Det har jeg alltid gjort, også når jeg var et barn med evig frihet.

***

«Du er så stille i dag Tor?» Spørrende mine, og så ser de på meg.
«Er jeg?»
Så begynner jeg å snakke, må jo snakke så de ikke spør.
Vær og vind, siste kalven, den med spettene langs ryggen
Nygrusen til n’Halvard, blomsterkjolen til na’Turid. Og katten, ja den ble operert forleden, katten til Ola Knatteskog.
Og kattugla, den bor i låven til n’Sindre. Mon tro om den har egg?
Nei, den tar ikke hønene dine, svarer jeg.
Den nye bilen til Kåre i Granlia – tenk han kjøpte bensinkjerre! Svarer noen forundret. Jo, men diesel er på vei ut, salget daler, sier jeg. De nikker, jo, bensinmotorene er nå like gjerrige og sterke som diesel.
Nikko har malt huset, hvitt – rødt er visst ut nå? Men løa er enda rød, så da så..?
Ja, det var en veldig god kake, jeg liker vaniljekrem i midten.
Nei, det er ikke et nytt slips. Jo, det er ikke så verst. Nei, du vet jeg hater slips.
Ørna svevde over huset ditt i går, så du det Arne? I tolvtiden, jeg spiste lunsj og kikket ut vinduet.
Har du rømme i lappene Anne? Det var det jeg trodde, de var gode.

Hm.. har jeg snakket nok nå? Så kanskje jeg kan dra videre i drømmen..

***

Det mørkner ute, ser speilbilde av meg selv i vinduet. Grå himmel, frosten slipper taket.
Kikker over skjermen – hodet ser ut til å sveve alene der ute med undrende øyne.
Lys etter lys tennes over Jæren.
Havet er grått. Ingen måne. Får håpe snøen holder seg fast i skyene.
Ansiktet der ute kikker inn, jeg kikker ut. Merkelig. Rart.
Nå klør det seg i håret, bustene står i alle retninger. Morsomt!
Håper ingen ser oss – meg, hehe..
Jeg må visst klippe meg igjen snart, bare snart, det er ikke viktig.
Jeg blir vel som far, og farfar, og oldefar – snau på midten og fyldig ved ørene?
Det er bare hår, ikke viktig.
Der landet det en kråke bak hodet – den er kullsvart nå i halvmørket.
Den landet i et plommetre med nakne fingre som peker mot himmelen.
Fargene viskes sakte ut – bare ansiktet lyser.
Nattens tanker starter på sin reise ut i verden..

***

Vårens ånd er følbar, duene leker yre i sin luftbalett – gå vinter! Du har tapt, dra tilbake til pokker i ishavet!
Årstidene er evige, de eier ingen.
Tankene leker seg til duftende varme lier på heia, vårlier.
Vårkyss er best, smaker best og varer lengst.
Akk var jeg der – i varm vårblomstrende eng..

***

Han sitter der med alvorlige øyne, smaker på sitt gull, er det fremdeles ekte?
Øynene raser nedover linjene, er saldoen vokst?
Kikker over sitt rike, futen får faen meg ikke mer nå!
Det er mitt! Mine kroner!

Det banker på døren, bestemt – han hører det på lyden, det er Tor.
Inn kommer villmannen, av seg selv. På ullsokker.
Tor! Hyggelig! Jeg skal fikse kaffen! Koke ny, den i kanna er for tam for n’Tor.
Pokker så dyre kaffebønnene har blitt, må jo spare vet du. Spare, spare!

Men Olav, blir du aldri ferdig med statusen? Telle, vurdere, veie, summere.
Eh.. du vet Tor, jeg må ha kontrollen..
Stakkars fange..
Hva mener du Tor? Fange..?
Olav, nå er det vår! Begynn å pusse på fiskeutstyret, gi faen i gullpussen!
Hm.. du sier noe der..

***

Toraderens toner leker seg i Søralia,
Noen nynner, kanskje en hes ravn, eller?
Elsa stopper, hva er dette? Kikker seg rundt.
Men tonene danser mellom tuer og einer og er vanskelige å finne opphavet til..
Tjooo-hei-hei? Elsa lokker på usynlig spillemann.
Tonene stopper brått – pokker og! Er det folk her?
Stille trekker toraderens eier seg bakover i terrenget og forsvinner uten en lyd.
Tjooo-hei-hei? Elsa lokker ned i lia..
Det får være grenser, tenker jeg.

***

Sitter på verdens topp, det er mange verdenstopper.
Nyter solnedgangen alene, den er best slik veldig ofte.
Vil ikke bli forstyrret av sitater fra VG eller aksjekurser – eller selvdigging av ny kjerre.
Kanskje er jeg en einstøing i visse situasjoner? Men det er uviktig å vite.
Det er grenser for hvor mye ulv man kan være.
Men jeg er ingen ekte ulv, heller et lam i ulveklær.
Ja..

Nytelse, det er så mangt, og subjektivt.
Noen nyter festbordets overflod, noen oppmerksomhetens sug.
Jeg nyter stillhetens tanker på en verdenstopp – eller ved havet.
Mennesker er så ulike, har ulike behov.
Å nye alene betyr ikke nødvendigvis ensomhet.
Ensomhetens jævelskap er ikke en nytelse.

Jeg har måttet være nok sosial i min tid,
så la meg få nyte litt uten andre plikter enn å leve meg inn i uendelighetens magiske verden.
La meg få være bare meg, alene.
Jeg trenger dosene, men kommer snart tilbake..

***

Verden er full av hissige mennesker med korte lunter.
«Hva faen er det du holder på med mann!?»
Jeg ble arg på idioten.
Skjelle ut en liten gutt for at han tar på bilen?
Herregud! Så jeg ble forbannet.
Så forbannet at jeg skrev med fingeren i støvet på bakruta hans.
«Her kjører en idiot» skrev jeg.

Og da, da ble idioten helt rød og dampen tøt ut av det lille hodet.
Stygge ord kom ut av den hissige munnen.
«Hold snavla enfoldige dust!» Han tidde.
«Det er for pokker bare en bil! Du ber den lille om unnskyldning nå, basta!»
Olmt blikk – men han mumlet en unnskyldning.
Så satte han seg inn i avguden og spant ut av parkeringsplassen.
-Med selvreklamen stående på bakvinduet..

Av og til må voksne tenke seg om før de klager på barns lek..

Noe helt og totalt annet (best fra 2:08):


.

.

.

.

.

.

.

.

.

«Helvete finnes!» han subbet oppgitt inn i bislaget med en pyton odør etter seg.
Jeg kikket over brillene og boka, men uten særlig sympati i øynene.
«Husk at jeg advarte deg Rune» svarte jeg rolig.
«Å sette dunken på skaren i nedoverbakke ovenfor deg er å be om et bad..»

Men, men, hva kan man forvente når en byas skal tømme utedassen?
Skjønt morsomt, men han kunne i det minste tatt av seg alle klærene ute – og badet i snøen før han kom inn..

***

No mainstream here – no, but it depends on you.
-what you are
-who you are
-how you read

It’s not like to be or not to be
-as long as you can read you are
-but what – that’s the question..

But no mainstream here..

7 kommentar to “No mainstream here..”

  1. Mormor Says:

    undrer. Mainstream???
    Ha en fin søndag🙂

    • Tor Vidle Says:

      Ja ikke rart du undrer Mormor, det er jo no mainstream, hehe..

      Håper alt er vel med deg🙂

      Tor

      • Mormor Says:

        Hutrer og fryser, men det er slik hver vinter. Så alt vel.
        Håper det samme med deg🙂
        Kanskje det er maistream å undre også???
        Ha en fin dag 🙂 Klem🙂

        • Tor Vidle Says:

          Å undre er berikende Mormor🙂
          Jeg fikk meg noen nye vintersko (eller støvletter eller hva de nå kalles, sko er ikke min greie) tidligere, de skulle være supre – noe de alltid sier, hehe. De har lang hals og saueskinn i overgangen for å stoppe trekk, og sannelig, de funker! Siden har jeg følt meg som en pingvin når jeg er ute, frosten biter ikke når føttene er varme – forøvrig føler jeg meg som en pingvin på ganglaget og med de nye herlighetene, har ikke helt gått de inn eller funnet rette rytmen, de er egentlig noen merkelige sko som går på sin egen måte, hehe.

          Klem tilbake og ha en fin kveld..

          Tor

          • Mormor Says:

            Fryser man på hodet eller bena fryser man over alt .
            Om man finner varme støvler, får man heller leke pingvin. 🙂
            klem🙂

  2. Lise L Says:

    Ja… en fornøyelse å lese Jærskalden… som alltid..
    Håper det er bra med deg…

    Lise L.

    • Tor Vidle Says:

      Takk Lise🙂
      Det går opp og ned her, men en blir på en merkelig måte vant med det og ser det ut til. Kanskje like greit..
      Håper du finner noen smil hos deg i hverdagen..

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: