Du glitrende riskrem..

Det er i julemåneden, med glitrende milde – du skjønne og pakker og pinnekjøtt med stas. Og snart kommer nissen kjørende i sin SUV med konvolutter med gryn i til ungdommer og massive pakker til de små med bytterett og angrefrist. Alle musene danser rundt plastikktreet før de går i fella og katten tenner røkelse og sniffer myrra bak einerbærbusken fra Planteland. På låven er det fullt med rot etter siste fjosdans og nissefar spiser i skjul julegrøten fra Fjordland.

Valgets kvaler mellom 21 utgaver pålegg med sylteagurk, sterk sennep og rødbeter. Kaker i fasonger og bokser, kaker brune og hvite, kaker med melis og øyne, kaker i vers og moll, kaker, kaker! Give me a julekake now! Engler daler ned på kjøkkenet for å spise seg fete, i mens vanner husfar julebusken og drikker rød sint brus med pynta sugerør og nynner taktfast – HooHoo! Nå er det jul igjen og alle kjerringene pumper deig på kjøkkenbenken!

Joda – nok en jul er i sikte. Jeg har da pyntet noe allerede – nysnøen fristet til det, aldri blir julelysene vakrere enn når de får speile seg i ferske snøkrystaller. I natt var det minus 12 og mørk koboltblå himmel med isgrønn tone og stjerner. Men i havhorisonten svermet rødrosa feer på kantskyer like til midnatt før de la seg. Et fargesprakende eventyr av de store og noe vi trengte her på flatelandet etter et vasstrukkent halvt år hvor ingen har sett himmelen.

Julen er et avbrekk fra lange hverdager i mørketiden. Men for meg er den og et skille, et viktig skille. Sammen med nyttårsdagen markerer den at nå går det rette veien på kalenderen. Det kjekkeste med selve julen er å se barn som er ekstatisk glade når nissen og pakkene kommer. Ikke noe slår barneøyne som er så ekte glade som bare barneøyne kan være. I julen er det barn som skal ha førsteplassen, vi voksne skal bare være hjelpende statister. Og det varmer nok bare med å se på de glade småtrollene – og la de få ha nissetroen så lenge de klarer.

Jeg husker selv veldig godt barnejulen – sitringen og gleden. Og alle de voksne som samtlige var smilende og glade, og selv fikk jeg med velsignelse være ekstra vill i juletiden – forsåvidt fikk jeg det hele året og. Forresten var jeg ikke så vill, mer snill, sier de. Villsnill kanskje, men 100% meg selv – det er noe alle barn bør få være den korte tiden de er barn. Jeg tror det er svært viktig at mennesker kan vokse opp og se tilbake på en glad barndom – jeg vokser enda. Som menneske – høyden krymper kanskje med årene, men trøsten er at de du vokste opp med krymper og, haha!

Det vanskeligste med julen er spørsmålene om hva jeg vil ha – altså i pakkene. Hva jeg ønsker meg. I dag hvor alt kan kjøpes og nesten sagt: er allerede kjøpt, er det ikke like enkelt. Jeg vil helst ha noe personlige, noe som er selvlaget – problemet er bare at ingen snart lager noe selv lenger. Men det er alltid første svaret – og kjapt må jeg gå over på neste fordi alt kjøpes i dag, og ikke lages hjemme. «En bok» svarer jeg da. Joda, men hvilken bok? Tja – der stopper det fordi jeg har et hav av bøker allerede, ja et skillig hav fra gulv til tak. For å slippe fadesen jeg gjorde forrige år da jeg sa at «det er det samme, du finner sikkert noe» – og jeg endte opp med en totalt uinteressant stabel med samtidsromaner og bøker fra kjendiser og politikere som skulle tjene seg fete til jul, hopper jeg raskt over på neste: «Tja, t-skjorter og stillongser, sokker? Alt i medium så det må vel være greit?» Er ikke det godt nok så: «Nei – aner ikke, men du finner sikkert på noe, en overraskelse..?»

Men i disse tider strander det ofte når ingen har en liste, overraskelser er blitt skremmende å klare – tenk hvis det ikke var det han ønsket seg?! Skrekk og gru! Og noen ganger føler jeg meg som en enslig sak som ikke har en lang plukkliste å levere ut, alle andre fra stort til smått ser ut til å ha lange lister, ja noen sågar med varenummer i mange siffer. Jeg skal dog innrømme at de listene gjør det litt enklere og kjappere å fylle kjerra med pakker.. Men lister vil aldri komme fra meg, jeg vil helst ikke vite hva jeg får fra noen i det hele tatt.

Jeg har allerede prøvekjørt pinnekjøttet og riskremen – kokte en 20 liters gryte forrige helg som det er levd høyt på siden – det var perfekt. I år skal jeg ikke være hjemme på selve pakkedagen, så da mener jeg tjuvsmakingen er helt legal. Må da for pokker få satt inn kåken med duft av pinnekjøtt!

Noen reiser til palmer og halvkald sand i julen, jeg tror aldri at jeg blir med der i den høytiden. Men nå er det nå blitt slik at enkelte reiser til syden nesten hver helg, som andre reiser til hytta har de gjerne sin egen lille kåk der nede. Før var tonen at det var jo så billig der nede, så da kunne de med god samvittighet kjøpe klippekort på flyet. Nå er det flere og flere som klager på at det er blitt så dyrt. Mulig enkelte av oss er blitt for bortskjemte etterhvert. Og arvehyttene selges ganske kjapt i dag – det er visst blitt så dyrt og tidkrevende å ha hytta alene når ikke far og mor eller bestefar og bestemor sørger for dekket bord og vedlikehold. Hyttejul kan ihvertfall anbefales, og særlig for de som har fjellhytte.

Julen er koselig den, men jo eldre jeg blir jo mer lengter jeg til 1. januar. Når blikket kan langsomt gli over jærlandskapet og vite at nå går det mot vår og lyse varme dager. Og i januar letes vårtegnene frem – de er som små skattekister som bare venter på å bli oppdaget. Så egentlig får jeg alle pakkene jeg ønsker meg i januar..

8 kommentar to “Du glitrende riskrem..”

  1. Mormor Says:

    Unnskyld min frekkhet, men denne vil jeg ha (vil ha er visst det man alltid sier i stedet for å be pent, lærte jeg de siste dagene). Men jeg kan be pent også: FÅ? pretti, pliiiis :_)

  2. birgittefrostholm Says:

    Jeg klapper i mine små hænder, bravo😉 God jul til dig🙂

  3. EGEDENNE Says:

    Herlig!

    Og alle høytider er forresten oppskrytt til det usaklige.. Alt dreier seg egentlig bare om penger. Da takker jeg ja til en alene jul med min mann på stranda i Las Palmas! ( emigrert nordmann..😉 )

    God jul!

    • Tor Vidle Says:

      Takk Egedenne🙂
      Jo. julen er blitt nær en farse og orgie i å dra visakortet. Julen her i landet er erkekommersiell og overtatt av handelsstanden – men kanskje er det en av prisene vi må betale for vår velstand. Selv savner jeg den gamle gode jula, den som var før vi ble verdensmestere i rikdom og alt annet. Nå stresser bare de fleste, og den ekte kosen forsvinner i stresset.

      Håper du får en flott og koselig jul der nede🙂

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: