Kjappe dager..

Hvor blir de av dagene? Som vinden pustende over Skaldelandet den siste tiden flyr og dagene avsted. Mai er i tillegg tradisjonrik på uryddighet med hele og halvrøde dager, dog er noe flyttet til juni dette året. Konfirmasjoner og fødselsdager synes og å blomstre i salig forening i mai. I min sjefstid var ofte mai en vanskelig kabal å få til å gå opp med en Svarteperkortstokk. Det forsvinner mange arbeidsdager i fra påske til pinsen er unnagjort – og etter pinsen starter ferietidene hvor nye kabaler skal legges. Det var enklere før når de fleste tok sin ferie i juli – nå spres det utover hele året mer eller mindre. Og skolevesenet gjør det slettes ikke enklere med sitt krampaktige grep på gammeldagse årsplaner med altfor mange fridager som ikke samstemmer med resten av samfunnet og moderne tider.

Men, det har vært – og er, en travel tid. Mamma’en til lille krølla er i utlandet denne uka med jobben og kommer ikke hjem før sent søndagskvelden, så krølla er over hele kåken istedenfor. Skjønt, skal ikke klage – det er morro å lære småfolk å klatre i trær og kikke i fuglekasser eller løpe etter sommerfugler med håven. Alle småtroll behøver åndelig utviklende impulser fra en villmann med stilig småskjegg og svære sko – tantegreiene får de overdoser av i barnehagen. De må jo lære seg hva som er hva av alt det rare i snekkerbua og, samt å spytte bare i medvind. Og at biff er mat – og sunt. Også sjokolade, og det andre med sukker på. Is, puddinger og sardiner i olje. Og støvsugingen skal settes på vent når det er fint vær. Så lage papirfly i alle farger – F16, Jumbojet og Nisseflyet. Barkefly og barkebåt. Rote i bedene gjør man kun for å samle makk i glass for å fiske med i Eventyrlandet hvor de store fiskene villmannen kommer med bor. Hestehovene må få stå, de er gule og vakre, men og gøy å blåse på når de står der med sine frøhoder og venter på en litens pust, eller fra en villgubbe. Kongledyr og alle andre dyr som bor under steiner og i jorda. Viktig at de små forstår virkeligheten – sett med villmannsøyne. Etterpå leser vi eventyr og rører med samme skje i lasagnegryta og som hun kaller «suppe» hehe.

Ingen med vettet i behold kan påstå at en alenemor (eller far for den saks skyld) med full jobb har det behagelig og avslappet, særlig ikke de som ikke har en barnefar (mor) som kan følge opp både praktisk og økonomisk.

Ble ferdig med nok en antibiotikakur i forrige uke, det er enda liv i den fortetningen i lungen, og for å prøve å knekke resten og hindre en utvikling andre veien er det en ny kur straks jeg bare nyser – nesten ihvertfall. Og det er klart at en forkjølelse trigger faenskapet, jeg er mye lettere nå i pusten enn da jeg var småforkjøla og startet på en ny kur. Måtte djevelskapen snart dø ut og forsvinne ut i det blå. Problemet med så mange kurer på et års tid er faren for sopp – så jeg svelger og ned noe soppdrepende. Ja og at magen har det lite gunstig stort sett, kan man vel trygt si.

Ei av sykesøtrene jeg snakket med sist jeg var inne hadde og måtte gå i lang tid på antibiotika, og utviklet sopp-problemer i hele kroppen. Det tok henne visst et helt år å bli kvitt problemene. Jeg håper jeg slipper det i tillegg, det er mer enn nok nå for min del takk..

Ellers er det opp og ned med form og tanker, i dag kan jeg godt tenke meg å hoppe stav over kåken – i går gadd jeg ikke klippe plenene, men har gjort det i dag, og med press på klippedingsen om å få opp speeden. Og like bak meg strevet en liten krølltopp med å ta de stråene jeg ikke fikk med meg – hun har sin egen gressklipper selvsagt, og like selvsagt fikk jeg kjeft for hver hestehov som ble skalpert. Hadde ikke jeg før sagt at hestehover var vakre og søte, og fredete? hehe

En annen sak er gressklippere, de lever sitt eget liv og det nytter ikke å dulle med de heller i tro på at de da blir mer medgjørlige. Min får alltid bo inne, men hva nytter det? Den er like sur når den ble gammel som de som måtte bo under dårligere kår. Man skulle nesten tro at etter en viss alder tar en eller annen djevel bo i gressklipperne. En som sitter og ler i bunnpanna og holder igjen stempelet bare på pur faenskap. En dag i forrige uke fikk jeg nok av nykkene, nå hadde den bestemt seg for å starte lett, men så skru seg av nøyaktig etter 10 sekunder hver eneste gang. Dermed demonterte jeg hele svinet ned til siste skrue og tok for meg hver del av innmaten. Jeg kunne selvsagt bare kastet stabeistet i bosskassen (som dens slektninger ble) og kjøpt en ny, det ville tatt en halvtime. Men skal den få vinne? Ikke pokker! Etterpå har den malet som en katt, men jeg mistenker den for å vite at den går på nåde nå, neste gang blir den avlivet – og med et hånlig flir.

Det har regnet litt i det siste, er kommet inn i en periode med annenhverdagsvær. Men vi trengte noe regn nå, det var rett for jeg måtte til med vannslanger og annet unødig styr. I det hele har det regnet uvanlig lite på Jæren siden nyttår – jeg så det på fiskevannene og, aldri har vannstanden vært så lav så tidlig på våren før. Etter regnet kom har alt det grønne fått en ny turborunde og jeg er nå den stolte eier av en urskogsjungel i tillegg til den ordinære hagen. Jungel bør man absolutt ha, det kan anbefales på det sterkeste. Og for lille krølla er det et spennende sted. Jeg har flere fuglekasser og tror at i år er det noen i hver eneste av de, og i forrige uke begynte ringduene å mekke på sitt gamle reir fra i fjor i storbøka. Ellers bor det noen både her og der i busker og trær – og de andre vekstene. Koselig med liv i hagen.

I neste uke må jeg prøve å komme meg på heia igjen, fiske og nyte. Det har som nevnt vært travelt, men og ganske mye vind enkelte dager. Og vindretningen er slik at den tar midt i fleisen der jeg fisker og da er det både vanskelig å kaste og ikke så koselig. Men det roer seg nok, både det travle og vinden. Eller, tja til det travle – jeg har satt opp en mekkeliste på kåken som kan gjøre det travelt, dvs dersom jeg gir listen prioritet nok. Man skal jo leve og, ikke bare virke – sa alltid en halvonkel. Jeg liker når ting er i orden, men man må ikke bli helt fanatisk. Hagen f.eks liker jeg at det er både ryddige elementer og jungel i på samme tid. Og i grunnen haster nesten aldri noe, hverken kåken eller hagen stikker av hvis man ikke følger opp med pinsett hver dag.

Snart er det søndag, og nok et selskap – typisk mai..

 

4 kommentar to “Kjappe dager..”

  1. Tante Sofie Says:

    Heldige alle små krølltopper som har en slik læremester 🙂 Dessverre er det ikke alle forunt …….

    Håper antibiotikaen snart klarer å ta knekken på svineriet i lungen, dette har vært altfor langvarig. Pass godt på deg selv på dine ekspedisjoner ute i naturen da, kjære Jærskalden.

    Klem fra Tante Sofie

    • Tor Vidle Says:

      Hun er så snill og en ekte hjertesmelter som får meg til å le og bli glad både utvendig og innvendig🙂

      Slitsomt lang tid har det tatt, men jeg tviler på at jeg er i mål enda, dessverre. Men en gang må det jo ta slutt er min holdning, når er uvisst synes det. Ja, jeg er nødt til å ta hensyn inntil saken er jaget bort for godt, men av og til glemmer jeg meg av, jeg er ikke vant med å måtte tenke slik.

      Klem tilbake..

      Tor

  2. lisel Says:

    Koselig å lese… 🙂 Ingen har slik forteller evne som du, det hele er så levende. Krølltoppen er heldig som har en som deg, der har tid og tolmodighet til å fortelle og forklare, leke og utforske , få en lærdom om naturen som ikke mange andre får..
    Håper du må få mange fine fiskedager.. eller kansje du skal på fotosafari? Håper helbredet snart er på topp, ta vare på deg…. 🙂

    Lise L.

    • Tor Vidle Says:

      Mange takk Lise🙂 Jeg synes det er viktig at barn får med seg jordnære naturdeler i sin oppvekst, og ikke minst voksne som virkelig tar seg tid, pause fra hva de enn måtte stresse med selv. Barneårene er særdeles viktige, men samtidig få i antall.

      Jeg skulle både ha fisket mer og ta flere bilder, men været er ikke på min side når jeg prøver å planlegge, det er veldig ustabilt for tiden med mye vind og i perioder kraftig regn. Så jeg tramper litt utolmodig rundt og småskjeller ut værgudene:mrgreen:

      Men rett utenfor vinduet her jeg sitter, i en stor blodbøk, kan jeg nå innimellom greiner og blader se på en ringdue som ligger og ruger på 2 egg, det hjelper litt på humøret.

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: