En dag..

Myke og varme farger som omfavner og fyller en frossen sjel med liv.
Myke kyss som elsker og tar deg til himmelen.
Myke hender som kjærlig stryker håret og hver millimeter hud.
Myke lepper hvisker i øret ord du lengtet etter.
Myke øyne som forteller alt du ventet på.

-Åh så uendelig lenge du har ventet..

«The Soft Feeling of Sweetness»

***

Jeg – jeg aner ikke hvem jeg er, jo – jeg vet hvem jeg er, men ikke hvem jeg er sett fra utsiden og inn.

***

Hun stod der og ertet, laget trutmunn på andre siden av elva. Yndig og småfrekk på samme tid. «Kom da vel» lokket hun. Det var da som pokker, hun vet jeg ikke kan svømme og jeg har ikke tenkt å krype over på bunnen! «Nesj – jeg fisker og er ikke på badetur! Dessuten sier mor at jeg må passe meg for lokkedamer!» Hun lo, jeg humret litt og fortsatte å fiske. «Jeg kan komme over» kom det fra trutmunnen. «Nei! Hold deg unna elva, du skremmer laksen!» Maken til styr? Kan hun ikke dra hjem igjen og la meg få fiske i fred! Hm.. synd jeg ikke kan svømme..

***

Kyssene som aldri kom, de ble lovet men posten sviktet – eller noe sånt..

***

Det var så mange sommerfugler det året – hele sommeren lang flakset de vakre rundt i alle farger. Sola tok bo og varmet hver dag hele sommeren, en lykkesommer. Jeg ble en sommerfugl jeg og til slutt – en som svevet glad og lykkelig som nyfødt. Noen tok vare på meg med ømhet og kjærlighet, så jeg lot vingene fly i sommernettene og smilte hvert sekund. Jeg var en lykkelig sommerfugl. Men en dag og uten forvarsel, ble plutselig vingene mine satt i brann og jeg falt til jorden. Jeg kunne ikke fly mer – det ble mørkt og kaldt og regnet spiste sommeren min. Sjelen gråt såre tårer.

Hvorfor brant vingene mine av? Fløy jeg for nært solen? Eller ble de satt i brann bevisst? Kanskje var det min egen feil? Kanskje ikke..

Etterpå forsvant alle sommerfuglene og varmen. Det ble kaldt som nå – kunne like gjerne vært snø og is som nå. Hvorfor ble det slik? Hvordan kan noen elske en sommerfugl den ene dagen for så å kaste den i bakken neste dag og dynke den i isvann? Var gleden så kortvarig?

Kanskje den glade og lykkelige sommerfuglen var begynt å bli litt slitt i kantene og fargen falmet – kanskje den ikke var så spennende lenger da. Kanskje det ikke var bruk for den lenger, kanskje den ikke ga samme gleden lenger – og kanskje nye friske sommerfugler ble mer interessante. Så kanskje det ble enkelt å kaste den ned fra lykkeland – den hadde jo gjort sin jobb.

Eller kanskje ingen av delene – at det hele var bare en drøm..

Men håpet lever enda, og den venter på en ny sommer. En ny sommer hvor den kan spre sine vinger og sin glede og kjærlighet – og på nytt stige opp på blanke fargegilde vinger og være lykkelig igjen.

Nå er den en møll bak en fasade, men den venter på lykkesommeren igjen så den kan bli hva den er bak skallet – en glad sommerfugl..

***

Sparker i fjellgrusen, er det gull der? Rusler videre over morener med lette skritt. I det fjerne lyser målet, gamle seteren med vannet nedenfor – der er det gull. Gull som svømmer og har små vakre røde prikker. Gull som smaker himmelsk. Ekte gull.

***

Blå øyne, brune øyne, grønne øyne – smaragder med følelser.
Noen kalde, noen varme, noen ubestemmelige – men du kan ta feil.
Noen såre, noen glade, noen sinte – men det kan være tilsynelatende.
Noen grunne, noen dype, noen fjerne – men har du virkelig sett etter?
En verden av levende edelsteiner – og to av de er dine..

***

Anne Sofie gråt sjelen tom i sorg, den døde smertefull – jeg rakk ikke frem før det var for sent. Det er enda sårt 25 år etterpå men enda er jeg forbanna på de som kunne rukket frem i tide og reddet henne – de gjemte seg som feige mus.

***

 Lause og faste kvad i samenheng.

«Kem står på Høgasteidn og speidar?» «D’ e berre n’Tor.»
«Kem tuslar rundt i lyngheiå?» «D’ e berre n’Tor.»
«Kem flaksar med armane?» «D’ e berre n’Tor.»
«Kem sitt der ordlause og fjerne?» «D’ e berre n’Tor.»
«Kem tegnar i sanden?» «D’ e berre n’Tor.»
«Kem sprell i epletreet?» «D’ e berre n’Tor.»
«Kem e det så skjelle ud ordføraren?» «D’ e berre n’Tor.»
«Kem he parkera i bedet?» «D’ e berre n’Tor.»
«Kem e Tor?» «D’ e berre n’Tor.»
«Kem e du?» «Eg e berre n’Tor.»
«Kem sa du?»
«n’Tor»
«Sikkert?»
«Jadå»
«Men, du ser då ikkje d’spor rar ud?»
«Takk – men eg e någe vidle då»
«Kem seie d?»
«Eg»

«Eg syns du ser helle tamme ud eg»
«Jodå, nå så»
«Ka meine du nå?»
«Eg berre undrar på om eg ska nappa i flettå di»
«Haha! Du e visst litt rar ligavel du!»
«Ja, ikkje sant?»
«Men nå må eg gå, så ha det bra du»
«Tor, du gløymde någe..»
«Gjorde eg?»
«Ja, du nappa ikkje i flettå»
«Nei – men du ser eg he og store karakterstyrka..»
«Men du får lov..»
«Ok, då så, eg må kanskje vera høflige så då..»
«Tor! Kan du slutta å tulle nå og helle se te å dra i flettå mi!»
«Ok Marianne, ok, hehe..»

«Pokker! – nå kom eg ud av manuset, ka sia va me på Marianne? Di skyld, di fristefletta!»
«Tullekopp! Du e ekte rare du Tor! Ka ska du med den sakså?»
«Eg ska berre ha ein slump av flettå di..»
«Tor! – Jaggu klypte du! Berre vent du!»
«Kor blei han av?»
«Tor has left the building»
«Arild? va det deg i høgtalaren?
«Nei, d’ va berre n’Tor Marianne»
«Åh! Den luringen! Haha!»

-The End Of Act 3 Scene T-

***

Med slips og kvinnelist skal du formes – men ikke ditt slips og din list. Menn med slips og damer med listighet sitter rundt bord og leker seriøse. De bestemmer, mener de. De skal forme deg og ditt liv – måtte de kveles av slipsknuter og selvutslettende list. Evig skal eies indviduell frihet – og ikke det tapte..

***

Så går du der lille menneske og undrer deg på hvorfor.
Hvorfor du går der alene og undrer deg om hva du får ut av det – livet.
Hvorfor du ble skapt.
Hvorfor du er her.
Hvorfor?

Jo, lille menneske, jo – for å elske og bli elsket.
For å elske livet, alt kommer når du blir elsket.
Alle svarene.
Meningen.

Men, sier du lille menneske. Jeg går jo her og undrer meg?
Ja. Jeg ser det.
Men, du er ikke alene lille menneske.
Ikke alene om å gå her og undre deg.

Men lov meg en ting lille menneske; aldri mist håpet.
En vakker dag vil du våkne og vite svarene.
Husk det lille menneske.
En dag vil du og våkne i paradis..

6 kommentar to “En dag..”

  1. Annaps Says:

    Det å elske å bli elsket…er meningen med livet. Akkurat der er du inne på noe vesentlig.Ønsker deg en fin jul og et godt nyttår. Stor juleklem fra Annaps

    • Tor Vidle Says:

      Ja, essensen av å leve lykkelig Annaps. Men dessverre følger det ikke med en garanti om at så vil skje når vi blir født.
      Håper du får en god og varm jul og et lykkelig nytt år ønskes deg med en klem🙂

      Tor

  2. Mormor Says:

    Livet gir ingen garantier og det er vel like greit.
    En jul som blir det du ønsker for den., skulle jeg gjerne gitt.
    Men jeg får nok nøye meg med Gledelig og vakker jul :9
    Og siden det er jul – en mormorklem🙂

  3. m-l Says:

    Med ønske om alt godt i det nye året!🙂

    • Tor Vidle Says:

      Det var en sjelden gjest, men koselig å få et livstegn fra deg ml🙂

      Mange takk for ønsket, og sender et likt tilbake – håper alt er bra med deg.

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: