Med hilsen fra Skaldeland.

Rubinrøde roser kikker inn på meg gjennom 3 lags glassfasade med rå adelsfuru fra Ryfylke som ramme. Hvem som er inne eller ute av oss er alt ettersom man enten setter mennesket først her i universet, eller klarer å se alle vinklene i aspektene. Hos rosene er det sen augustskumring og mildt, hos meg er det kunstig lys og varmt. Men det midtre vinduet har jeg satt på gløtt og kveldspusten lar rosene av og til komme inn for å hilse på. Roser har alltid fått mitt blikk og mine tanker – de er som lysende vakre ballerinaer på stilker som danser en dans vi ikke forstår helt omfanget av. Frihetsdansen. En mild jærsk juleaften danset de friske og nyfødte for nissen – nissen var meg, og jeg måtte stoppe opp og sette ned sekken for å se på undrene som lyste i julenattens svalne mørke. 

USA er et splittet land hvor det er både grenseløst og syke grenser i grotesk samrøre på samme svartrosa ark, egentlig har landet aldri tiltrukket meg særlig – selv om jeg i unge år var et pennestrøk fra å imigrere til Alaska og da pga et jobbtilbud. Men Alaska er noe annet i grunnen. Uansett trakk jeg meg i siste sekund og leverte tilbake den gullbeslåtte fyllepennen til mannen med gullringene og gullpengene. Kun gudene vet hvor jeg ville vært i dag dersom jeg hadde brukte en skvett av blekket. Men selv Alaska er ikke Jæren – så kunne det tatt hjertet helt? Halvt ville ikke gått i lengden, kun helt. Røttene er seige her i Norges eviggrønne milde alveland.

Dette blir en lite eksotisk blanding av kveldsdryss, så dermed er du advart.

Men, dette blir og en liten hyldest til noe av det største som har kommet fra USA, deres svar på urbudeia – og hvem andre enn Dolly Parton kan inneha den særdeles ærefulle tittelen? Den lille damen på såvidt over halvannen meter med det store smilet og den store stemmen og kunstneriske begavelser. Noen er mest opptatt av den lille budeias ytre attributter, noe den første videoen antyder. Men ser man resten av mennesket og, så er det noe mye viktigere som trer frem. Folk som har nærmere kjennskap sier at hun virkelig er så elskelig naturlig seg selv som det man får inntrykk av. Og hva annet enn nettopp det er hovedingrediensen til ei ekte budeie?

Noe å melde fra Skaldeland siden sist? Å joda – egentlig noen bind i selvskutt hud med innlegg av brodert våpenskjold med skinn fra en klapperslange og fra A-Å dersom alt ble notert. Slangen er/var faktisk like amerikansk som budeia – kanskje de møttes en gang på en kveldstur for alt hva jeg vet. Dog skal jeg spare eventuelle lesere fra havet i bindene.

Men råskinnet selv, det vil si skaldegubben, har vært litt syk av en matforgiftning. «Litt» er for å selvfølgelig beholde den kledelige tøffe stilen. Hvor og hva som inneholdt faenskapet er ukjent – og forsåvidt uinteressant siden jeg neppe hadde funnet noe å kverke som straff. Er liksom ikke min stil å sitte med blikket nistirrende i et mikroskop utstyrt med laserpenn for å kverke hatefulle bakterier en for en med et rått glis – selv om svina stjal en uke av mitt liv.

Jada, jeg drikker biola, alle typer går ned i bøttevis. Og sjokolade, den mørke som jo er det sunneste man kan spise nest etter sardiner in oil.

Mer budeie:

Hvorfor er det slutt på ekte artister som det hun representerer? I dag er alt kunstig og de har alle samme personlighet utad. Kanskje derfor dagens nye artister (som spys ut i uante mengder daglig) er spådd å neppe få generasjonsvarighet – de er for lette å erstatte.  Og i den digitale verden kan man visst få selv en hvilken som helst bestemor til å låte som en Celine Dion kopi.

En jærstrand med deilige drømmebølger i solnedgangen. Hva er vakkert? Noen ser bare en strand, eller en sol som snart har slukket lyset. Det hviskes om at ordet «vakker» er på vei ut, både ordet og betydningen. Stadig færre bruker ordet både skriftelig og muntlig. Og dermed antagelig og i sjela. Trist om et så vakkert ord og følelse forsvinner ut av vårt sjelsliv – for det er det som vil skje.

Nevnte jeg at jeg har startet på en ny hestekur antibiotika? Nytt angrep på fortetning i lungen som tydeligvis enda ikke er avlivet. Som om den stakkars magen ikke har fått nok krig i det siste, men ok – den får bare være tøff, like tøff som råskinnet som eier den. Dessuten har jeg ikke tenkt å la andre enn meg vinne den kampen. Men, jeg er drittlei greia, skikkelig drittlei. Og forbanna, og som nevnt tøffere. Veldig tøff ja, meget tøff, urtøff, tror jeg..

Den andre tøffingen, forresten er hun søtere pynt enn meg:

Ja, og så har jeg begynt på å skifte ut nesten hele taket på skaldekåken med glanset overflate. Nå skal virkelig jærsolen få speile seg. Og det taket er ikke av småkvadrat nei. Men – egentlig skal jeg bare være sjef denne gangen. Blir luksus for en som er vant med å alltid mekke alt selv, og mest fordi han har likt å være selvhjulpen og likt utfordringer.

Men hvorfor skal man egentlig gidde å bruke halve høsten på et tak når man kan få det gjort på etpar uker og kun gå rundt å sprade med lupe og dirigere? Man får jo i dag et halvt dusin ypperlige håndverkere fra utlandet for en samlet sum lik prisen av 1 stk norsk. I tillegg jobber den norske som vanlig for kvart maskin – så egentlig får man et snes i norsk målestokk. Men jeg har gitt alvorlige og seriøse beskjeder om at jeg er særdeles nøye og pirkete, og godtar ikke slingringsmon i sømmene. Mangler bare en ordbok i utenlandsk nå, fingrene blir slitne..

Frihetens ørnevinger..

Så var vi – jeg, der. Ved en ende på nok en samling tanker formatert i ord. Ord og bokstaver som aldri klarer fullgodt å kle tankene, livet, følelsene – selv om disse ordene var mer av den dagligdagse typen og ingen dykk ned i ukjent verden.

Men alle mennesker har behov for å prøve å sette ord på tankene. Hvor stort behov varierer nok som spennet i oss ellers og, men jeg tror alle har et behov. Og for min del føles det unaturlig å skulle kneble seg selv – og hvorfor skulle man det? Hvorfor har vi barrierer for å vise hvem vi er? Vi er alle i samme båt, om ikke på samme tofte, så i samme fartøy som holder oss flytende. Synd å si det, men jeg tror vi hadde snakket mer og åpnere om vi alle var blinde. Kanskje er mange redd andres øyne, de som viser en dom som ikke sies. Men øyne som og kan misforstås til å avgi en dom de ikke gir. Ja – oftest er det nok slik at mange dømmer seg selv i andres øyne. Hvorfor er umulig å gi alles svar på..

The American urbudeie får siste ord:

6 kommentar to “Med hilsen fra Skaldeland.”

  1. Penselsvingeren Says:

    Nydelige bilder. Får lyst til å flytte til Jæren fort som fysj.

    Ha en flott dag videre.🙂

    (kort kommentar fra en som har stukket av fra skolearbeidet)

  2. lillesøster Says:

    Hei og Gomorra (ikke Sodoma🙂 Håplaust å sei gomorra på nordnorsk). Du må vær veldi sliten etter både matførgiftning og nu ny antibiotikakur. Æ veit kor sliten man blir a sånne lungegreia; bruka du å bevsim pga luftmangel; altså, oksygenmangel?

    Ja, ho Dolly Parton lika æ. Æ hørt på ho her om dagen. Ho Carola e faktisk i samme kaliber, både i ekteheit, sangprakt og skjønnheit. Ho e åsså veldig vennlig. Æ stod en gång på Livets Ord i kø. Dama framfør mæ i skranken hoildt på å hjelp mæ med nåkka, men så kom ho Carola «snikanes» inn, og ho kuinn ikkje vette at æ ikkje va ferdig, men berre «grov i veska» for å heint nåkka. «Å, ursäkta…», smilte hun så vennlig. «Nei, det gjør ingen ingenting.» Damen i kassen var nå plutselig så veldig elskverdig. Det er nok mer spennende med stjerner enn en trøtt nordlending…🙂 Altså, jeg er ikke alltid trøtt, men akkurat nå er jeg det, men det hjelper med kaffe.

    Hørte også på Kenny Rogers her om, dvs lette ham opp, for jeg elsker akkurat den melodien «Know when to leave them, know when hold them, know when to fold them and when to walk away», når han sitter med gammelmannsdukkene på «Sesam Stasjson»-vognen, men jeg endte opp med å se på BB King og han artigkaren på «Sesam Stasjon» i stedet, den amerikanske varianten. Det er nok å se på hvis man vil ha det gøy. Det nydeligste jeg fant i går var Smokey Robinson. Jeg tror jeg hørte tre ganger på den. For noen nydelige øyne! Er de grønne? Han ser så trivelig ut og har en utrolig VAKKER stemme, den er så behagelig og nydelig, jeg tror jeg må «utforske» ham litt nærmere. Det var noe à la «Black history month» de hadde.

    Nei, jeg skal ta meg ei skive til, brødskive, og så håper og ber jeg om at du må bli frisk. Den første linken du la igjen «If I said you had a beautiful body» er veldig fin, det er de andre òg.

    Med vennlig hilsen

    Lillesøster

  3. lillesøster Says:

    «Abraham, Martin and John» heter melodien Smokey Robinson fremfører i det hvite hus, her: http://www.youtube.com/watch?v=P1bJMJ1Vucw&feature=results_main&playnext=1&list=PLF948B7803C726871

    Liker du den, Tor Vidle?

  4. lillesøster Says:

    Tor, kan du unnskylde meg? Smokey fikk meg til å le. Du snakker om dette med naturlige stjerner. Fra før av har jeg vært imponert over både Bob Dylan og Billy Joels ydmykhet som mennesker; selv om de steinrike har de føttene på jorda; de kan nesten skli inn hvor som helst på jorda, tror jeg, uten å skille seg ut – om de bare lar være å komme dit i Limousine (hvordan staves det?). Hvis du tar deg tid til å lytte til hva Smokey Robinson sier her så kan man bli imponert. Det er vel dét som gjør øynene hans så vakre. Uttrykket; hva de inneholder, selv om man ikke skal få dånedimpen av vakre øyne, så sa han mye klokt her:

  5. bramaputra Says:

    du lever for hensynsløst – jeg knakk foten to år på rad som barn og lå på sykehus og gikk med gips om sommeren- og det var bare sol- siden har jeg som en makk- klart å ungå altfor stor farer-
    vi kan alle velge hva vi liker Dolly er nå flott- og du hadde neppe angret om du flyttet til USA-
    men jæren er noe annet- har du vert ute og fisket i elvene?
    ønsker deg en flott høst skald
    – du kan det du-
    kommer sikkert til å kjøpe meg speil refleks- hva anbefaler du?
    er pentax/olympus like bra som de andre-
    liker litt olympus- siden jeg hadde leica cl-har det jo fortsatt.-
    men vi bruker ikke film lenger.
    det er kjipt å høre om lunge greiene dine- du må innse at du må være mer forsiktig.
    skal lete opp diktene dine når jeg drar på ferie-

  6. Ronja Says:

    En signatur unna Alaska – så spennende. Om det ikke ble jobb der, så kunne det vel vært fint å dra dit på ferie? Selv var jeg en signatur unna Svalbard en gang i tida. Hva og hvordan alt hadde vært om jeg hadde skrevet under og dratt dit, vites ikke – men et feriemål kan det jo alltids være.

    Trasig når helsa ikke vil samarbeider med viljen til å være frisk – og med så mange mageinfeksjoner du har hatt den siste tida så er der vel all grunn til å sette seg ned å tenke over hvorfor – og holde alle muligheter åpne . . Et kjerringråd mot mageingeksjon er to – tre skjeer olivenolje pr. dag, det er både bakteriedrepende og sundt i tillegg. Et hvitløksfedd pr dag skal vel også hjelpe for det meste. Kutter man det opp i biter og svelger det uten å tygge – så unngår man å stinke av hvitløk.

    Ikke utenkelig at Skalden nå sitter og fnyser av mine «kjerringråd» men det er jo frivillig om han vil prøve, eller la være, og skarante videre 😉

    Sender mine godbedringsønsker med vinden i retning Skaldeland, mens jeg lytter til Imagine . .


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: