Høst ved havet..

«Det er høst – se på heiloen. Den er på feil plass og rusler rundt i fjæra her med vinterdrakten på. Trist å se fjellfuglen så langt borte fra heimen dens, fødestedet – oppveksten på varme lyngtuer. Og storspoven den plysterer ikke lenger. Nå henger nebbet høstaktig der den rusler taus rundt i saltvann. Og lerka svirrer ikke over jærlandskapet» sier jeg og kikker opp i lufta etter den savnede. «Helvetes høsten!» N’Gunnvald spytter brunt i motvind – han hater når varmen trekker sørover sammen med alle de kjære vingete.

Vi sitter i le på Reve, Jærens vestpunkt. Her er vi nærmest frodige havfruer som bader i golfstrømmen rett der ute. Fyller varmt svartvann i kruset til n’Gunnvald – nesen snufser en herlig blanding av eksotiske kaffebønner og jærhav med tangkrydder. Jærhavet – storhavet rett ut. Nordsjøen sier byasene, men det er for tamt. Høres bedre ut med Jærhavet. Overgangen her er litt uvanlig med høye kanter, litt som England – The Green Cliffs of Reve. Men i begge ender råder kilometere med verdens vakreste sandstrender. Milevis med ekte vare, hvit Jærsand.

«Pføyy! høsten!» n’Gunnvald er ikke nådig på Vårherre som tar fra han sandaler og heiloen hjemme på heia. «Nåja» svarer jeg. «Høsten er jo fargenes tid, og lyset – kontrastenes årstid, tanketid.» N’Gunnvald er taus og myser med fjelløyne utover storhavet. Jeg vet hvordan han har det. Det er ikke lett å si farvel til det sommermyke og lune Jæren og vemodig når gammelhuldra murer seg inne i Ravnefjell. Stusselig i stua når han sitter der og kikker ut vinduet, venter på våren og fyrer med selvhugget heibjørk med kritthvite sider.

Langt ute går et fartøy mot nord. En laster – stykkgodsbåt. I fjæra strever hundrevis av nebb, de leter etter noe å spise før de farer mot sør. Her er fremmedfugler som kommer fra hele Norge, ja og fra Russland. Gjester. Den ene dagen myldrer de i tusenvis, den neste vasker bølgene mot øde tomme strender. Mange dør på den lange reisen og havner utslitte i havet og drukner.

«Pføyy! høsten!» Ny brunstråle svartsnus. «Hvordan er det med hu Maja?» Prøver å muntre opp gubben. «Nææh.. just the same..» kommer det. N’Gunnvald var i ungdommen et helt år i England og snakker nesten flytende enda. Hva han gjorde der er det ingen som vet. Og når han ikke vil svare konkret så avleder han med noen gloser. I grunnen er de to stabeister begge, både han og hu Maja. Sitter der i hver sin ende av Klukketjødn og kikker på hverandre. Begge vil ha slutt på å være alene, men begge nekter å flytte over til den andre. Av og til når lystene tar overhånd ender de i en av sengene. Men neste morgen sitter de der i endene og myser over til andre siden igjen.

«Det blir regn.» n’Gunnvald snuser i lufta. Kanskje det, er overskyet med små perleåpninger her og der. Vårherre’s vinduer kaller n’Gunnvald gluggene. Av og til når sola stråler ned et av hullene sier han at nå er gammer’n der oppe ute med lommelykta på let etter sjeler han vil kalle hjem til seg – da stikker n’Gunnvald og gjemmer seg.

Jeg tar noen bilder og viser de på skjermen bak på kameraet. N’Gunnvald er storimponert over fremskrittet. Tenk å se bildene med en gang! Rene trolldommen. Tar et bilde av han og viser. Han bakker tilbake: «Hvem er den støggingen!» Så ser han seg rundt før han ler. Kjekt å få han litt ut av det tunge høsthumøret. «Vi rekker en runde til før regnet når land» sier jeg og skjenker oppi nytt livsvann. Kaffe – kan man leve uten? Nei. N’Gunnvald mener svartbrygget mitt er for tjukt og må tynne det ut litt. I innerlomma har han en liten flat flaske med tynnevann. Jeg må avstå ellers ville vi ikke kommet oss hjem.

Kveldslyset leker seg over Jæren og Jærhavet, det er like storslagent enten sola skinner eller skyene dekker taket. N’Gunnvald må innrømme at det er vakkert her på Reve – selv på en høstdag. Så sitter vi der, to gubber – og lar Jærhimmel og Jærhav smyge seg inn i sjela mens en nipper til dampende råkaffe og den andre til brunvannet utvannet med hjemmelaget sterkvann fra Jærheia – der hvor huldra bor. N’Gunnvald kikker ned på lommeblokken min, han behøver ikke spørre for han vet at der i sirlige småord finnes tankedryss han selv forstår. Det er andaktstid og han må ikke forstyrre sjelen som styrer den slitne gule blyanten.

Jo – her er sannelig vakkert og godt å være, selv i høstfarger..

22 kommentar to “Høst ved havet..”

  1. mirapisani Says:

    Wow for et bilde Tor! 😯 Nå nappa det i alt jeg har inni meg av bokstaver. Pjuh!
    Tusen takk. 😀

    Må innrømme at jeg er altfor trøtt til å klare å lese så mange bokstaver akkurat nå. Men det er det første jeg skal gjøre når jeg har fått ut hvilte øyne.
    Kult at vi var pålogga samtidig for en gangs skyld.

    Natta.😉

  2. Tor Vidle Says:

    Takk Mira – jeg er egentlig med den ene foten i senga – skulle svart på flere gamle kommentarer og lest andre, men er for trøtt så jeg får se om jeg får tid i morgen.

    Sov godt..

    Tor

    • mirapisani Says:

      En halvliter kaffe nå, så har fått øya der de skal være.
      Mens jeg husker det Tor, jeg har delt mange av bildene dine her:
      http://jbxp.net/

      Det står skrevet at alt som blir publisert der tilhører nettstedet, med mindre annet er…
      Pokker! Husker ikke ordene. Men alle bilder som tilhører deg, har fått copyright til deg.
      For sikkerhets skyld; kanskje du bør ta en titt inn dit i tilfelle jeg har drete meg ut og ikke forstått noe?
      I så fall fjerner jeg de hvis du vil.
      Det er spesielt på gruppen Swanettes at jeg har publisert bildene dine.😉
      (og de elsker dem)

      • Tor Vidle Says:

        Jeg har ikke tid nå til å gå igjennom den saken Mira, men av prinsipp så kan jeg ikke godta uten videre at f.eks et nettsted påberoper seg rettighetene til et eller flere av mine bilder.

        Det er dessverre mange useriøse nettsteder som ikke følger rettighetslovene (åndsverksloven blant flere – hvor disse forhold er tydelig nedfelt) Hvis du ikke kan finne en bindene tekst hos det angjeldende nettstedet som respekterer godt nok rent juridisk opphavspersoners åndsverks (som f.eks bilder) så ser jeg helst at du fjerner mine bilder der.

        Tor

  3. mirapisani Says:

    Du skriver meg inn i kveldslyset på Jæren Tor. … Tanketid …
    Men denne setningen klarte jeg jo å plassere i overført betydning: … Mange dør på den lange reisen og havner utslitte i havet og drukner. …
    Jeg tar med meg den og bildet og stabler noen ord.😉

    (ikke tenk så mye på at du skulle lest og svart og alt det der. det er mye viktigere å være der du er)

  4. lisel Says:

    Et fantastisk bilde av lys og skygge..liker den mørke himmel med lyset ut til høyre.. Ser der samme her nede ved fjorden… himlen avspeiler seg i vannet… endrer seg fra minutt til minutt.
    Likte ordene dine…. nesten som om man satt sammen med dere.. du beskriver det så godt.. levende.

    Godt å se deg her……

    Lise L.

    • Tor Vidle Says:

      Mange takk Lise🙂 Ja, her er et magisk lysskifte ved havet. De lange åpne slettene innover Jærlandskapet skaper eventyrlige overganger mot det åpne havet. Og kjører man opp de lange slake liene til Høgjæren føles det mange ganger som om man kjører like inn i himmelen når skydekket er lavt.

      Jeg er blitt en sjelden gjest for tiden av flere årsaker, men får håpe det blir mer tid (og lyst) snart.

      Tor

  5. Tante Sofie Says:

    Det bildet er noe av det flotteste jeg har sett😛
    Klem fra Tante Sofie

  6. Mormor Says:

    Takk for ord som tar meg med til Jæren.

  7. nattsvermer Says:

    Ah, Villmannen! 😛
    Godt å se deg, vennen. Her går det som vanlig..
    Ordene stotrer seg frem, noen ganger henger de seg fast. Men de er der..de kommer til slutt.
    Og som alltid – jeg savner dine ord når jeg ikke ser dem.

    Her går det som vanlig. Budeia kommer på to hjul gjennom svingene.
    Men bilen er skiftet ut til en bedre, og baki sitter voffen..Såååå jeg kjører litt roligere for
    hans skyld når han er med budeia på tur. Men savner ting jeg ikke har lenger.

    Savner det som ikke er.
    Fine bilder, som vanlig.😀 Hehe..

    *strileklem*

    • Tor Vidle Says:

      Hei på deg strilevennen:)
      Har vært rimelig hektisk her i høst og travelt i hodet så det blir rent tomt for ord til bloggen, men håper det bedrer seg utover vinteren.

      Har du endelig fått et skikkelig kjøretøy? Det var på tide synes jeg. Og hund? Er det en pocketdog eller et skikkelig pelsdyr? Men ikke noe råkjøring takk! Husk at du ikke er fra Jæren og har det da ikke inn naturlig med morsmelken, hehe.

      Håper det går bra med deg:)

      Klem tilbake..

      Tor

      • nattsvermer Says:

        Hei villmann! 😛
        Jeg aner ikke hva du snakker om, det er klart jeg har fått det inn med morsmelken!
        Hehe, er tross alt stril vet du..
        Ja, her er det visst skikkelig kjøretøy.. og hunden har jeg hatt i over et år nå. Han er en skikkelig hund, av typen polarhund! Ingen over, ingen ved siden. :mrgreen: Her er mange forandringer ute og går..

        Her har også vært rimelig travelt og samtidig tomt i odet. Det føltes som jeg mistet ordene mine en stund. Det har ikke vært mye oppdateringer på bloggen min. Dog, jeg bestemte meg for at jeg skulle bruke den til dikt når jeg startet på nytt igjen. Men slik er det i perioder. For alle, tror jeg.

        Du, ta en titt på A-posten din. 😯

        Hehe, ha en nydelig uke.. min venn.

        *strileklem*

  8. mirapisani Says:

    Tar meg tillatelse til å legge igjen et spor til ordene du sådde i meg når jeg så dette bilde Tor.
    http://www.starbear.no/mirapisani/2011/10/29/hjerte-i-tusen-biter/

    God lørdag til deg, og en million takk for at du deler det du ser.😉

  9. Mormor Says:

    @ Mirapisani
    Ingen vet hvor haren hopper eller hvor en mormor stopper🙂

    Egentlig ville jeg bare si: God morgen og ha en fin dag🙂

  10. Mammut Mamma Says:

    Miss U Tor! Hvor blir det av deg?

    Skal du ikke hilse på oss snart?

    *Go klem*

    • Tor Vidle Says:

      Nei si det Tante Label – skjer mye her av forskjellig art, altfor mye etter min mening. Men det er vel sånn i perioder for de fleste. Dermed blir hodet rimelig tomt og eieren for sliten til å sette ned ord her. Men håper det blir mer ro snart så jeg får tid og lyst til å blogge igjen.

      Men jeg fikk nesten sjokk av all spamen som hadde samlet seg opp her, spamfilteret til Sol må være åpen som den berømte låvedøren, tror jeg slettet nesten 300 stk. Får håpe jeg ikke slettet noen jeg ikke skulle.

      Takk for tanken du sendte her og en klem tilbake:)

      Tor

  11. utlogget veversken Says:

    finnes bare et ord som kan beskrive det bildet, – VAKKERT. 🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: