As times goes by..

Kvart over ti og det er mørkt ute – ikke vintermørkt, men tidlig augustkveldsblå. Himmelen er lyse blå og jærlandskapet mørkt og stille  kontrastgrått med blader som hviler i en vindløs mild augustkveld. Så var vi der igjen – porten til høsten og alle skarpfargene, tiden går bare raskere og raskere selv om klokka holder samme fart som i tidenes morgen. Føler det var i går at jeg tok av meg nisseskjegget, eller satt på fanget til mor og fikk nytt plaster på et sommerbrunt barnekne.

Småspiser på en mørk sjokolade, de er jo ursunne. Minde og navnløs – de var utsolgt for min kjære Bocca. Kikker ut i augustkvelden mens tankene flyr hit og dit, prøver å sortere sammenhenger og skille tilfeldigheter. Livet er fullt av de begge, men hvor ofte vi sorterer feil er en ukjent faktor som aldri vil bli kjent. Kanskje like greit? Eller ikke. Alt kommer an på… ja så mye. I grunnen veldig mye. Og hvor ofte man blir etterpåklok er både flaut og viser nye sider av andre eller en selv, ja ikke minst det siste. Noen ganger er det og trist i ettertid å se seg selv gå totalt feil og ikke minst gremmes over hvordan man reagerte, hva man sa eller gjorde.

Andre ganger er det en selv som blir totalt misforstått, eller direkte trødd på – men tidens visdom gjør at man prøver å snu det med å innse at andre ikke er mer overmennesker enn en selv, og en tilgir det meste med ekte mening. I grunnen er det få virkelig onde mennesker jeg har møtt på, men en verden full av misforståelser – vi menneskers svakhet er å tolke med ofte for liten visdom, kjennskap. Egentlig vil jeg bare være snill, men uten å være tannløs. Ofte tenker mange at gjort er gjort, sagt er sagt. Men ikke jeg. Av natur er jeg svært selvkritisk, kanskje mer en jeg selv aner – og jeg hater meg selv hvis jeg sårer noen, noe jeg alltid prøver så langt som evnene strekker til å unngå. Og å beklage eller unnskylde vokser jeg gudsjelov aldri over. Men ve og stakkars ekte bevisste kyniske mennesker som går meg nær, de finnes dessverre, og der er jeg lite nådig som alltid.

Når en blir eldre reflekterer man annerledes, og grensene blir mer tøyelige. Man må ikke holde prinsippfast på alle stolpene. Kanskje var en eller flere stolper feilslått fra starten av? Hvem vet – vi er bare mennesker som prøver å forstå og prøver å leve våre liv. De aller fleste av oss vil bare elske og bli elsket, er det ikke det livet skulle og burde handle om? Og leke – også som såkalte voksne. Voksne kan være grusomt kjedelige. De voksnes verden inneholder for mye alvor, for mye minustanker – og muligens og stolthet.

Susanne – jeg har holdt på å rydde i noe gammle bloggrester, det er utrolig hvor mange mennesker som har lest mine ord og tanker i disse årene. Også Susanne – og da på den gamle bloggen jeg hadde, jeg tror jeg har nevnt henne før. Rett som det er så dukker Susanne opp i tankene, og jeg undrer på hvordan hun har det i dag. Det var alltid noe sårt og vemodig over ordene jeg fikk av Susanne. Det ble endel kommentarer, ord fra Susanne. Ord som satte seg fast bak i minnet. Hvor er du i dag? Hvordan har du det nå? Er livet ditt endelig blitt solskinn igjen? Mange tanker. Susanne bare forsvant, stille. Uten forvarsel – og før solen og livet varmet henne. Jeg husker at mange ganger ønsket jeg at jeg kunne vandret gjennom skjermen og gitt henne en varm klem – bare for å få se henne smile..

Nettet har sine baksider når man blir kjent med mennesker, man kan liksom ikke bare hoppe i bilen og kjøre 5 minutter og fysisk hjelpe eller trøste noen når de behøver et menneske som bryr seg. For en blir innvolvert i mennesker her – følelser og empati er ikke noe man kan ta av seg og legge i en skuffe når man skal på nettet. Selv om enkelte tilsynelatende ser ut til å klare det kunststykket. Det er mange ganger på disse årene at jeg har vært fortvilet for at jeg ikke kunne være der for den eller de jeg følte behøvde noen der og da. Hjelpesløshetens avmakt fordi man er så nær, men dog så grusomt fjern. Mange ganger i disse årene har jeg etterpå satt og tenkt på at jeg passer ikke her – jeg er ikke av stål. Kaldt stål.

Men på andre siden opplever en at andre mennesker bryr seg, oppriktig og ekte – også omkring en selv. Kanskje mer enn de ville våget å vise direkte i RL. Det er mange gode mennesker her, og en må la de få lov til å misforstå, være uenige, kjefte – som en selv og nok gjør av og til. Man må aldri kreve mer av andre enn man selv kan gi eller være. Vi går alle i de samme fellene på livets vei, men når man strever med å komme seg opp av grøfta igjen går det raskere dersom man innser og innrømmer. Og unnskylder, ikke minst. Være ærlig.

As times goes by… føler jeg er ved et veiskille her nå, men aner ikke hvor veien videre bør gå. Jeg har vært her i endel år nå og er blitt usikker på hva nå. Nye ukjente stier – eller stokke om og bygge videre her? På de årene jeg har vært her på bloggen er mye skjedd, veldig mange mennesker er forsvunnet. Både bloggere og de som kommenterte – som Susanne..

Kan det være Minde som gir melankolske feelinger? Nåja – Boccaen er forhåpentligvis på plass igjen i morgen. Håper jeg..

.

«Into the night» kalte jeg denne videoen den gangen jeg laget den, og den passer vel nå – jeg er trøtt, så god natt..

.

25 kommentar to “As times goes by..”

  1. mettitta Says:

    Fantastiske tanker du fikk ut av den Minden, lurer på hva du skriver når du faktisk får Bocca🙂 Ha en god dag, ikke vær for selvkritisk, det er kun ødeleggende. Vi bør alle starte dagen i dag med å si noe pent til oss selv tenker jeg🙂 Janteloven ligger altfor godt plantet i den Norske væremåte.

    • Tor Vidle Says:

      Ikke godt å vite når jeg er påvirket av Boccan eller ikke mettitta, hehe. Jeg tror ikke jeg er så selvkritisk at det er ødeleggende for selvbildet, men på den annen side er selvkritikk opp til et visst nivå sunt for egenutviklingen. Tror og det er viktig at man klarer skille mellom reell selvkritikk og det å være direkte kritisk til en selv som en generell følelse.

      Tor

  2. nattsvermer Says:

    Du beskriver følelsen jeg hadde da jeg gikk tur igår..
    Enda jeg heller ville lagt som et slakt på sofaen er det en firbeint kar her
    som likeveldrar meg med ut. (jaja.. det er jo positivt det)

    Men altså, høsten ER her.. det er det ikke tvil om.
    Det er noen dager siden jeg kjente den klare, sterke høstduften som jeg elsker.
    Jeg tok en dyp innpust før jeg sakte pustet ut og tenkte: Der er du igjen ja.

    Men; jeg blir litt tankefull også, kjære venn..
    For mellom linjene her er jeg redd du kanskje også snakket om bloggen.
    Du er en av de få store grunnene til at jeg kom tilbake til bloggen. Du tar pusten fra meg
    om du flytter bort. Vi har jo fulgt hverandre i så mange år, villmannen min! Hvem skulle da fått de mildeste
    budeieklemmene mine??

    Nettet er ikke bare for kalde mennesker.
    Men her er mange som trenger at noen bryr seg, og mange som ikke får den
    oppriktigheten, vennskapet og kommunikasjonen i RL. Desverre. Det er flere ganger
    jeg har vendt meg hit i mangel på forståelse eller hjelp fra RL-venner.

    Jeg er glad i deg, jeg.. Min kjære, gode venn!

    • Tor Vidle Says:

      I dag er det sommer, her ihvertfall🙂

      Det jeg liker med høsten er de knivskarpe kontrastene mellom lys og skygge. Og fargene og høstlukta på finværsdager. Jeg prøver å dra mest mulig positivt ut av alle årstidene, selv om jeg definitivt er et vårmenneske i sjela.

      Bloggen, vel jeg har vært lenge i tenkeboksen, og er nok der enda. Hvorfor er ikke enkelt å svare på, er mange biter som gir summen i tenkeboksen. Jeg får se, har ingen hastverk samme hva jeg skulle ende med å bestemme meg for.

      Enig i at det er mange som virkelig bryr seg her på nettet. Selv har jeg nok blitt mer forsiktig med tiden med å innvolvere meg direkte pga endel hendelser i tidligere år. Men det betyr ikke at jeg ikke bryr meg like mye nå som før🙂

      Sender en klem oppover..

      Tor

  3. lillesøster Says:

    Veldig fint, Tor. Nei, vi ser fjes av både profeter og «profitter»🙂 (stjerner, politikere, «vanlige dødelige), akkurat som om de var levende, men de er på en plate. «Magi», nesten, eller «metallånder», for det er jo menneskesjeler bak. Det kreves intelligens for å føre en samtale, selv om ikke samtalen trenger å være så veldig intelligent alltid. Man kan få en maskin til å spy ut vers og hilsener hvert femte minutt, men kan den ikke leve seg inn i en annens svar og gi respons på det, blir «det» (dyret? :-)) jo avslørt som det metalltroll det er. Aner egentlig ikke hvem eller hva det berømmelige dyret er, for det har visst funtes veldig lenge, men det er visst veldig trollet. Sikkert god kompis med Djelvelen? Det er så mange nyanser å holde rede på.

    • Tor Vidle Says:

      Jeg falt litt av lasset her lillesøster, men da ment som positivt🙂 Men sikkert bare meg som er litt trøtt i den logiske delen av hjernen siden den har fått brynt seg betydelig i dag.

      (men skal lese over igjen når hjernen har roet seg, hehe)

      Tor

  4. bramaputra Says:

    halen melloom beina og stikke?
    ja gjør hva du vil.- sol blogg har nektet å dø.- gjennom alle tider jeg har blogget-

    uten deg tror jeg det blir vanskelig/å forsvare noe sånt-(som å gidde å ha bloggen gående)
    hva er det som gjør at sol ikke fungerer.-
    sjøl har jeg aldri funnet noe svar på det.-
    at der et hauger med åndsvake mennesker i verden som er i stand til hva som helst.
    vet og viste vi- jeg har skrevet i bok i dag i solen,- lager blanke bøker sjøl-
    skal gjerne sende en i posten til deg om du vil ha en-
    det som jeg syntes er aller flottest med deg tor er ørret elvene etc du lever med-
    skal jeg kalle meg for noe så må det være ABU stavangstad fan- og barndommen og fiskesneller som min
    cardinal 33- som min far kjøpte til meg i 197? for 50 kroner- den tok jeg tusner ørreter på-
    og jeg lengter etter å begynne på ny,- med den samme snellen- jeg har den enda.- o 20 cene.-
    og meitemark,-

    • Tor Vidle Says:

      Ikke enda – om det blir i det hele tatt er det fremdeles like usikkert som det motsatte. Men uansett tror jeg bestemt at bloggen klarer seg like godt enten jeg er her eller ikke.

      Ja jeg er heldig her jeg bor med mulighetene for naturopplevelser, enten det er fiske eller tur. Jeg husker såvidt at du har nevnt den snellen tidligere, jeg har og en av den typen liggende et eller annet sted. I grunnen har jeg noe liggende alle steder, hehe.

      Tor

  5. skien_m Says:

    du skriver med poesi i dine beskrivelser så det er lett å leve seg inn i det du forteller 🙂

  6. lisel Says:

    Hmm…vet snart ikke hva jeg skal si… men tenker .. på det du tenker.. Forstod du den?. Har liksom merket du er på vei vekk herfra, og selvfølgelig følger du ditt hjerte. men, det er synd for solbloggen..
    Men kan følge deg i at du også vil til noe større…da situasjonen er som den er.. men ikke alltid gresset er så grønt over hos naboen heller.. men det vet du.
    Dine bilder, din humor, din skrivemåte, dine fortellinger.. og du…. er en viktig del av bloggen…

    Men fint skrevet som alltid..flotte bilder… liker når du mimrer litt.

    Lise L.

    • Tor Vidle Says:

      Som nevnt over Lise har jeg ikke bestemt meg for noe enda, og går helst på tomgang for tiden. Tror rett og slett at jeg selv ikke helt vet hva jeg vil i fremtiden angående blogg og annet nettbasert (som stort sett er bildene mine). Føler muligens behov for en utvikling, nå er følelsen kanskje stagnasjon.

      Men og mulig at det går over.

      Takk for ordene🙂

      Tor

  7. bramaputra Says:

    alle kan være sentimentale-i hvertfall normale mennesker.-
    nostalgi? ja hvorfor ikke,- det er lett å føle at verden går inn i en ny tid-
    der verdiene flyttes-
    tenk om alt bare kunne stoppet opp en gang på 70 tallet-

    menneskene de er der,.- men solblogg har vært rammet av et svært vanlig fenomen-
    at mennesker bryter hverandre ned.- bare drit for å si det sånn-

    og en annen ting- er man ikke egentlig aleine, når man skriver?
    jeg syntes det er greit nok-
    hva ville søren kierkegård, ha brydd seg med? om han levde i dag?
    å forstå meningen med livet?
    kunne han formidlet det så man forstod det?
    neppe- vi gjør så godt vi kan-
    og noen (Som du) er bedre en andre-
    det hadde vert artig å mødt deg,i jærtraktene,-og fisket ørret-
    du har hatt en veldig flott presangtasjon av sjønne ting,-og tanker.
    du kan vel ikke mene at du pakker ut?
    jeg lurer vel ikke på det samme?
    (det er veldig mye dorlig jeg har prestert) og for meg har vel bloggen vert den åpne og usensurerte sjelen min- som ikke kan forståes,om man ikke kjenner meg,- eller som du ser – hvor opptatt jeg egentlig er av å være snill. for alle de gale tankene, de styrer meg ikke.- men jeg skriver dem ut-
    jeg tror vi er i sjokk etter denne Masakeren- og trenger tid,
    for å samse oss.-
    de var flotte diktene dine!
    jeg kan skrive et tid deg!

    Det er vanskelig, å sette ord,-
    har du sikkert ofte skrevet på komentarene dine,
    etter turene,med fotoaparatet?

    ja det er alltid vanskelig å sette ord.

    kansje derfor tar du bilder-

    det er et skattkammer av en blogg du har laget Tor.

    Jeg Ønsker deg alt vell- i den gudommelige naturen på jæren.

    og ikke pakk ut!
    Det er mandig å være fortvilet og!

    • Tor Vidle Says:

      Du nevner her flere ting som er noe å tenke på brama.

      Verden er nødt til å gå videre, fremover, men jo, det er stort forskjell på mange områder siden 70-tallet som du nevner. Noe er bra, men ikke alt. Det jeg føler er en negativ utvikling er at samfunnet er blitt så travelt at vi snart kun ser oss selv, selv om vi «ser» andre og så er det ikke det samme.

      Klart vi alle er mer eller mindre påvirket av den tragedien som har skjedd, også bloggen i seg selv, og nok og de Solansatte. Spørsmålet blir og om vi klarer å komme tilbake til den hverdagen som var, vi burde, men ingen vet – og ingen kan bestemme.

      Jo, vi er alene når vi skriver. Og tanker og ord som ikke vil eller kan komme når vi ikke er alene, får bedre kår når vi skriver. Mange kaller det sin ventil, og det kan man nok og kalle det.

      Takk for alle velmente ord🙂

      Tor

  8. lillesøster Says:

    Så du fikk aldri sussa Susan? Kanskje dro hun på en langvarig ekspidisjonsferd til The Tower of Susa, hvor nå enn er. Har hørt at det kanskje bor troll der; demoner altså, nei, forresten, det var visst Babels tårn. Egentlig vet jeg ikke noe særlig om saken, bare at det var mye forvirring ute og gikk der, og til slutt gikk alle i hver sin retning pga store språkproblemer. Det var slik vi ble multikulturelle. Babel var kanskje kulturenes vugge, så hvis det begynner med forvirring, er det ikke rart at det ender med det. Vi kan jo virke litt forvirret iblant noen og enhver av oss eller lure på hvor noen egentlig ble av.

    Etter at jeg hadde lest hva du skrev i går så jeg dette, og kanskje er «moralen»: «Don´t mess with the beast?»🙂 Da får man bare ekstra byrder i tillegg til dem man allerede har…
    http://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-14475250

    Beast of burden
    http://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-14475250

    • Tor Vidle Says:

      Jeg aner ikke hvem «Susanne» er/var lillesøster🙂 Så da ble det heller ingen trøsteklem å kunne gi. Jeg aner ikke hvor hun ble av, håper bare at hun har det bra.

      Kulturens vugge – den startet muligens flere steder samtidig, dvs dersom menneskene var like utviklet på samme tid over hele verden. En annen sak er når man skal kunne kalle en kulturbygging for startet, premissene. De kan nok forandres med tiden.

      Noen mennesker glemmer man aldri, de setter seg på en måte fast i sjelen. Blir værende. Hvorfor er nok individbasert begge veier.

      Tor

  9. lillesøster Says:

    Hvor nå enn den linken er… the missing link. Den siste linken skulle egentlig være denne, hvor de nå enn er… Tror jeg tar meg en pause. Liker du Bette Midler? Det er lenge siden jeg har sett henne på TV eller andre steder, men hun lever visst i beste velgående, gjør hun ikke?

  10. Ronja Says:

    Jeg håper nå på at du fortsetter å blogge her inne – siden jeg liker bloggen din.
    Ser flere bloggsteder som har hatt få innlegg pr. dag i løpet av sommeren – og spesielt de siste tre ukene, etter 22/7. Jeg er selv usikker på om jeg fortsetter å blogge her – slutter å blogge, eller blogger et annet sted – tida vil vise.

    Du har rett i at vi mennesker nok ofte trår feil, misforstår eller gir uttrykk for noe annet enn det vi virkelig mener, grunnet egen stolthet, og tolker kansje andre feil, uten å våge å spørre – hva mente du egentlig? Ofte ender vel slikt bare opp med at man selv både taper, gremmes og undres.

    Vet ikke om jeg kan si meg helt enig i dine tanker om at man kommer seg fortere opp av de veigrøfter det hender man tråkker nedi, på livets vei – ved å unnskylde seg . .
    Det vil i så fall avhenge mye av hvem man ber om en unnskyldning – om de i det hele tatt har sett at der finnes veigrøfter – og ikke bare tar en unnskyldning som en bekreftelse på at de selv fortsatt er en av de alltid feilfrie – mens de mener at det å be om unnskylding er toppen av tåpelighet og naivitet. I slike tilfeller blir vel en unnskyldning et toveis-tap? Da kansje heller jobbe med å tilgi andre emnnesker i all stillhet og for egen del – uten å be om noe som helst. Unnskyldninger bør man vel bare be om fra mennesker man har erfart vil møte en på halvveien – men da er de gull verdt – for begge parter.
    Ble så filosofisk nå at jeg får vel avslutte kommentaren før den blir for innholdsrik.

    Men håper på muligheten til å fortsatt få lese bloggen din . .

    • Tor Vidle Says:

      Takk Ronja, foreløpig er jeg i tenkeboksen enda.

      Sommeren er alltid en rolig tid i de fleste bloggsamfunnene. Og antatt har tragedien og satt sine spor, noe som er naturlig. Men jeg håper at du fortsette her🙂

      Det er vanskelig å ikke bli misforstått eller misforstå når vi kommuniserer med et vesentlig inntrykk manglende. Dessuten: Vi uttrykker oss på ulike måter, enten det er personforhold eller rene miljøforhold eller dialektforhold som ligger bak, eller alle samlet.

      Jeg ser nå at det jeg skrev angående å unnskylde seg i grøfta kan misforstås. Det ble litt feil i forhold til hva jeg nok mente da jeg skrev den delen. Det handler mer om at noen ganger kan man ende selv i grøfta for noe man burde unnskyldt seg for – og da ville man kanskje ikke endt i grøfta. Noe sånn, vanskelig å forklare.

      Å evne å tilgi uten at man får en unnskyldning er selvfølgelig for min del, i mange tilfeller er det best for en selv ikke minst. Å tilgi «alt» er det vel ingen som klarer (og/eller kanskje ikke bør), selv i tilfeller man ønsker å tilgi så nytter det ikke bare å si det til seg selv og så være ferdig.

      Mellommenneskelige forhold er et svært komplisert kapittel, og umulig å generalisere eller mene noe på andres vegne.

      Tor

  11. lillesøster Says:

    Unnskyld, Tor. Det var ikke meningen å få deg til å fremstå som jentegæren, for det kan være ganske sårende å bli beskyld for å være løs på tråden, det har jeg selv. Da jeg først leste det du skrev oppfattet det jeg som om kommentarene hennes hadde vært fine, du savnet hennes hilsener og kanskje til og med var bekymret for om var død eller at det hadde skjedd henne noe alvorlig, men jeg skrev ikke det. Får håpe at det går bra med henne. Du er én av de som alltid har tatt imot meg, uansett – og på en vennlig måte, derfor vet jeg at jeg kan gå hit uten å være redd, om jeg blir nysgjerrig på det du sier, og så redigerer du meg ikke vekk, selv om det sikkert kan være lurt iblant. Man er alle i forskjellig humør til forskjellige tider, og kan bli misforstått i hva man skriver. Du kommer til å bli savnet her inne om du «går», det er jeg sikker på.

    • Tor Vidle Says:

      Hehe, nei slapp av lillesøster. Jeg er rimelig stram i strikken, kanskje mer enn mange tror.

      Jeg var mange ganger bekymret for henne når jeg leste hva hun skrev, hvordan hun skrev. På samme tid var det en tanke mystisk, liksom jeg aldri helt fikk tak i helheten av henne. Men først og fremst lå sårheten og ensomheten helt åpen, selv om hun ikke «klagde» direkte. Og det at hun ofte skrev kommentarene langt ut på natta (ifølge tiden i kommentaren) sa meg og mye om hennes tanker og ensomhet.

      Du er et svært vennlig og godt menneske lillesøster, og jeg kan ikke huske en eneste dråpe negativt fra deg, så du er alltid velkommen hos meg. «Humøret» kan variere hos oss alle, også meg selvfølgelig. Men det er jo bare en naturlig del av oss, og ikke noe jeg vektlegger særlig.

      Tor

      • lillesøster Says:

        Takk, Tor. Så du er stram i strikken? Det er vel et kompliment for en mann. «Spenstig skal det være.» – Andre har kappet stringen…

        Min onkel har en katt. Jeg har kanksje fortalt noen her inne om det før. Han hadde minst fem katter. Generasjoner. Et par falt ut av vinduet. Tragedi, og veldig kostbart – på alle måter – for han er veldig glad i katter og tar godt vare på dem, lufter dem, gir dem snaddermat og god fisk.

        En dag kom det en katt på hans dør, på gata, som han syntes så synd i. Noen hadde visst bare etterlatt den, kanskje i forbindels med et pensjonat som ble lagt ned, jeg husker ikke. Han tok den inn med. Den var tynn og fin, og hadde ikke bjeller. Ingen «Bjelleklang over li og…» der i gården, selv om han også hadde hannkatter. Det rare var bare at den aldri var interessert i noen særlig «omgang» med monsene, så ta tenkte kanskje at den var sterilisert. Det eneste som var rart var måten den tisset på. Den satte visst baken opp mot veggen «og ristet litt på den, og synger boogie-woogie», og var den ferdig. Andre hunnkatter setter seg vel pent ned på «do»?

        Til slutt satte han seg kanskje ned og gransket den litt nærmere, eller tok den til dyrlegen for å sjekke grundigere, i hvert fall fant han ut at det var en hannkatt uten bjeller. I gamle dager stakk de jo slike løse raillkatter opp i en støvel og skar av hele systemet, mens hode og klør var trygt nede i syvmilsstøvelen, så man slapp å bli klort til blods. Den het «Jomfruen» fra det øyeblikk den kom inn i hans hus, siden den ikke var «interessert», men nå heter den «Konsulenten», for den sitter alltid ved siden av ham på bordet når han jobber med regnskap og sånt. Godt å ha noen å rådføre seg med. Jeg bruker å mate den når han er bortreist, og nå har den fått det klassiske gammel-mons utseendet. Smellfeit, og røyter. Den får fortsatt mosjon, men den liker best å ligge i vinduskarmen og se på livet, nå som den har blitt gammel; du vet, «det mest fornødne». Det er det jo nok av… Bra det finnes sementsand… Det stinker litt mindre.

        God natt, og takk for hilsen. Det er mange som er ensomme. Noen synes det er greit å være «ensom», andre synes det er forferdelig. Alle liker vi vel å slå av en prat med noen iblant, om man ikke er totalt einstøing.

        Jhttp://www.youtube.com/watch?v=LBEr1_Mgr4Y

  12. lillesøster Says:

    Kom til å tenke på det du skrev igjen. I går kveld satt jeg og smålo litt for meg selv og var helt fascinert av dansen og alt til disse «folkene» i musikkvideon med Marvin Gaye i Montreux, hvor de synger noe om å gi opp. Nå sier ikke jeg at bør eller ikke bør slutte å skrive, sannsynligvis bør du ikke, siden det kan lønne seg å bruke sine evner, akkurat «slik» du har blitt en veldig dyktig fotograf. Jeg leste en gang for mer enn tjue år siden på en plakat inne på badet til en kristen familie jeg var på besøk hos, han var forresten journalist; «herren i huset», selv om det var Jesus som var det, at elsker du noe/noen så slipp dem fri, og så var det bilde av en fugl. Det er jo mange «frie» ekteskap og mange som har blitt elsket og satt fri, og mange, mange reir i den «ganske» norske skog, og sikkert andre steder… Nei, nå skal jeg hode tåta. Ha en fin dag og god helg!

  13. utlogget veversken Says:

    Kjære Tor.
    Bloggen trenger deg.
    La nå tenkeboksen være og bli her.
    Vær så snill.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: