Yellow Carmine..

Vinteren har stort sett vært av typen shades of grey, særlig himmelvelvet. På bakken lyser irrgrønne plener og vårløkene jager halsene opp av jorda. Mildt, men fuktig – og et vanlig vinterklima på Jæren. Minuset er fargene som drukner i det grå, himmelfargene. Det er langt mellom hver solnedgang av arten som farger hele landskapet i toner av Saharagul og Karminrød. Selv lenge etter at sola har forsvunnet under horisonten leker fargene seg, og blir dypere og mer dynamiske hvert minutt inntil alt blir et intenst brannfarget crescendo. Det havnære lave landskapet drukner i intense variasjoner av dyprødt. Hav og stein står i flammer, og selv menneskene blir utenomjordiske i sin heldekkende røde farge. I sterk kontrast står skyggesidene, de som er vendt bort fra havet og fremstår som det svarteste av svart – og en opplever å bli en bit i et uendelig eventyr uten sin like.

Og endelig skjedde det igjen. Det var i helga da jeg var på vei hjem etter å ha vært og fotografert et boligutbyggingsområde. Øynene fulgte med hva som skjedde i havet, skydekket hadde åpnet seg og sola var på vei ned, men fremdeles dekket av slørskyer:

Nå er sola under horisonten, lyset flommer opp igjen fra en reflekterende atmosfære og fargespillet kan begynne:

Og der var minnekortet fullt. Jeg hadde ikke tatt med meg sekken med kamerautstyr, kun det ene kameraet og et minnekort siden jeg regnet med det var mer enn nok til oppdraget. I mellom bildene her er det flere andre så disse 5 viser bare litt av opplevelsen. Men jeg fikk ikke foreviget fortsettelsen og slutten hvor alt ble ildrødt. Effektene av solnedgangene her på Jæren kan ofte vare i en time eller mer etter at solen har forsvunnet under horisonten.

Ellers er det både travelt og ikke for tiden, dagene flyr avsted i alle retninger og hodet lengter etter stillhet og ro. Februar føles nær, og jeg håper på blomsterhoder i flere farger og fortsatt mildvær i tradisjonens begynnelse på Jærvåren. Men ingen vet hva som kommer – kanskje må jeg i hast en morgen hente frem kjelker og lære lille krølla hvordan sikker råkjøring foregår, hehe. Men det blir nok ikke i morgen, da skal vi male et skrin jeg har laget som hun kan ha smykker og alle hårdingsene i. Hun får male mens jeg klemmer ut av tubene – sist endte halve innholdet rundt omkring på meg. Men det er kjekt og koselig, dessuten må kunstspiren i henne pleies.

En kompis ringte forleden og spurte i fullt alvor om jeg skulle være med på dansekurs. Jeg svarte med å spørre om det hadde rablet for han, eller om han hadde slått feil nummer. Jeg er da pokker ikke blitt helt senil, ikke enda. Dust! hehe. Men ok, han er en grei fyr, skjønt svært hyper og er med på minst tusen ting. Stort sett saker hvor mange andre er tilstede og alt gjøres i flokk. Kan ikke huske at han noen gang har satt i ro mer enn 10 sekunder før han spretter videre til et eller annet styr. Underlig hvor forskjellige vi er vi mennesker. Selv ville jeg heller satt i ro og nytt en stille sommerkveld ved et vann uten menneskestøy. Jeg hadde han med en gang, men måtte kjøre han tilbake etter en time fordi han hadde glemt at han skulle være med på en vinsmakingskveld. Like greit, han var såpass rastløs at fisken sluttet å vake og for avsted og gjemte seg i andre enden av vannet.

Hvor mye forandrer vi oss gjennom livet? Jeg liker å tro at jeg er den samme alltid, men hvordan vet man? Vi utvikler oss alle, sies det, men hvordan? Eneste jeg vet er at jeg er kanskje rundere i kantene – ikke noe er verdens undergang, eller hva? På samme tid er jeg bestemt som før hvis jeg må. Spørsmålet er muligens heller om man må like ofte nå som før? Eller jeg vet ikke helt – det finnes mange fjomper og duster fremdeles i verden. Og mennesker som utnytter andre uten minste medynk – så der er jeg nok like konsekvent som alltid dersom et eksemplar av den arten dukker opp. Men dansekurs? Ikke pokker! Og heller ikke paniske pubrunder takk! Så kanskje er jeg den samme fremdeles..

Nei, jeg nyter naturens yellow carmine heller og lar den fylle sjelen med noe som er ekte og dypt, fredfullt..

 

5 kommentar to “Yellow Carmine..”

  1. skien_m Says:

    det var flotte bilder Tor 🙂

  2. veversken Says:

    Nydelige bilder !!!
    Du har nok en annen vinter enn meg, skjønt her har den vært uvanlig mild.
    Har knapt sett 20 minus i vinter, men i kveld kryper den blå streken nedover og viser 21 blå nå.

    • Tor Vidle Says:

      Takk veversken🙂 Vi har hatt en mer normal og mild vinter denne gangen, skjønt nå er det kommet noe småfrost som jeg håper ikke utvikler seg på bar mark. Dypfrost på denne tiden av året forsinker ofte våren, men foreløpig er det kun snakk om små minusgrader.

      Håper det går bra med deg🙂

      Tor

  3. skien_m Says:

    det er hvertfall ikke mild vinter i skien i dag for her er det -11 🙄


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: