Taste of Blue Purple.

Prolog.

Eg rusla rundt i verå undrande,
eg rusla rundt i tankeverå mi aleina,
eg undra meg kor eg va – kor sko eg gå nå?

Ingen såg meg sjølv om eg va nagen – sjelsnagen..

*~*

Akt 1.

Do you remember?

Do you remember – it was when the cherries blossomed.
Eller va det plommane?
Som blomstra.
Do you remember? Eg gynga deg i greinkløftå.
Ja det va meg veit du.
Do you remember fanget mitt?

Sjølvsagt remember du, eg hadde bomull i nasen.
Når me mørklinte bag gardinet te bestemor di.
Hu steigte verås beste pannekager med kremsylt i.
Åhh! Dei va gode!
Eg remember dei framleis, og den litla søde bestemor di.
Hu hadde sløyfa i håret.

Det va bestemor eg fekk bomullen av.
Do you remember?
Of course you remember! Eg va best å kyssa – sa du.
Jes det sa du – minst 10 gånger.
Eg sa det og veit du.
At me va best å kyssa, du og.

Åh!
Eg rememba plutseleg når du kosa med det nagne brystet mitt!
Oi! Oi! Hello der..
Do you remember? Klart du huskar det brystet!
Ja, eg trur nok det.
Bestemor huska nok og det brystet lenge.
Det va jo hu så vaska sommarskjortå mi.

Oi! Ein gong te!
Eg huska meir nå. Oidå!
Men eg lurar på når du tog av deg bh’n?
Det fekk eg ikkje med meg.
Do you remember when your tits got their freedom?
Jo – bluså va der. Men den va tynne.. ugh!

Do you remember when i went pink in my face?
Hehe!
Men eg trur ikkje bestemor di såg någe.
Hu sa ikkje någe vel?
Nei – eg trur ikkje hu såg dei to merkå i brystet mitt.
Remember?
Dei to merkå veit du – dei itte dei stive tuttane dine.
Gjett om eg remember dei du! Trur eg har merkå endå..

Eg remember at det va rips.
I kremblandingå.
Eg va heldige så slapp unna med berre bomull.
Nei du va ikkje tunge – eg sa det den gången og.
Remember?
Ikkje din feil at eg gynga meg sjølve ner på tryne.
Men eg sa ikke au! Eg va jo galtøffe veit du jo..

Det va meiningå. Eg va jo mann veit du. Javel – stor gut då..
Men difor va det meiningå atte du sko falla oppå meg.
Sko tatt seg ut om det va motsatt!
Do you remember ka eg sa då blod kom ud av den tøffe nasen min?
Bestemor di va redd eg va blitt uenige med Rabalder. Stuten hennar.
Så lo me – you remember det?

Ja.. det va tie det du Mari..
Ka gjer du nå då Mari?
Jo – eg gynger framleis i trenå. Helst i finver då..
Og aleina.
Eg savnar flettane dine.
Hvis du les, kan du senda meg någen cm av dei?

Do you remember when you fletta håret mitt?
Ei fletta på ein fingerleng. Haha!
Jaja, jes and jes – eg leve då enn.
23 solfregnar, I remember de adle.
Som små pyntestjernar øve den yndige nasen din.
Eg hadde 17 talte du. Dei va tøffe.
Som meg sjølvsagt.

17 fregnar og 17 år..

Det va då solå strålte kvar dag.
I remember it all..

*~*

Kvile med tonar.

*~*

Mellomspill.

Eg stod under i morgensol
-under furua ner gjøken gol.

Gjøken va vårvene og sola seg
-nei sjå! Nå må eg skjynda meg!

Eg rakk å nynna deg ein ønskjesong
-mine ønskjer kan eg ta neste gong..

*~*

Akt 2.

Klubbens sjel.

Ridder av mange bord, livsbord..
Mennesker i høye tall.
Hvor mange kjenner meg?
Om noen i det hele tatt..

Men, jeg ser de ensomme – og det skremmer meg..
Mengden skremmer.
Bare glem å tro at jeg ikke ser.
Jeg er en kjenner av faenskapet..

Så ler vi rundt et av bordene..
Rundt – firkantet.
Mahogny, eller fake. Same shit all over..
Så ler – vi.. Men halvdelen bare på utsiden.

Med årene bordflatene patineres.
Vi og – men bare utenpå.
Løser overfladiske verdensproblemer og annen shit.
Shaker old and new hands så kjenner vi hverandre.
Javisst – fake det og..

Ler ja, men seriøse må grunnsteinene være.
Så klubber jeg når noe må vedtas.
Helvetes tull hele greia.
Uten seriøse mennesker stopper gullkalvene.
Eller gåsa med diamantegget – same shit begge deler.

«I dag er du virkelig vakker Turid» sa jeg.
Bordkantene ble tause og slipsene strammet knutene.
Turid smilte – endelig. Hun er så ensom stakkar.
Så klubbet jeg og vedtok at hun er vakker.
Enstemmig – de skulle bare våget å stemme mot..

Kotymer og etiketter – same shit.
Elsker å bryte de.
Likevel får jeg klubbe mest.
Matta er for andre, ikke meg..
Don’t slikk min rygg!

Så skåles det i kaffe med eller uten.
Noen søler – hva så?
Pause. Snipper slakkes.
Men øynene må holdes stramme!
Sukk – bare glem det, jeg lures ikke..

Som å vanne plastkaktusen.
Inn en vei, og ut en annen.
Men den fikk vann om ikke annet.
Samvittigheten vår er liksomuskyldsblå.
Safe play. Same shit all over again.

Øyne som stemmer mot eierens mening.
Som sex uten kjærlighet.
«Klubb ned Herr Formann!»
Det var Reinert som prøvde seg.
Nei – vil ikke bestemme over andres skjebne.
Der går grensen!

Livets plomme i faens balubakrystall.
«I don’t care! Same shit all.»
Nei, du har vel aldri brydd deg Georg.
Men jeg gjør.
Klubba brennes på st. bålet.

Det er vedtatt, samme pokker!

Møtet er hevet! Gå hjem og puss arvegodset deres!
Same shit all over again..

*~*

Epilog.

Det vakre i livet kan me sjå
-det kjære i livet kan du få.

Men å få uden å gje e dårens tro
-berre du sjølve velgjer dine sko..

*~*

Teppefall.
.

3 kommentar to “Taste of Blue Purple.”

  1. skien_m Says:

    godt å se at det var liv i jærskalden😉
    sjekk ut han nye bloggeren lenger nede på bloggsiden som har foto-intresse🙂

  2. lisel Says:

    Tor.. her sitter jeg, vet ikke hva jeg skal skrive.. Leser dine ord.. ser et vindue med tynne hvite gardiner.. sola skinner.. en blomstereng utafor vinduet, ser to unge mennesker. merker duften av vafler… kjenner smaken av kremen… Ingen som du kan fortelle så levende…og ordene rører vort hjerte…
    Godt å se du er her igjen… 🙂

    Lise L.

    post

  3. bramaputra Says:

    ja du er flink, flotte digte!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: