Din siste soloppgang..

Kveldsolen sender ned gullfargete stråler mellom furu og bjørk – gullskimeret lyser opp en grønn flekk i et skogaktig hjørne av Skaldehagen der skalden selv graver et nøye målsatt hull. Dypt må det bli, tar en pust og tenker bakover på flere av gledestundene i den utømmelige minneboka. Prøver å smile litt og graver videre nedover. Den feite jorda er fuktig og stinn av feit fjellauremakk, men de interesserer ikke – ikke nå.

I storbøka ruger en ringdue, og med ett begynner hannen å kurre sine kveldstoner fra garasjetaket. En svarttrost stemmer i fra furutreet ved siden av meg, den er blitt rent tam i gullfargenes magiske lys. Lenger borte prøver en løvsanger årets melankolske sang. Og selv de alltid hardtarbeidene blåmeisene er rolige, de har en haug med unger som aldri blir mette. Men nå sitter de rolig i plommetreet hvor deres bolig er og kikker med bøyde hoder på mannen som graver.

Stopper igjen og hviler på spaden, det må ikke bli et hastehull, nei et gravd med ærbødighet og omtanke – kanskje og litt kjærlighet. Tenker i tid – hvor mange ble det? År – jo 17 er det antagelig. All morroen, alle rampestrekene, all kosen, alle sardinene… Hvem skal nå… knabbe sardinene mine? Svelger en tåre og graver taust og rolig videre mens naturens kirkekor synger i bakgrunnen. Ser ned i hullet, måler dybden med øynene, vil ikke ned i blåleira – nei edel jærjord må det bli. Jo.. det er nok dypt nok nå.. Jevner ut bunnen til en seng..

17 år, det er mye det… ja det er det. Går rolig oppover stien som fører til terrassen, og bort til en krok i vinkelen. Ditt hjørne, det var din soleplass – men og der du lå og mente du var verdens vakreste. «Jaja pus» sier jeg lavt – » du fikk med deg soloppgangen…» «ja og frokosten..» Bøyer meg ned og løfter katten opp, og rusler ned stien til hullet. «Tror du vil like å ende her nede i hagen, her du lekte alltid og klatret i trær eller løp og spratt som meg rundt omkring, som de ville raringer vi er – var…»

Legger pus forsiktig ned i bunnen, ser ut som om den bare sover, som om den nettopp strakk seg i solkroken – og noen skrudde av en bryter. Øynene er åpne og klare, sliter litt med å se på de. Litt småskummelt, nifst, som om den lever enda. Den var jo inne i morges, og spiste, og gikk så ut i kroken sin for å sole seg som alltid. Men den er død nå, og stiv som en stokk, kald.. Jaja.. Men nå får den sove evig… Du likte jo alltid å sove.. Raker til fint over graven og brekker til en liten bjørkepinne med armer som blir et lite kors og strør på noen villblomster som vokser her.

«Farvel kjære Pus.. og takk for gledene du ga»

 

 

 

15 kommentar to “Din siste soloppgang..”

  1. Anonym Says:

    Nei,uff er pusen din død..trist 😦 Rart det der med katter…noen ganger er de så syke at en tror det lir på det siste med dem, men de kommer seg alltid og blir friske igjen. Men plutselig en dag så bare dør de ,uten å være syke eller vise noe tegn til sykdom. Gir deg en trøsteklem😦

  2. Annaps Says:

    Nei,uff er pusen din død..trist 😦 Rart det der med katter…noen ganger er de så syke at en tror det lir på det siste med dem, men de kommer seg alltid og blir friske igjen. Men plutselig en dag så bare dør de ,uten å være syke eller vise noe tegn til sykdom. Gir deg en trøsteklem😦

  3. medi Says:

    Noen ganger… er kommentarer unødvendig.
    Men dette var bare så vakkert at jeg måtte si det.
    For meg var det en stund av *hellig deltakelse* å lese dette.
    Du Tor , du Tor, som du kan skrive.

  4. Tante Bø Says:

    Så sitter tanta her og storgriner …
    Klem.

  5. Tante Sofie Says:

    Nei og nei, her sitter enda ei tante og griner. Rørende skrevet, Jærskalden, og du har min dype medfølelse. Man blir glad i dyra sine.

    Stor klem
    fra Tante Sofie

  6. luxcat Says:

    Sånn er det. Alt er kun til låns. Vakkert og rørende og vi som leser føler at vi er der med dere. Av og til mangler ordene, selv for meg.

  7. veversken Says:

    Så vakkert skrevet.
    Trøsteklem til deg

  8. skien_m Says:

    ikke noen god følse når man mister sine kjæledyr..men du skal se det at en dag dukker det opp en artig krabat du bare faller for og som du får mange fine år med.,nå mener ikke jeg at det vil erstatte den pusen du mista,men jeg tror det finnes en som venter på at du skal oppdage den og ta med hjem 🙂

  9. Tor Vidle Says:

    Mange takk for ordene deres🙂

    Jeg prøvde å regne ut hvor gammel den måtte være, og kom til antatt 17 år, noe som er en meget respektabel alder for en katt. De siste par årene har naturligvis alderen vist igjen på flere måter. De fleste katter når kanskje bare halve den alderen, særlig hunnkatter (som min) som svært ofte får kreft i jurene som sprer seg raskt. Min fikk og det for flere år siden, men det ble heldigvis oppdaget tidsnok og jeg fikk operert den før det spredte seg.

    Alderen tatt i betrakning så kom det ikke som en bombe når den nå døde, men allikevel merkes man av det når man har et dyr som har levd tett på i mange år. De som har lest mine ord lenge husker nok og at den titt og ofte har vært en del av ordene – hverdagene mine, og noen ganger med bilder. Jeg har tatt meg selv i flere ganger i dag å se ut av gammel vane om den stod der og ville inn, og i morges var det underlig å ikke se den sitte som alltid på bordet på terrassen og vente på at jeg endelig stod opp og frokosten var klar.

    Men jeg er glad for at den døde her, på terrassen, for veldig ofte gjemmer kattene seg langt bort når de føler de er syke. Og hadde det skjedd så ville jeg aldri funnet den og gått resten av livet uten å vite hva som egentlig skjedde med den. Katter kan jo både bli påkjørte og innestengte både her og der. Antagelig har livet bare ebbet ut plutselig når den lå og solte seg eller sov. Men klart, man preges litt av det – det tar en viss tid før bevisstheten har akseptert at den aldri mer vil sitte der å vente eller snike seg oppi senga om natten, eller knabbe sardinene mine..

    Nye katt blir det neppe, da må den selv i såfall flytte inn og nekte å flytte ut igjen, minst..

    Tor

  10. lisel Says:

    Jeg finner ikke ord Tor… men det gjorde du.. vakkert skrevet..
    det er sårt.. og blir et savn…

    Trøsteklem… Lise L.

    • Tor Vidle Says:

      Det går nok over Lise, dagen måtte komme før eller siden🙂 Bakdelen med å ha kjæledyr er nå slik at vi selv overlever de fleste av de. Men en får prøve å huske de glade minnene.

      Tor

  11. davyen Says:

    Trist Tor .Dette var trist .Jeg vet hvordan slikt kjennes.Jeg har mistet en katt selv .jeg fant den overkjørt og døende.Ingen dyrlege tilgjengelig.Jeg avlivet den selv og det var slett ikke «bare bare «Dette er 30 år siden ,men fremdeles griper jeg meg selv i å tenke på den lille gledessprederen.
    Jeg ønsker deg en god sommer Tor og jeg er sikker på at du bevarer minnene.
    Hilsen fra davyen.

    • Tor Vidle Says:

      Det er trist ja, men på en måte har jeg vært forberedt, på en annen blir man aldri helt. Men den har hatt et godt liv og levd svært lenge til katt å være og døden synes å ha foregått kjapt og forhåpentligvis smertefritt.

      Kjekt å få noen ord fra deg igjen🙂 Håper alt er bra med deg og dine.

      Tor

  12. nattsvermer Says:

    Tårer i øynene.
    Det er vondt, fikk meg til å tenke.
    Er så lei av mennesker som bare bjeffer om at de skulle bare tatt
    knekken på dyra sånn og sånn. Jeg blir så sint inni meg av slikt.

    Katten min er borte.. og for min del ble det en hund som neste dyr i huset.
    Det er travelt nok, spesielt med rasen jeg har. Men jeg savner jo lillepusen da, han var
    den første som var bare min.

    Jeg føler med deg, mente jeg å si.. selv om jeg klarer å spore av.
    Og jeg er glad i deg. Du er et godt menneske.

    *klem*

    • Tor Vidle Says:

      Takk for ordene nattsvermer🙂

      Hund vil jeg nok aldri ha, har ikke tid til det føler jeg, er mye mer med en hund enn en katt som kan være både ute og inne uten å bindes fast. Men svært mange har nok hatt både en og flere katter i løpet av sitt liv. Akkurat nå tviler jeg på at jeg vil ha flere, men det kan jo forandre seg senere for alt hva jeg vet nå.

      Klem tilbake..

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: