«Ikke sant onkel?»

Retoriske dadler drysser ned over forsamlingen, mellom takbjelkene danser en grå aparges – de kulerunde kirketjenerbrillene til Sigve kikker bekymret opp mot den flygende aspargesen. Hvis den skiter ned på sjefen er det han som får harmeversene etterpå. Sjefen – Halvard Prest, messer fra kateteret oppe på sørveggen med både bass og kastanjetter i trompeten. Nå og da, med passe mellomrom, heves og senkes duren – nesten som om han red opp og ned på bølgene i himmelriket.

Jeg er opptatt med siste løsblad i salmeboka som jeg fant i foranmegpersonens ryggstø, siste bladet er helhvitt uten ord – så jeg sitter og dikter på siste blad med en kulepenn og i en annen verden enn Halvard og befolkningens hans. «Du må ikke skrive i salmeboka onkel!» hvisker hun fra høyre side. «Tenk hvis noen oppdaget det!» «Slapp off – jeg tar med meg arket når vi går». «Onkel! Du kan ikke rive ut ark i salmebøkene!» «Hysj nå da, tenk hvis Halvard hører deg» flirer jeg tilbake. Det hjalp, tenåringer blir kjapt flaue, en seriøs alvorskrise å få rosa ansikt må vite.

«Halleluja..» sier det fra hjørnet hvor de har hugget stokkene skjevt – antagelig tok de seg en dram der? Hører på lyden at det er gamle Olga Smugeland som er i transen. Kikker opp på Halvard, litt komisk å se han på veggen der oppe. En liten styltefyr som sitter i en fuglekasse. Men når man hører stemmen lurer en på hvor den svære skogsarbeideren er – i øyeblikket er han visstnok langt avsted inn i hans eventyrverden – stemmen er usementert og sekulærekstatisk.

Halvard er ok han, sykler med ballongdekk og fisker Jærmort i havna iført hullete bukser og utslitt skotskrutet jakke. Er morten trasig så spytter han snus i havet og nesten banner mens gamlegubbene erter med at Jesus var en bedre fisker enn Halvard. En gang bet stortorsken, den tok en mort som allerede hang på kroken – aldri før har havnen gitt så mange ekko med «Herregud!» Men vi hjalp han og hans herre med å få hvalen på land. Etterpå hoppet og spratt han rundt som en bitteliten rutete gummimann og delte ut Herrens pris til alle hedningene i havna – til og med en sur gammel gråmåke som betraktet det hele fra stolpen på Frueskjær ble velsignet.

Frøet på siden av meg vekker meg opp fra tankeveldet med en albu inn i siden, fanken og! Hun gjorde at siste ordet mitt ble skjevt og kan bli misforstått for ettertiden. «Gud finnes, ikke sant onkel?» Hun smiler med piggtråd i munnen – tennene må jo være perfekte til komfbildet mener moren. Jeg svarer ikke, så hun prøver på nytt: «Gud er sann, sant vel onkel?» Hva pokker skal jeg svare? Min eller Halvards versjon? Blir reddet av en salme og orgellyder fra loftet.

«Onkel!» hun nykker i meg, kikker ned –  hæ..? Å pokker, når satt de alle seg? Jeg var opptatt med å skrive mens vi stod og sang. Mer rett er at de sang og jeg var et annet sted. Vel, vel – setter meg ned og alles blikk snur 100 grader tilbake til han på veggen igjen. Halvard kikker på meg over megabrillene – flirer han den sullete mortefiskeren?! «Onkel! Nå skjemte du oss ut igjen! hvisker spiren. «Pyttsann – og ikke min feil at de ikke skulle synge siste verset!» «Onkel da! Vi var jo ferdige med det siste verset!»

Jaja..

Kikker bort på fjortisen, hun er litt rød, men ikke mer enn hun bør tåle – ikke alle er like heldige å ha en onkel alle ser opp til? Forresten er jeg ikke onkelen hennes, bare i slekt, men hun har alltid kalt meg onkel. Lurer et øyeblikk på om jeg skal reise meg opp igjen på pure hekkan – bare for at hun skal bli rødere, men ok, ikke greit å være i den alderen. Hennes, ikke min selvfølgelig.

Mobilen ringer, hm… auda! Hun dunker i meg «Onkel!» Ja ja! Ikke så greit for en hedning å vite at man bør skru av mobilen i herrens kåk! Hvor pokker er den? Fomler i lommene til feltjakken som ligger i stolen ved siden av. Endelig! «Onkel! Nå ser alle på oss!» Kikker opp – sannelig, og Halvard er taus fra fuglekassen uten tak og kikker ned. «Sorry Halvard, men nå kan du fortsette med … hva du enn holdt på med..» Halvard ser ned på den håpløse: «Ok Tor» .. så humrer han lett og prøver å finne igjen herrens allmektige tråd.

Studerer de arkitektoniske strømningene i takbjelkene, gamle kirkebygg er alltid interessante bygningsmessig. Den grå aspargesen har fått selskap av en kanelfarget – de sitter midt i hvelvet over vievann og nådekrakk. Alle reiser seg – de skal visst be. «Onkel! Du må folde hendene.» hvisker fregnefrøken. Javel da..

Alle setter seg, nå passet jeg på. Det var da svært så langsnakket Halvard var i dag? Angrer på at jeg lot meg lokke med – stolene er ikke akkurat av stresslesstypen, dumt at jeg ikke tok med et krus og kaffekanna. Hvor blir kirkekaffen de reklamerer med av? Kikker etter Sigve for å gi et tegn på at jeg er kaffetørst – men hvor er tjeneren når man trenger han?

Nettopp kommet meg inn i tankene i siste side av salmeboka igjen så pumper Inger orgeldame opp bråkekassen på loftet – ny salme..

«Onkel! Du må synge du og! Ikke sant onkel?! 

Sukk..

2 kommentar to “«Ikke sant onkel?»”

  1. mariee55 Says:

    Herlig! Som vanlig får du så masse bilder inn i hodet mitt. Lo godt nå. En god latter var jammen akkurat hva jeg trenger for tiden. Ha en flott sommerkveld Tor!

    • Tor Vidle Says:

      Hei marie, kjekt å høre fra deg igjen🙂

      Godt å le ja, hehe. Er rundt tjue år siden den turen i kirka, men husker det godt enda – må ha vært litt pinlig å ha med en såpass distre onkel, hehe.

      Ha fine sommerdager..

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: