Dear Mr. Tor..

Hun vasket mitt hotellrom, hun hadde 5 barn og mørkt hår med 7 grå strå på toppen – og manglet en fortann oppe. Når hun lo avspeilet mellomrommet en døråpning. Hun smilte alltid, og virket utrolig snill og omtenksom. Men døren i midten av perleraden fikk henne ofte til ta hånden opp lett rødmende for å skjule. Jeg betalte ikke hennes lønn, det gjorde noen andre, men hun burde hatt lønnstillegg – hun var jo så snill og søt.

Men jeg fant aldri sjefen hennes, så jeg ga henne et lite lønnstillegg selv før jeg reiste. I den lille byen fant jeg en tannlege med ryddige neonlys utenfor. Og han kunne engelsk. Jeg tok henne med en dag etter at hun var ferdig med å vaske. Lurte med, er mer rett. Jeg husker som om det var i dag hennes ansikt da hun forstod at hun skulle få en ny tann. Først ble hun svært forlegen og nektet, syntes nok at det var noe hun ikke kunne ta i mot. Men tannlegen sa til henne at det var en ordre. Jeg hadde sagt til han at han skulle si det – jeg snakket jo ikke språket selv.

Peanuts kostet det – jeg mener i forhold til de norske årelatende tannlegene som er uten skam når de tegner ned sine krav på blodpenger. Så jeg betalte og fikk en håndskrevet kvittering som sa at når han var ferdig skulle han sende meg et bilde av henne med en komplett hvit smilering. Muntlig fikk han beskjed om at Norge var bare 5 timer unna, og at jeg uten forvarsel kunne komme ned igjen og konfrontere han hvis jeg ikke var fornøyd.

Omtrent 3 måneder senere kom det et brev med et bilde vedlagt. Der var hun – smilende som en sommersol – og nå var døren lukket. Sammen med bildet kom det et brev fra Herr Tannlege som var litt fornøyelig. Først beskrev han hva han hadde gjort, så kom det en uttalelse (oversatt til engelsk) fra damen selv som ga uttrykk for hvor fornøyd hun var og takknemlig. Den hadde hun underskrevet. Så kom det nok en uttalelse, og da fra damens søster som på tro og ære garanterte at tannlegen hadde gjort en formidabel god jobb. I tillegg var begge damenes telefonnummer og adresse vedlagt – dette «hvis jeg følte behov for ytterligere bekreftelse» i følge tannlegen.

Til slutt stod det: «Kjære Mr. Tor, nå som du har fått bekreftete bevis for min utmerkete og ansvarsfullt utførte behandling av din ordre,  behøver du ikke komme med flyet for selv å foreta kontroll, og du kan slappe helt av Mr. Tor.» Han hadde ikke glemt at jeg var bare 5 timer unna, hehe..

5 kommentar to “Dear Mr. Tor..”

  1. trultemor Says:

    Nyter å lesa desse historiane dine…åsså er det liksom litt tilbake i lb- si tid;)

    • Tor Vidle Says:

      Takk🙂

      – og til det siste; det er jo litt av begge i begge, og som sammen skaper helheten i den ene som er de begge i sum.

      (mulig det ble noe uklart og svevende, jeg vet ikke sikkert om jeg selv helt forstod, men det er ikke noe nytt herfra – eller derfra, noe du jo vet:mrgreen: )

      Tor

  2. medi Says:

    En nyyydelig historie.

    • Tor Vidle Says:

      Takk medi🙂

      Håper det går bra med deg, jeg får dessverre ikke så ofte anledning tid å lese så mye av andre her på bloggen for tiden, men satser på at det blir bedre senere.

      Tor

  3. Bamse Says:

    🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: