Skjebnen sover aldri..

Det var en lun trøndernatt, lys og varm slik sommerkledde trøndernetter skal være. Glir i hundrogtjue rundt slake fjellsvinger og i hundreogfemti på sletter med fjellasfalt. Biler finnes knapt, bare jeg og en full traktor jeg måtte kjøre forbi på høyre side av. Bonden hadde gjort engelskmann av seg. Musikken er min trofaste følgesvenn – skal hente gutta som kommer på en morgenflight fra sør.

Herlig å sveve over varme trønderfjell om natten, ser på klokka som er nær 3. På en parkeringsplass i en dal sover en trailersjåfør, gardinene er nede. Turen går ned i frodige daler med lange mørke heimehus, slike som er påbygde i hver generasjon. Men snart bærer det oppover igjen mot vidde og fjell. Jeg elsker å kjøre om natta hvis jeg skal langt. Synger litt med kråkerøsten og ruinerer musikken, men det er gøy og frihetsfølelsen bedøver – slenger inn femte gir og flyr på flate himmelveier.

Midt på fjellet, på det ødeste – hva pokker er det? En person dukker opp langt fremme, i hånden en bærpose. Bremser ned litt, ikke godt å vite om det er en karsket sjangler som har forvillet seg til ødemarken. Nærmere – en dame? Her oppe midt på natten? Hun har oppdaget meg og haiker ivrig, nesten bønneaktig desperat. Slakker ned litt til og studerer busker og kratt rundt henne – ikke godt å vite om det står en gubbe eller tre på lur bak.

Triller forbi i sakte fart, hun ser virkelig desperat ut. Kjører hundre meter forbi og stopper. Spretter ut i en fart for å ha oversikten, dette virker muffens. Men kan ikke bare stikke av heller, det kan bli uansvarlig. Damen kommer småløpende mot meg, jeg holder øye med buskene og husker inderlig godt Arne som ble lurt i nesten samme situasjon lenger sør – 2 gubber med kniv spratt plutselig ut fra buskene og han klarte med nød å slenge seg inn i bilen og kjøre avgårde.

Men damen er alene, «hopp inn» sier jeg – og vi er i farta på 2 sekunder. Så kan jeg slappe av. Nå først ser jeg på henne, og hun på meg. Hun er i førtiårene, 10-15 år eldre enn meg – og blør fra nesa, kanskje har hun falt? «Takk for at du stoppet» sier hun. «Ok det, jeg heter Tor». «Ella…» svarer hun, men så begynner hun å snufse og det det drypper litt mer blod. Jeg stopper og går bak for å hente en tørkerull – fiskere har alltid med seg tørkeruller. «Her» sier jeg og smiler litt bekymret. «Takk» så tørker hun nese og blod.

«Jeg har det litt travelt, så ikke se på speedometeret» prøver jeg for å være litt morsom. Hun snufseler litt. «Gjør ikke noe, bare kjør du, jeg er ikke lettskremt». «Hvor skal du?» spør jeg – har rent glemt det. Svaret sier meg at det vi bli rundt 12 mil lenger hvis jeg skal kjøre den omveien. «Beklager, jeg har glemt det viktige å spørre hvor du skal..» hun ser på meg med øyne som jeg tolker som redd for svaret – redd for at det er i feil retning.

Jeg svarer ikke med en gang – er i tvil om hva jeg skal gjøre. Men må bestemme meg før veien deler seg, om en liten halvtime. «Hva har skjedd? Jeg mener det er litt uvanlig å møte en dame haikende på en øde vei langt oppå fjellet midt på natten. Har du falt siden du blør fra nesa?» Hun ser på meg – og begynner å gråte. Jeg svinger av og inn på en rasteplass. Snur meg mot henne og sier at jeg beklager hvis jeg spurte om noe jeg ikke burde – det var ikke meningen.

Hun tørker tårer og hikster litt. Hva pokker er det nå jeg har dumpet oppi? tenker jeg stille. Kaster et blikk på klokka, egentlig burde jeg hatt speeden i bånn for å nå flyet til gutta. Men dette er viktigere. «Jeg er lei meg for…» hun kommer ikke lenger før gråten igjen overtar. «Jeg går ut en tur, behøver å strekke på føttene litt. Vil du være med? Jeg har kaffe på termosen hvis du vil ha?» Hun ser på meg med øyne som jeg leser: «Nei, ta det med ro, jeg skal ikke kjøre fra deg. Jeg vil bare hjelpe deg hvis du vil la meg» så tok jeg med meg termos og krus og gikk ut av bilen.

Rasteplassen har en utsikt som kan ta pusten fra en. Jeg setter meg på en stein og kikker nedover dalen langt der nede, den strekker seg inn i det uendelig. En heilo piper nedi lia og rypesteggen har våknet. Jeg sitter med ryggen til bilen, men hører at hun åpner døra og lukker den forsiktig. Hun setter seg ved siden av meg, jeg gir henne et krus med kaffe «Takk, du er snill..» «Se så nydelig utsikt nedover dalen» svarer jeg rolig og peker.

«Du har rett på en forklaring..» kommer det. «Nei, jeg har ingen rett på noe som helst, men bare undret meg..» svarer jeg rolig og ser på henne. «Jeg.. uff jeg føler meg som en dum tenåring.. så snufser hun litt mer. «Jeg burde ikke blitt med Anton, jeg burde vært voksen nok til å ikke la meg blir påvirket så blindt i min alder.» Jeg sier ikke noe, men ser på henne mens hun forteller. De var reist på hytta til en hun kjente «Anton», men så ble han dritas og hun ville ikke – ha sex. Dermed banket han henne, og hun stakk av.

«Det er flaut og, jeg visste jo om ryktet til Anton.. men jeg vet ikke, jeg har vært så lenge alene. Ensomheten dreper meg sakte..» «Jeg forstår, ensomhet er et helvete, og kan få mennesker til å gjøre ting de ellers ikke ville. Ikke døm deg selv – det er denne Anton som er problemet, ikke du..» Hun smilte svakt: «Takk..» «Ella, jeg skal kjøre deg hjem, kom så drar vi videre. Det går greit, for jeg skal samme veien..»

Turen videre gikk fint, hun fortalte om seg og jeg om meg – og vips parkerte jeg utenfor hennes hus, et hvitfarget med mørkeblå karmer i en liten bygd. Men gutta måtte vente lenge på flyplassen for jeg ble med Ella inn og spiste frokost før jeg dro videre. Noen ganger må en velge det som er viktigst – eller det burde man alltid når det handler om mennesker..

Nesten nøyaktig et år senere fikk jeg en telefon fra Ella, hun hadde ryddet i kjøkkenskuffene og funnet en lapp hvor hun hadde etter at jeg reiste skrevet navnet mitt. Etter litt detektivarbeide fikk hun tak i nummeret mitt, det er bare en av meg så det var ikke særlig vanskelig. Hun ville takke igjen for at jeg stoppet, det viste seg dagen etterpå når en kamerat av henne reiste opp til hytta for å ta fatt i Anton at han var på let etter henne den natten når hun stakk av. Men nå hadde hun det godt sammen med en ny samboer som var verdens snilleste ifølge henne. Hun ba meg komme innom hvis jeg var på de kanter av landet igjen – det ble dessverre aldri flere besøk i den lille bortgjemte bygda – men endelig hadde skjebnen fart med en vennlig hånd over henne..

.
.
En ny video jeg har laget som har en feeling med ordene her – dagen og håpet våkner sakte på en øde viddevei sammen med en nydelig sang..

10 kommentar to “Skjebnen sover aldri..”

  1. lillesøster Says:

    Got det ikke var en «dead end street» for henne. Vet ikke hvor mye 90 «miles» (amerikanske) er, men det er kanskje fortere enn det du kjørte? Håper det går bra med henne fortsatt. Du var jo snill, så da kommer nok noen til å hjelpe deg i nødens stund også, tror jeg.

    • Tor Vidle Says:

      Nei se, der var jammen lillesøster og. Godt å høre fra deg igjen🙂

      Nåh – vi sier at farten var sånn passe etter forholdene den gangen i fortiden:mrgreen: (men i dag må man nok heller dessverre holde en fart som ikke passer, det er jo så mange onkler rundt i terrenget som trives i busk og kratt langs veiene, før var det jo bare en og annen lensmann som alltid sov om natten slik den arten bør gjøre for å være opplagt til å stemple rapporter om dagen:mrgreen: )

      Jeg aner ikke hvordan hun har det nå, det er en stund siden nå, ja en lang stund siden jeg var rundt tretti. «Snill» er kanskje ordet, men man kjører ikke fra et enslig menneske midt på fjellet om natta. Jeg gør det ihvertfall ikke.

      Håper det går bra med deg🙂

      Tor

      • lillesøster Says:

        Godt sagt det med lensmannen! Utrolig godt sagt. Jo, jeg har det bra takk skal du ha, og det håper jeg du også har.

        • Tor Vidle Says:

          Hehe, ja – men det var andre tider før. Nå er det maks overvåkning av oss på alle nivåer.

          Her er det litt opp og ned, men går seg vel til etterhvert.

          (Likte du videoen? Når sola står opp og det blir sakte fra rødt til dagslys? Tidsmessig tar det litt lenger tid enn her i videoen, men ikke så veldig mye mer egentlig når man er på vidda og sola er i starten)

          Tor

          • lillesøster Says:

            Hei, så ikke før nå at du svarte den aller siste kommentaren. Nei, dessverre, jeg var så trøtt i både øyne, hjerne, ører og sjel etter å ha sett og hørt på så mye at jeg klarte ikke å legge ut på kjøretur. Jeg er nettopp kommet hjem fra en lang kjøretur akkurat nå og føler meg litt mettet av inntrykk, og jeg har også sett masse fantastisk natur, som fikk meg til å gråte. Du har fantastiske bilder og filmer, men du skjønner, jeg er vokst opp med fantastisk natur. Har sett Yosemite nasjonalpark; var der, og det var vakkert, men for meg er Nord-Norge det fineste sted i hele verden, jeg trenger ikke å se mer. Musikken du bruker å ha i bakgrunnen «tærer» på sjela mi, og nå vet ikke jeg hva du har på denne, men jeg håper du tilgir meg. Du får ta med krølltoppen og dama di på kjøretur i stedet. Jeg bare må ha en sang og en kopp te nå, unnskyld meg, Tor Vidle. Takk for alle de fine bildene du viser oss.

  2. lillesøster Says:

    Skulle være «godt». Her er melodien jeg tenkte på: «Ninety miles an hour down (a) dead end street». http://www.bobdylan.com/songs/ninety-miles-hour-down-dead-end-street

  3. veversken Says:

    Selv om hun hadde opplevd noe vanskelig så blir jeg glad når jeg leser det du skriver.
    Snill du Tor.
    Ha en fin kveld

    • Tor Vidle Says:

      Det endte godt veversken, jeg var bare tilfeldigvis på «rett sted til rett tid».

      Ha en fin kveld – og håper alt er bra med deg🙂

      Tor

  4. Tor Vidle Says:

    Jeg glemte å kreditere musikken i videoen, den er av Schiller og Moya Brennan, og sangen heter «Miles and Miles» – og er live-versjonen.

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: