Fotografering: Magiens verktøy.

HDR – eller som det heter: «high dynamic range imaging» – er en fotobehandlingsteknikk som har blitt betydelig populær i den senere tid. Dette blir bare en svært kort og forenklet forklaring om en teknikk som har nesten ubegrensete muligheter. For de som er interessert finnes det et hav av utfyllende artikler på nettet som går ned i hver minste detalj.

Kort og enkelt fortalt er hovedhensikten med HDR å få frem bedre lystoner i skyggeområdene i et bilde, noe som skaper et bilde med større dynamisk omfang enn det et kamera klarer få frem. Men HDR er mye mer og man kan skape utrolige bildeinntrykk dersom man er litt kunstnerisk anlagt. De fleste av de nesten uvirkelige eventyraktige bildene man finner på nettet er skapt med HDR-teknikker. Konservative fotografer liker typisk nok ikke HDR – så kan man si noe om det dersom man gidder bry seg om hva disse mener sett fra deres mer snevre horisont. Men for min del ser jeg på HDR som et kunstnerisk verktøy, noen bruker filtere foran objektivet for å få ønskete effekter, andre bruker flittig Photoshop for å skape effekter osv osv. Selv bruker jeg det jeg har av muligheter når en eller annen effekt – et inntrykk – ønskes, og da er HDR et av disse verktøyene.

Enkelt sagt så fungerer det slik i praksis: De fleste moderne digitale kamera har en funksjon som ofte kalles for «AEB»  som står for «auto exposure bracketing». Denne funksjonen lar kameraet ta f.eks 3 bilder i rask rekkefølge med forskjellige «EV» verdier, EV er en forkortelse av «exposure value» – på norsk kan man enkelt si «eksponeringsverdi». 0 regnes da som normalverdi, så justerer man ned til minusverdi for å få et undereksponert bilde, og opp, altså plussverdi for å få et overeksponert bilde. Verdiene man ønsker stiller man inn på forhånd i kameraet. Det hele er mye enklere å gjøre enn å fortelle hvordan. Man kan lese i manualene til kameraet for hvordan dets AEB funskjon virker.

Man bør ha minst 1 i verdi opp og ned, altså minus 1 og pluss 1 i tillegg til det korrekt eksponerte bildet som da er «0». Jeg vil forelså en verdi i området 1,33 – 1,67. Det er og de som gjør dette manuelt og med flere enn 3 eksponeringer, men etter min mening er det nok med 3 i de aller fleste tilfellene – og flere blir bare mye ekstra arbeide for liten gevinst. Når man så har bestemt seg for hva eksponeringsverdier man vil bruke er det bare å finne motivet og klikke av, kameraet vil selv ta de 3 bildene med ønskete verdier. Man bør helst bruke stativ for å redusere bevegelser mens kameraet tar bildene. Selv bruker jeg sjeldent stativ og burde gjort det oftere, men det er noe med vanen og at jeg stort sett er stødig nok på hånden, eller finner en naturlig støtte der jeg tar bildene.

Jeg velger her et tilfeldig motiv fra en havn på Jæren:

Det første bildet er det som har verdi 0EV – altså har en normal eksponeringsverdi.

.

Det neste har en minusverdi på -1,33EV og er dermed undereksponert, og fremstår da mørkere enn normaleksponeringen.

.

Det siste har en plussverdi på +1,33EV og er dermed overeksponert og fremstår lysere enn normaleksponeringen.

Greit, da har vi 3 like bilder med 3 forskjellige eksponeringsverdier. Hva gjør vi nå? Vel, det er flere måter å gjøre dette på, men selv bruker jeg et program som er spesiallaget for HDR-behandling og som mange bruker. Det heter «Photomatix Pro» – man kan laste ned en prøveversjon (tror jeg bestemt) dersom man ønsker å utforske programmet. Jeg kommer her videre til å forholde meg til dette programmet, dvs bildene under er fra Photomatix Pro’s arbeidsvindu.

Målet er, enkelt sagt, veldig enkelt – at programmet legger bildene over hverandre og man får så et bilde som innholder tilsammen alle dataene fra hvert enkelt. Man ber programmet hente de 3 bildene og «sy de sammen» til ett. Det er mange innstillinger man kan gjøre før programmet syr bildene sammen, f.eks kan man be det redusere støy i et, eller alle bildene, eller som jeg pleier: I det ferdige bildet. Når man undereksponerer et bilde får man som regel en økt mengde støy, og denne vil man helst ikke dra med seg videre. Man kan selvsagt først støybehandle bildet, bildene før man syr de sammen. Men som regel er det nok med å la programmet støybehandle bildet etter at det er ferdig sammensatt. I første omgang bør man satse på å bli kjent med programmet og HDR, så kan man ta slike detaljer senere.

Bildene under er kun skjermdumps jeg har tatt fra programmet og dermed har de lav kvalitet, men det betyr ikke noe i denne sammenhengen.

Når programmet er ferdig med å sette sammen bildet åpnes det i arbeidsvinduet. Det viktige her er alle «spakene» til venstre som justerer forskjellige deler som kan virke noe kryptiske i starten. I tillegg ser man et kurvevindu for lys og rød, grønn og blå. Oppe i hjørnet til høyre er et vindu som viser detaljene der man ønsker å få disse frem. Begge disse vinduene kan flyttes rundt, eller klikkes bort, noe som kan være greit i starten for å ikke bli totalt forvirret.

Helt nede er en rekke med «presets» dvs de småbildene nederst. Disse er ferdige «formler» som ligger i programmet. Man bør se på disse som kun forslag som bør viderebehandles. Man klikker på de – og selve hovedbildet forandres til det man valgte. Etterhvert som man finner ut av funksjonene så vil man kanskje lagre egne formler som man ønsker å beholde, og det er mulig og enkelt å gjøre. Disse blir så lagt til i en egen remse under de faste. Det kan være lurt å lagre slike fordi man da får flere utgangspunkt man kan jobbe ut i fra. Bildemotiver er ofte svært ulike, både i farger og lys, og dermed er det greit å ha ferdige grovjusteringer som passer forskjellige motiver.

I starten er det hele rimelig forvirrende med alle justeringsmuligheten som bla finnes for farger i høylys, farger i skygge, lys i høylys, lys i skygge, mellomtoner, skyggeklipping, hvittone, svarttone, «smoothing» av høylys og skygge osv osv. Men ikke la dette skremme – start med en av de ferdige preset’ene og begynn på toppen og dra i en og en spake for å lære hva de enkelte gjør/betyr. Det normale er at selv små justeringer kan gi store utslag i bildet. Man kan alltids gå tilbake til start ved å klikke på preset’en igjen.

Når man er fornøyd klikker man på «Process» nederst til venstre og programmet skaper det ferdige bildet basert på innstillingene/justeringene man har gjort. Når det endelig bildet kommer frem må en huske på å lagre det – dvs «fil» –> «lagre som». Husk å velge om du vil lagre bildet i «jpg» eller «tif» format. Jpg (jpeg) er det vanligste for skjermbruk, tif gir bedre resultater men med mye, mye større filer, ofte rundt 100mb. Tif er greit for utskrift – selv lagrer jeg hvert bilde i begge formatene. Men man må ha god lagringsplass dersom tif og velges. Standard er at programmet så lagrer bildet i samme mappen som grunnbildene kom fra.

Nedover er noen eksempler på hva som kan skje når jeg bruker samme bildet og klikker på noen av mine preset’s. Husk at ingen av disse er 100% tilpasset akkurat dette bildet, men de danner forskjellige grunninstillinger som jeg kan velge å jobbe ut i fra.

Som en ser så strekker det seg helt fra gråtoner til de mest livlige farger. Man kan f.eks og velge å ha kun farger i skyggeområdene og resten gråtonet – fargeløst på en måte. Eller kun farger i høylysene. Og styrken på fargene kan man bestemme ned til minste synlige grad. Vær klar over at dette kan være tidkrevende, noen ganger blir man fornøyd etter 10 minutter, andre ganger tar det kanskje en time eller mer. Til syvende og sist er det en selv som bestemmer hvordan man vil ha inntrykket/bildet. Husk at det finnes ingen mal, man bør heller la ens egen unike kreativitet få utfolde seg fritt – det er det som er så fantastisk med digitale bilder – alle mulighetene til å skape noe unikt.

En wikilink om HDR: http://en.wikipedia.org/wiki/High_dynamic_range_imaging

Som tidligere nevnt finnes det et hav av artikler og guider omkring HDR, men etter min erfaring, lærer man både raskere og bedre ved å selv eksperimentere og finne ut av alle mulighetene direkte i et program. Å kun lese om mulighetene gjør en ofte bare mer forvirret siden de er nesten ubegrensete og ofte blir fremsatt med sterke inviduelle preg dannet av andres preferanser.

2 kommentar to “Fotografering: Magiens verktøy.”

  1. lillesøster Says:

    Noen bilder ser direkte blodfattige ut. De trenger vitamininnsprøytninger. Andre er vel på randen til å være vitaminforgiftet. Det er godt de har deg, legen, så man kan få litt mer balanse i matinntaket.

    • Tor Vidle Says:

      Bilder er som kunstinntrykk lillesøster, og svært ofte er det da personlige preferanser som avgjør hva man «føler» for et bilde🙂

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: