En tapt krig..

Noen kriger vinner man aldri. En av disse er kampen mot støvet – hvor kommer det fra, og hvorfor yngler det såpass kjapt at kaniner blir rene sinkene? Det blir noen kilo som kverkes i løpet av livet, men selv om man tror man har kverket noen hundre milliarder eksemplarer i siste rengjøring så er det nyttesløst. Straks sola skinner står de opp fra de døde og alle familiene kommer i samlet tropp for å dra på piknikk og sole seg. Og kåken gir inntrykk av å ikke ha sett støvsugeren det siste året og lufta virker ugjennomtrengelig tett – og det selv om man i forrige minutt hang slangen opp på veggen etter å ha intimsuget i minst en halv time.

Hybeldyrene er ok, de kan man i det minste se at forsvinner inn i slangen og ender i fengselet i østboden. Dessuten kan hybeldyrene stort sett bare kravle rundt på gulvet i motsetning til deres mikroslektninger som er rene helikoptere og har evner til å gjøre seg usynlige straks de hører at man starter bøddelen. Når man så har med stor og hurtig flid støvsuget hele kåken (og den er 25 meter lang og 14 meter bred på østsiden) og er fornøyd med øvelsens utførelse, kommer de jaggu frem igjen straks man setter seg ned for å nyte utsikten til strøvfrie omgivelser. Jeg er sikker på de sitter der og ler av dusten som tror han er lurest. Håpløst, hehe.

I dag har jeg i reneste feberørska bokstavelig talt (jeg unnslapp ikke å bli smittet av andre som har lagt strekk ut i 14 dager, selv om jeg var i ferd med å heise seiersflagget, men måtte fire det igjen til stor forbannelse og annet i helga – det er jo så vakkert vær ute), prøvd å gjøre hele kåken steril med støvsuger og vaskebøtte. Men etter 4 timers iherdig drift, tok jeg opp persiennene i stua for å se på Skaldelandet i vintersol og begynne på vinduene, men det skulle jeg aldri gjort – for umiddelbart druknet jeg i trillioner av støvmammaer og pappaer samt alle deres barn. De yret frem fra alle vegger, gulv og tak, bokhyller, møbler og til og med fra meg selv – minst 5 milliarder hadde gjort seg usynlige og gjemt seg på min slanke kropp – og nå yret de frem for å slikke solstråler og se på utsikten de og.

En svært overtroisk dame mener at støvet i hennes gamle hus fra 1800-tallet er husets gjenferder som om dagen sprer seg for at man ikke skal se deres helhet, om natten samler de seg hver for seg til omrisset av den de en gang var. Vi blir jo på en måte til støv igjen. Hva skal man svare til slikt? Jeg spurte heller om hun aldri støvsuget? Joda – de hvileløse åndene godtok visstnok varsom støvsuging – var man for ivrig straffet de en om natten. Javel ja.. Folk tror på så mangt, så hvorfor ikke? Hun virker helt normal ellers – tror jeg. For hva er normal? Jeg blir fornærmet hvis noen sier jeg er normal..

Jeg har utrolig mange bøker, og da og mange bokhyller. Og siden jeg er anti-Ikea er de mørke. Kirsebær – ekte, selvsagt. Men problemet med bokhyller av edel utgave og bøker er at disse er støvmagneter – jeg har enda ikke merket at noen av bøkene er spist opp eller har merker etter mikrotenner, så hva pokker er det som tiltrekker støvslynglene? Kan det være at de trives der pga terrassefølelsen de får? I såfall forklarer det hvorfor toppen av bokhyllene er alltid overlesset med banditter – toppene er jo rene penthouse-leiligheter. Forbanna kjeltringer! De skulle bare visst hvor lang tid jeg må bruke for å jage de bort fra bøkene og hyllene, jeg liker slettes ikke når de skjuler kirsebærhyllene mine! Og ikke betaler de leie heller!

Det sies at i moderne minimalistiske leiligheter er det mye mindre støv enn i hus ala kåken min. Men jeg ser det annerledes enn at det er positivt – støvet der vantrives og dør av kjedsomhet og ensomhet. Ikke rart det når alt er sterilt, alle vegger og tak er kaldt og hvitt like ned til gulvet hvor en like dødskjedelig lys Ikeaparkett bor. På veggene er det tomt bortsett fra et masseprodusert bilde i grusom skarp farge fra Ikea – eller et kullsvart plastikkhode innboerne kjøpte på ferie et eller annet sted. Nei, takke seg til varme omgivelser som avspeiler sjela, så får man heller krige litt mot støvfantene.

Hos meg trives støvdyrene mest der jeg selv trives best, nemlig i skalderommet. Her er det reneste jungelen av alt man kan tenke seg, og ikke minst sjefen selv – tarzanskalden. Her får de overleve lengst stort sett – man kan da pokker ikke forvente at jeg skal støvsuge og vaske jungelen særlig ofte? Jeg har så mye her i jungelen at enkelte deler er for lengst gått i glemselens øde dal og noe av dette blir stadig – og til stor jubel og forlystelse, oppdaget på nytt. Man må ta med seg alle glede man kan få her i livet, enten de er små eller større. Enig? Forresten, de støvdyrene som bor i snekkerbua, eller snekker-rommet, de lever nok lengst. Men der drukner de ofte av de mer robuste typene av arten trestøv, eller de blir skambanket av kjempene fra sag og andre motoriserte herligheter. Enhver villgubbe med stil har selvsagt et rikelig utvalg av alle typer selvdrivende redskaper – også av arten man synes ser tøffe ut til pynt, hehe.

Men krigen mot støvet kan man aldri vinne, skjønt noen mener det og bruker betydelige deler av sitt liv til å drive aktive feltkampanjer mot bandittene. Men det gidder ikke jeg, selv om jeg tar et tak når jeg føler for det, men lete etter hvor de skjuler seg hvert 5. minutt er meningsløst, man vinner ikke uansett – selv ikke om man prøvde døgnet rundt..

12 kommentar to “En tapt krig..”

  1. virre509 Says:

    den krigen vil du nok aldri vinne. desverre.

  2. skien_m Says:

    den kampen har jeg gitt opp til den grad at jeg gjør så godt jeg kan 🙂

  3. lisel Says:

    Ler godt her, da jeg leser om ditt støv…det var morsomt fortaqlt.. og jeg ser da familien for meg….. Støv er irriterende.. men nå ble det morsomt.. Men det er irriterende da sola titter innafor.. den avslører alt. Jeg har mørke møbler… så alt ses… Men en fuktig microklut.. tar det meste hvertfall…

    Men kjemp videre Tor…. 🙂

    Lise L.

    • Tor Vidle Says:

      Hehe, jo Lise, men jeg tar det som regel den veien – og da blir støvet plutselig ikke så irriterende lenger. Ja, man kan nok sukke litt oppgitt når en har støvsuget til den store pokalen og tørket både her og der, så kommer sola og alt ser akkurat likt ut, eller helst verre, hehe

      Men jeg tar det lite tungt, det er ikke så viktig at det er verd å øke blodtrykket for.

      Tor

  4. Tante Bø Says:

    Hei Tor : ))
    Måtte bare innom å si «Hei». Det går lenger og lenger mellom hver gang jeg er innom og det kan man takke Sol for. Makan til giddalause folk skal man leite lenge etter,
    Døm må jo værra totalt nedstøva : ))
    Håper alt er bra sånn i bånn lissom. forkjølelser og influensar bare «er» lissom.
    Alt bra med meg. Trener og er sprek som en folunge … om noe tung : ))

    • Tor Vidle Says:

      Det var hyggelig å se livstegn fra deg tante🙂 Jeg har ofte lurt på hvordan det er med deg og det merkes tydelig at du mangler her. Nå er jeg helst periodeblogger selv og for tiden, men prøver å ikke la det gå så langt at jeg setter et endelig punktum.

      Virker som om Sol er mindre interessert i hva som skjer på bloggen nå enn tidligere, jeg vet ikke hva de har forandret på i sine planer, men noe må det være. Var bedre når Lill styrte her, da ble det ihvertfall gjort noe og de visste om at de hadde en blogg hver dag.

      Så du er blitt en riktig sprek tante nå? hehe, men det var betryggende å høre🙂 Her skal jeg ikke påberope meg noe jeg ikke er for tiden, men om ikke annet er vekta som en sprek 18-åring fremdeles. Det ser ut til at jeg må leve med det lungegreiene en god stund til, men selv om det er irriterende å ikke være 100% så prøver jeg å tenke minst mulig på det. Dog må jeg bruke mer «vett» nå enn før, og det hater jeg..

      Tor

  5. Mormor Says:

    Den kampen blir utkjempet til ulike tider og med ulik intensitet, Men at den familien er spesielt glad i penthousebosteder på bøker, det er i alle fall sikker.
    Kirsebærhyller er flottest.🙂
    Ha en god kveld.🙂

    • Tor Vidle Says:

      Det er omtrent som her Mormor, og ikke kalenderplanmessig. Får være måte på å bry seg meg uviktige ting her i livet. De har nok svære møljeparty’s på toppene av bøker og hyller skal du se, de ligger jo lagvis der, hehe.

      Jepp, kirsebærtre er vakkert.

      Ha en god kveld du og.

      Tor

  6. Runar Såtvedt Says:

    Hei
    Dette var gøy og lese stå på


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: