En dag for sjela..

Det var den uka i mai hvor tropeværet var på besøk. Bilen ble lastet med fisketur i sikte og på vei mot heia det bar i feriefarget kortbukse og t-skjorte. Forskjellen fra sist jeg var der oppe når truger manglet og makken frøs i hjel var enorm. Måleren i kjerra viste 30 plussgrader og vindpust måtte en speide etter. Men at våren på heia hadde vært kald og våt var det ingen tvil om, vannet lå der breddefullt som om det skulle være tidlig mars. Bjørkene lyste friske og irrgrønne, men vegetasjonen på bakken bar enda mange steder fargen den hadde rett etter vinterslutt.

Denne bjørka skulle normalt i mai vært langt oppe på land.

Jeg rigget meg til og tenkte at i dag blir det en vakker nytelsesdag uten fisk, vannet lå speilblankt og få vak var å se. I liene hørtes gjøkens ko-ko og sauers bjelleklang, noe som alltid gir meg en varm følelse i sjela. Kjære gode minner som plutselig blir levende igjen og verden blir uendelig varm og vakker – borte er mørke skyer og stress fra menneskeverdens alvor. Hvordan har vi stelt oss til vi mennesker? Er det verd alt – dette jaget vi får innover oss i voksen alder. Et jag som i hovedsak er med materialistiske undertoner. Egentlig spør jeg meg selv, jeg er og forsåvidt en av materialistene, et paradoks kanskje..

Nyter heikaffe og setter ut noen stenger med makk på mens jeg slapper av og lar livet omfavne meg. Etter en stund tar jeg med en stang og rusler nedover utløpsbekken for å se om det er liv der.

Og sannelig, i sollyset ser jeg aurene komme jagende og sloss om makken nesten hvor som helst jeg prøver. Underlig for disse burde nå vært tilbake i vannet for å fete seg opp igjen etter høstens gyting – de fleste er nemlig lange og tynne. Svært lange og burde veid både 1 og 2 kilo – men veier nesten ikke mer enn den ekstra lange wienerpølsa med et grotesk stort hode de nå ligner på. Jeg slipper de alle ut igjen, de er ikke noe å slenge på panna. Får heller ta de når de har spist seg fete i vannet igjen senere på sommeren. Men de lange slanke storhodete slukhalsene på bekken nå i mai sier meg at våren har vært kald her oppe.

Tilbake ved vannet og jeg ser det napper i den ene stanga, utrolig nok biter det selv i denne bakerovnen. Opp kommer en halvstor tass som dunkes i knollen og havner i kjølebagen. Mens jeg venter på neste kikker jeg rundt på kjente fjelltopper. Lokalt har ofte enkelte topper navn man ikke finner på kartet – som f.eks personnavn «Jensanuten» og «Andersknausen» – den siste skulle etter datidens mening ligne på en viss Anders i profil. Noen steder er det lokale navn på selv steiner og urer, «Daumannsura» sier sitt. Et mer morsomt tilfelle er «Alma Sofie Tjenstepige» eller «Alma’s bryst» som jeg bestemte meg for å ta et bilde av på vei hjem. Om navnet stemmer har jeg bare en utgammel gubbe sine ord som vitne, men man trenger ikke ha særlig fantasi når en ser den litt uvanlige formen på toppen. Men etterhvert dør dessverre mange slike lokale navn ut av folkeminnet, det er synd at den arven mistes.

«Alma’s bryst»

Tiden går raskt når en har det godt – og en etter en kommer aurene fjellfriske på land med fuglesang til som prikken over den lille bokstaven. I mellom nappene nyter jeg både livet og medbrakt niste i halvnaken tilstand. varmen dirrer mellom fjellene og himmelen får etterhvert et svakt disig slør av stigende damp fra vann og fuktige marker. Solkremen er som vanlig glemt hjemme og etter hele dagen med solen rett i mot begynner det å merkes – blir nok både flassing og rødskinn en stund fremover, men hvem bryr seg? Tross alt er jeg jo en villmann og da passer det ikke med solkrem vel? Pytt og panne. På slutten tømmer jeg alle aurene ut av kjølebagen, de må renses og jeg har tenkt å kjøre innom mor med noen. Hun elsker steikt aure i rømme – som meg..

Etter å ha takket for meg og pakket inn i bilen igjen, bestemmer jeg for å ta en omvei hjem, det er en såpass varm og nydelig kveld at jeg vil benytte sjansen til å ta noe bilder langs omveien. Men magen mener den vil ha mer bensin, og det med en gang takk! Dermed stopper jeg ved en veikro for trailere og skynder meg inn i enda like lettkledd tilstand og dynket i fiskeparfyme. Det er i følge måleren fremdeles samme tempen, helt fantastisk. Kameraet dingler over skulderen, vil ta noen bilder ute mens maten blir klar. En grovvokst trailertype med 5. fases ølmage står foran meg, han bestiller for minst fem stykker, men uten at jeg ser de andre fire noen steder.

Så er det min tur, men da stopper det – noe i hjernen kobles inn og dominerer. Fremfor meg står en søt ung dame med verdens snilleste øyne og lengste flette. Det yndige vesenet har en budeielignede påkledning som gjør bildet komplett. Men, det er ikke de delene av henne som får hjernen til å glemme maten – nei frem dukker et sterkt minne fra lenge siden i en av de bortgjemte dalene her oppe. Foran meg står nå den samme unge damen på noen og tjue som jeg spleiset bambustanga til der ved tjernet. Hun var datteren til bonden – eller mer korrekt, det må helt klart være hennes datter for noe så likt er det umulig å få til uten å trylle. Senere fisket vi sammen flere ganger og hun var helt vill når hun fikk fisk og jublet høyt.

Hun ser på meg med morens øyne og lurer nok på hvilken original som står foran henne, han må om ikke annet være tunghørt. Jeg våkner av minnesjokket da hun med moren stemme for sikkert 4. gang spør meg vennlig om hva jeg vil bestille. «Eh.. (jeg har helt glemt hva retter kalles, eller hva de er der jeg i tankene spleiser fiskstanga til moren) jeg tar det som er raskest å lage, magen tar samme hva det er..» Hun ser undrende på meg og smiler morens smil, så kommer hun med noen forslag. «Ja takk, det er greit!» svarer jeg og smiler tilbake. Hun ser på meg og lurer på hvilken rett jeg sa ja til? «Eh.. den første du nevnte» skynder jeg meg å tilføye. Huff, stakkars, hun må tro jeg er helt på jordet.

Jeg går ut og setter meg på en av benkene, hun skulle komme ut med maten når den var ferdig. Prøver å sortere tankene og komme tilbake til nåtiden, men det er et utrolig sammentreff, og hun er en tro kopi av moren så det er ikke rart hjernen reagerte spontant. Mens hun trykket bestillingen inn i kassen oppdaget jeg at hun hadde et navneskilt på brystet – der var etternavnet det rette, og det ene av de to fornavnene morens. Så jeg tok ikke feil nei. Moren var en ivrig fisker og første gangen jeg traff henne satt hun fortvilet på en stein ved tjernet som tilhørte gården deres med fiskestanga brukket i toppen. Jeg har alltid tape med meg og sterk snelletråd i fiskevesken så dermed klarte jeg spleise sammen stanga hennes, noe hun ble svært glad for. Merkelig hvordan hjernen på et øyeblikk kan hente frem noe som man trodde var glemt?

Etter 1o minutter kommer hun ut med maten og jeg ser at selv i helfigur og ganglag er det som å se moren igjen. Hun smiler og så sier hun: «Jeg vet ikke om det stemmer at du sa at du ikke ville ha saus på?» «Åh, sa jeg det? Beklager, tankene mine var nok et helt annet sted – er det mulig å få saus på likevel?» «Ja, bare et øyeblikk så skal jeg hente sausen!» «Tusen takk, det er snillt av deg..»

Kameraet ligger på benken – skal jeg spørre om å få ta et bilde av henne, som minne – det er jo som om bildet var av moren. Nei, det blir feil av meg. Hun kommer ut igjen med saus, jeg takker – men så sier jeg: «Hils moren din fra han som spleiset fiskestanga hennes..» Hun stopper og ser spørrende på meg. «Kjenner du mamma?» Jeg angrer litt på at jeg sa det. Vet ikke hvorfor jeg sa det. «Eh.. det er lenge siden og en lang historie – du er utrolig lik din mor så jeg kvakk litt til da jeg så deg» Hun ler litt, og svarer: «De sier det alle som kjente mamma da hun var på min alder og at jeg og mamma er som tvillinger.» «Er alt bra med moren din?» «Å ja, hun har overtatt gården nylig og driver den.» «Fisker hun enda?» «Mamma er helt fiskegal!» Jeg ler godt.  «Hvordan er det med faren til din mor?» «Jo han styrer på som alltid til tross for alderen, kan ikke sitte i ro et minutt!» «Hehe, da er han lik som da jeg fisket i tjernet hans, det var godt å høre. Hils han og fra meg.» «Det skal jeg gjøre» sier hun og smiler «men hva heter du?» «Det holder med å nevne at jeg fikset stanga til moren din, da vet de begge hvem jeg er.»

Men så måtte hun gå, noen ropte på henne. Da jeg var ferdig med å spise gikk jeg inn med den tomme tallerkenen og bestikket. Hun stod travelt opptatt med en ny kunde, men hun kikket på meg og det virket som om hun ville spøre om noe mer og ville at jeg skulle vente litt. Men jeg bare smilte tilbake og takket for maten med at det smakte godt. Så gikk jeg ut til bilen, men da jeg kikket inn en siste gang så jeg hun strakk på halsen for å se etter meg.  Sannelig, verden er ikke stor alltid – og full av tilfeldigheter og overraskelser som kan målbinde selv en herdet skaldegubbe som trodde han hadde opplevet det meste etterhvert..

Et sted langs veien lyser tre vakre rødtopper i det lave kveldslyset, jeg stopper og foreviger trillingene. Man kan ikke kjøre forbi noe så vakkert uten å hilse på?

Den allerede lange omveien hjem blir enda lengre, det er så mye å beundre alle steder. Og i varmt kveldslys er det heller ikke vanskelig å forstå hvor utrolig vakkert land vi bor i. En kveld som denne skulle jeg nesten ønske varte evig.

Men plutselig husker jeg på at jeg skulle innom mor med fisk – og helst før hun legger seg. Ringer for å si at jeg er på vei nedover. Hun har ventet på meg, og har kaffe og kaker klar. Godt noen ganger å ha en mor som ikke legger seg før midnatt i lyse forsommernetter. Jeg legger inn femte gir for første gang siden jeg forlot fiskevannet..

7 kommentar to “En dag for sjela..”

  1. Tante Farmor Says:

    Åh, tenk om mora var ledig da Tor?😉
    Du kunne jo ha tatt na med på fisketur…..
    Aldri for seint vet du!

    *Klem*

    • Tor Vidle Says:

      Nei, det hadde nok ikke gått av ymse årsaker Tante Farmor (ellers var vi kun ordinære fiskekompiser, det er jo noe som er kjønns-og aldersuavhengig), men litt uvirkelig å se hvor utrolig lik datteren var.

      Klem tilbake..

      Tor

  2. Mormor Says:

    Jeg fikk vann i munnen av fisken din og tenkte meg tilbake til den tiden man fisket med babusstang og gjorde kollbøtte når det var fisk i enden.
    Gjør nesten kollbøtte når jeg er så heldig med fisken nå også, men det er visst ikke helt «comme il faut» ifølge yngre generasjoner. Den yngste synes bare det er morsomt.
    Nå fikk jeg fjell-lengt også. Kveldssol over nuter og skog.
    Takk for et hyggelig og minnebringende innlegg🙂
    Skitt fiske🙂

    • Tor Vidle Says:

      Jeg startet som barn med å fiske med bambusstang, og fortsatte med det ganske lenge. Det var noe eget koselig med bambusstengene som hang på hytteveggen på fjellet. Jeg tror alle hyttene den gangen hadde bambusstenger på veggen, og en hjemmesnekret flatbunnet trepram liggende ved vannet. Og den roen og sjelefreden man fikk om sommerkvelden når stille vidunderlige rotak lot prammen gli over vannflaten er ubetalelig.

      Om det i dag er bare minner så er jeg utrolig glad for å ha fått de med meg i glade ubekymrete barneår, de årene setter enda preg på hvem jeg egentlig er der inne, når jeg er naken..

      Ha en god sommer..

      Tor

  3. Eldbjørg Fagerhaug Says:

    Hei Tor : ))
    Lenge siden nå. Har tenkt mye på deg de siste dagene … du har jo snart bursdag og jeg ville jo sende deg en hilsen : ))
    Alt bra med Tanta : ))

    • Tor Vidle Says:

      Der var tante og, det var veldig koselig å se livstegn fra deg igjen🙂

      Du husket på at juli var måneden nå igjen? hehe. Takk skal du ha, der er du tusen ganger bedre enn meg som knapt husker min egen dag.

      Godt å høre at alt er bra med deg, regner med at du er på hytta nå. Håper du får en god og varm hyttesommer🙂

      Tor

  4. mirapisani Says:

    🙂 Når jeg ser elver og fjellvann kjenner jeg den klare crispy luften. Og jeg begynner å klø. Myggstikk!
    Ha en flott søndag «Budeiemagneten».😀


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: