Primadonnaer uten egetansvar?

Er den ensidige likestillingsånden som har ridd det norske samfunnet et tveegget sverd? Skaper den unge primadonnaer i gullrame uten grenser og ansvar? Og uten virkelighetsforståelse. Hvor bør grensene gå for egetansvar – og bør ikke disse grensene gjelde for begge kjønn? Bør noen forklare unge kvinner at menn tross alt ikke er like kvinner fra naturens side av på endel områder, og at man ikke bør leke med ilden? Som kjent er det slik at leker man bevisst med ilden må man selv ta ansvaret for følgene.

Det har vært en del tankekorssaker i nyhetene den siste tiden som man kan kanskje dra en slags rød trå igjennom – og som handler om kvinners ansvar, egetansvar ikke minst. Verden er ikke en grensefri lekegrind som man kan vandre ansvarsløs i, selv ikke for norske kvinner.

Etpar eksempler, først en modig dame:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.7622989

Sitat:

«Sexolog Margrete Wiede Aasland seier jentene ikkje kan gni og gnukke på gutane, og så seie nei til å ha sex. – Jentene må ta ansvar og skjerpe seg, seier ho»

For endel kvinner er hennes meninger som å banne i kirka. Hvorfor? Det er meget betimelig å spørre om hvorfor jenter ikke bør ha grenser, og ta ansvar for sin oppførsel. Gutter er ikke leketøy for jenter. Og jenter/kvinner må lære seg å ta hensyn til hvordan gutter/menn tolker deres signaler og oppførsel, og tenke på dette før de skaper slike signaler – og heller unnlate å skape slike signaler som gutter/menn tolker som noe som må kalles en naturlig tanke dersom jentene/kvinnene bare vil «leke» litt med gutten/mannen. Man kan ikke tenne et bål i tørr sommerskog og så bare forlate det når man er ferdig med å leke med bålet og tro at det ikke kan få konsekvenser eller at man ikke er ansvarlig.

Og hvorfor drar enkelte jenter/kvinner med fremmede (og ofte av utenlandsk opprinnelse) gutter/menn hjem etter fuktige barturer? Er de virkelig så naive at de tror de blir med for å spille ludo?

Og hvorfor er det økende antall «dagenderpå» voldtektsanmeldelser og antall direkte falske anmeldelser? Selvsagt tar alle avstand for voldtekt, så det er ikke tema her. Om en jente/kvinne våkner opp i senga til en fremmed hun traff på byen og angrer på sexen når hun nå er edru, så er det dermed ikke en voldtekt. Og selv om hun har en samboer eller ektemann, og har tabbet seg ut i fylla – så holder det ikke med å unnskylde seg med å ta ut en voldtekstanklage. Generelt er det veldig vanskelig for menn å motbevise en slik anklage, og selv om vedkommende klarer dette så er han merket med stempelet resten av livet. Så hvorfor kan ikke enkelte jenter/kvinner ta ansvar for egne handlinger i slike tilfeller?

Tilbake litt til artikkelen over: Når er det voldtekt, egentlig? Hvis en jente/kvinne frivillig hisser en mann erotisk/seksuelt opp, og atpåtil kanskje hopper med i høy eller seng – når kan man så si at det ble til en voldtekt? Hvis hun rett før han stappet dingsen inn i den åpne døra ombestemte seg og han klarte ikke sette giret i revers? Hva hvis hun ombestemmer seg midt i selve akten? Hva hvis hun etterpå mener hun mente nei – og påstod at hun hadde sagt dette en gang i mellom orgasmehylene? Hvor skal grensene gå for når det blir kvinnens ansvar å ikke havne i slike situasjoner? Det må ikke bli slik at i fremtiden bør en gutt/mann for å gardere seg ha en skriftelig kontrakt underskrevet av jenta/kvinnen samt av 4 edru vitner på at jenta/kvinnen vil ha samleie.

For å snu det siste litt – og på spissen: Hadde en gutt/mann erotisk og seksuelt hisset opp en jente/kvinne såpass at de så havnet i senga, og hun var heltent og klar og han etter første jukket trakk sakene ut og sa: «Nei, jeg har ombestemt meg» og så kledd på seg og gått, ville det blitt ramaskrik om den stakkars jenta/kvinnen som ble lurt. Men hva hvis denne jenta/kvinnen var en sterk dame og så holdt mannen fast og nektet han å trekke seg ut? Burde han da etter at hun hadde jukket han til utløsning anmeldt henne for voldtekt? Nei, han burde selvsagt tatt ansvar tidligere og ikke latt leken gått så langt.

Poenget her er man ofte selv er medansvarlig for de handlinger som skjer, og at man bør lære seg om eget ansvar – ikke minst det som angår at man ikke bevisst setter seg selv en stilling man egentlig ikke ønsker resultatet av. F.eks kan man si at det er min menneskerett til å få gå i fred midnatt hvor som helst i byene iført kun slåbrokk med hendene bundet bak på ryggen og tusenlappene dinglende ut i fra brystlomme, men selvfølgelig begår jeg ikke en slik handling – selv om det strengt tatt er min rett som menneske å kunne gjøre det. Det handler om å holde seg til hvordan verden virkelig er og ikke sette seg selv i situasjoner man ikke burde – og ikke leve i en illusjonsverden som ikke eksisterer.

Neste:

http://www.dagbladet.no/2011/05/08/nyheter/innenriks/barnebidrag/hanne_bjurstrom/16455292/

Sitater:

«Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm skal jakte på bidragsrømlingene. Pengene skal til barnet ditt — ikke kvinnen du har fått barn med. Det er for at barnet skal få gode oppvekstforhold, men historien har beklageligvis vist at menn ikke alltid føler det slik etter at de har blitt fedre. Det finnes 20 000 saker der bidragspliktige foreldre sitter i utlandet…

Leder i Aleneforeldreforeningen, Cecilia Dinardi, sier til Dagbladet at foreldre som ikke betaler barnebidrag er et stort problem.

Det er jo enormt mange i utlandet, så det er ikke noe tvil om at vi har hatt og vil ha behov for å samkjøre regler på tvers av landegrensene. Den nye bidragskonvensjonen gjør hele prosessen mer effektiv, sier Dinardi.»

Vel og bra – men kjernen er og: Hvorfor er det så mange norske kvinner som har barn med utenlandske menn og som så ikke har et eller annet forhold til denne mannen? Snakker vi her om de såkalte «partybarna» og deres fedre? «Feriegraviditeten» med andre ord. Det er jo et tall på «problemet» man her har satt, om ikke alle er partybarn så er garantert mange av de. Hvorfor setter moderne kvinner fra et av verdens mest opplyste land seg i en slik stilling? Jeg mener det er da ikke særlig komplisert å unngå å havne i en slik setting? Hvis man selv vil, og ikke minst tar eget ansvar. man ha sex i sydenferien så bør man ta alle forhåndsregler for å unngå å bli gravid – de fleste klarer jo den saken på hjemmebanen, for ellers ville de jo blitt gravide for lenge siden?

Skal en kvinne/jente friste skjebnen i slike tilfeller bør hun absolutt ta et solid egenansvar, kulturene er såpass ulike og man av egeninteresse bør kun stole på seg selv i slike tilfeller. Menn i «sydlige strøk» er kanskje for noen kvinner interessante pga kulturforskjellene, men disse kvinnene bør ikke glemme at de er like fruktbare som norske menn – spermiene steriliseres ikke pga møte med norske kvinneegg. Og pga kulturforskjeller er det åpenbart ikke like enkelt å hviske nei etter at man har kåtet opp menn fra de strøkene, og ikke like lett å bli trodd på om man dagen etterpå anmeldte mannen for voldtekt. Man kan vel si at der «nede» leker man med ildstormer – og ikke «bare» et skogbål. Forstår unge jenter/kvinner dette? Altså hvordan menn fungerer i de forskjellige kulturene, og hvordan de tolker kvinners ord og oppførsel? Og at enhver som nevnt uansett må ta eget ansvar, det må vi alle på mange områder i livet.

Men når man leser slike artikler som denne (som er bare en av mange) undres man litt på hva som egentlig foregår:

http://www.dagbladet.no/2011/05/01/nyheter/syden/tyrkia/reise/sex/16375704/

Sitat:

«Norske jenter er dritt. De kommer hit bare for sex, de er helt gale og ville, men vil ikke ha noe seriøst forhold med oss, sier en 20-årig tyrkisk gutt til Dagbladet.»

Og nettopp angående kulturforskjeller: «Å hoppe inn i en bil med en gutt betyr ikke nødvendigvis det samme i Tyrkia som i Norge.»

Hvor mange unge jenter/kvinner forstår det siste sitatet? Og hvis få: Hvor har samfunnet sviktet i å lære de å forstå virkelighetens verden, og ikke bare den de selv ønsker å vite om? Eller er det virkelig slik jeg leste et eller annet sted for en god stund siden hvor journalisten skrev: «Norge med sin ensidige og skjeve liksetillingsfokusering skaper generasjoner av kvinnelige primadonnaer som ser på seg selv som overjordiske.» Det journalisten mente var at man i Norge overbeskyttet kvinnen og opphøyde henne til en pidestallrang hvor hun ikke behøvde ta de samme ansvar for seg selv som ellers falt naturlig for kvinnene i resten av verden. Altså at man skapte en slik forestilling ovenfor unge kvinner pga den veien det norske samfunnet hadde vinklet likestillingdebatten.

Å leve handler om å lære seg livets spilleregler, og de skal i prinsippet være like for begge kjønn. Spillereglene handler og om å måtte ta eget ansvar for både sine handlinger og sitt liv generelt – og her er det ingen forskjell på norske kvinner eller kvinner fra andre land og andre kulturer. Selv primadonnaer må ta eget ansvar for egne handlinger..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: