Balsamerte sannheter..

«Jeg er bare meg selv» – hvor ofte hører vi ikke det utsagnet? Men, hvor ofte er det den eneste sannheten? Hvor mange lever hele sitt liv som i et evig maskeradeball? Tesen om maskeradetilværelse ble fremmet av ei som jobbet hos meg etter at ekteskapet sprakk og sannheten kom frem. I nær 15 år hadde de begge lurt alle ved å ta på seg de rette maskene i enhver setting og sannheten fikk bombeformat som sjokket langt inn i røttene til mange. Hva er det slags samfunn vi har skapt når konsekvensene blir at mange mennesker ikke kan eller våger å være seg selv uten angst for straffen for å ikke følge det vedtatte eller andres forventninger?

Eller er det heller vi selv som er redde for å ikke bli akseptert, likt av flest mulig? Men i såfall: hvorfor må man for enhver pris bli likt av flest mulig? Noen vil sikkert ta frem selvbildet og bruke det argumentet. Men hva skjer med selvbildet når man må balsamere seg selv og ta på tilpassete masker? Og i dag hvor vi lever i sosialiseringens høytid vil garantert enda flere tilpasse seg omgivelsene for å bli likt – for å bli akseptert. Min personlige oppfatning av massesosialiseringssuggesjonen er at den nærmer seg hysteriske nivåer som ikke har naturlig fotfeste i menneskesjela og dermed vil kunne skape mistrivsel hos mange. Og slettes ikke bygge selvbilder..

Hva den eneste sannheten om en selv er vil svært ofte forbli en hemmelighet som kun en selv eier. Hvem man egentlig er som menneske. Samfunnet legger gnagende og effektive press på oss alle om å bli «normaliserte» – bli like hverandre alt etter samfunnets normer og livsverdier. Etikettens prat om mangfold i dag er stort sett linket til etniske grupper og ikke enkeltindividet. Men så glemmes det veldig enkelt å inkludere individmangfoldet. Joda, av og til snakkes det fint om enkeltindividet fra politisk hold, men det er i de aller fleste tilfeller kun et spill for galleriet og ingen håndfaste byggesteiner.

Jeg innrømmer enkelt at noen ganger tar jeg og på meg en maske som ikke er meg 100%, ikke ofte, men det skjer. For min del tar jeg ikke på meg masker for å bli akseptert eller av eget hensyn, nei når det skjer er det av hensyn til andre – kanskje særlig hvis de er i sårbare situasjoner. Og antagelig er det mange som gjør det samme, men samtidig tror jeg ikke at det er hovedårsaken til den utbredte maskebruken i samfunnet vårt.

Noen vil sikkert mene at de er mer sårbare uten maskene, kanskje det i enkeltstående tilfeller, men neppe i helhetens regnskap – og man blir ikke mindre sårbar om masken faller av på feil tidspunkt eller sted. Og noen bærer masker som er usynlige for enkelte av oss. Og mange glemmer at deres øyne kan si mer enn deres ord – forteller en annen sannhet. Flere enn vi tror ville nok heller kledd seg kroppslig naken enn tatt av masken dersom det var et valg de måtte ta. Har vi glemt den befriende følelsen i sjela vi hadde som barn da vi var bare oss selv? Og aldri ble vi så godt likt av så mange som da vi var barn..

Skal man adressere skyld må blekkets bokstaver forme det voksne samfunnet. I teoretisk sum er det en helhet av oss alle – i praksis er det ikke alltid slik. Heller tvert om. Men man skal være rimelig tøff i dag for å gå mot samfunnet – her ment nærsamfunnet, ens egne omgivelser som f.eks venner og familie. Forresten er det feil å kalle det «å gå i mot» i de aller fleste tilfeller – man går ikke mot noe eller noen fordi om man legger maskene i kista – man blir bare seg selv.. Men, man behøver ikke være så tøff som mange tenker at de ikke er.

Når bunnlinjen skal skrives er vi alle i samme båt – vi er alene og et unikt enkeltindivid. Om man er i forhold eller singel har normalt ingen relevans for hva som er den nakne ubalsamerte sannheten om en selv. Man utsletter ikke automatisk seg selv om man går inn i et forhold og blir en helt annen personlighet. Men tar man ofte på seg masker som gir andre inntrykk enn uten fordi man er i et forhold vil det kunne skape alvorlig mistrivsel for den nakne sjela og undergrave hvem man egentlig er – eller var.. Kanskje unnskylder man selvutslettelsen med ønsket om en trygghet, men prisen kan til slutt gjøre at sjelen går konkurs..

 

 

 

 

 

5 kommentar to “Balsamerte sannheter..”

  1. lisel Says:

    Tor…….

    Jeg tror det er veldig mange som lever i et evig «maskeradeball».. Fasaden skal holdes.. dette er vel om du er i et forhold eller singel. Mange fremstår som den perfekte… lever harmonisk… men bak masken, bak fasaden.. er det helt andre ting som viser seg… «hemmeligheten»… den som bare du kjenner..

    Det var godt skrevet… 🙂

    Lise L.

    • Tor Vidle Says:

      Det er nok riktig Lise, men årsakene er ikke alltid enkle å forstå. Noen gjør det bevisst av egne grunner/interesser, andre kan føle seg presset til å kle på seg en maske – og her finnes nok de fleste som har lengst avstand til seg selv.

      Kanskje overdriver vi troen på forventningene fra andre, kanskje ikke – det er uansett tegn på et samfunn med mindre toleranse enn det burde hatt.

      Tor

  2. Mormor Says:

    Men er man bare én, hel udelt og den samme tvers igjennom?

  3. mirapisani Says:

    Så utrolig godt sagt; … massesosialiseringssuggesjonen … Jeg tror veldig mange ville fått det mye bedre hvis flere fikk øye på at og når dette begrepet blir brukt veldig heftig Tor. Det er beint ut skremmende å følge med i media noen ganger. Også i nærmiljøene. Og her er det jeg stadig får meg en på trynet, fordi jeg ikke klarer å holde kjeft. Oftere enn ikke så buser jeg ut med det hjertet og hodet er fylt av og kunne bitt av meg tungen, langt bak, etterpå.
    Jeg bruker nok den masken til tider, men burde for min egen og andres del brukt den oftere.
    Resultatet for min egen del at den masken ikke er så flittig i bruk, er at det stadig, men sjelden, dukker opp mennesker som har blitt gode venner. Selvhøytidelige og skinnhellige mennesker skyr meg som pesten, eller de henger etter meg for å forgifte omgivelsene mine og gi meg «bank».
    Ofte har jeg spurt meg selv om jeg ikke kan gjøre meg selv og andre en tjeneste å skjule meg mer. Joda, veldig ofte gjør jeg det på nettet, men i det virkelige liv sitter den veldig langt inne. Med en slik egoistisk hensynsløshet, så skader jeg andre mennesker med ord og handling. Og veldig ofte gir jeg også blanke faen i det og går videre. Jeg burde virkelig lære av andre å holde kjeft, og ikke minst bli mykere i kantene. Mine nærmeste får jo også svi for min framferd. Og hva sier det om meg?

    Takk for et tankevekkende innlegg Tor.🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: