Kvelden du endelig forstod..

Det var en vårkveld tidlig i april hvor fullmånen hadde slør på seg og lyste skarpt mellom trær som enda ikke hadde fått på seg vårprakten, som på bildet under:

Jeg var 17 og du det samme, vi lå i et telt i en dal ved et fiskevann. Åpningen i teltet hadde besøk av månen og jeg lå på magen og kikket ut – ikke bare kikket, nei jeg lyttet og. Som tidlige vårnetter kan være, var denne og kjølig og du frøs litt. «Kom inn og varm meg Tor» sa du. Da jeg ikke svarte med en gang, dunket du meg i baken med foten din som lå i soveposen. «Au!» sa jeg og flirte, men fortsatte å se ut og lytte. «Kom nå..» smisket du i soveposen – den var av typen 2 manns arvet av en onkel som var svært omfangsrik på flere måter.

«Kom her heller – snu soveposen og kom…» svarte jeg omsider. Så lå vi der to i en sovepose og kikket ut. «Hør…» sier jeg svakt.. «Hør svarttrosten..» Tett inntil kinnet mitt lyttet du, varmen fra ansiktet jaget nattekjølen. «Lytt stille en stund uten ord…» Og du lyttet, jeg merket det på hele kroppen din. «Så vakkert den synger, nå forstår jeg…» kom det hviskende fra deg. Det var første gangen du virkelig hørte svarttrosten synge våren inn. Det var da du endelig forstod hvorfor jeg ble dratt mot en verden som for deg inntil da var helt ukjent fra din verden som var betong og asfalt, en by..

Neste kveld kom, jeg var ute og slukket bålet og ryddet litt før det ble natt. Du lå i åpningen i soveposen og lyttet, og kikket på månelyset som i kveld og hadde sitt mystiske dislag over seg. «Dette er eventyrlig Tor, noe jeg ikke hadde mulighet for å få oppleve før, noe jeg ikke visste fantes..» Jeg smilte og ble glad over å få dele med deg. Og, som den fødte naturlige villmann fra villmarken jeg var så kom det et svar som nesten forventet når vi kikket på hverandre: «Ja… og nå blir det bli enda mer eventyrlig…» Deretter åket jeg meg inn i vår felles sovepose..

Det var den kvelden du endelig forstod, jeg håper du aldri har glemt å forstå – hvor enn du er i livet nå..

 

6 kommentar to “Kvelden du endelig forstod..”

  1. Annaps Says:

    Nydelig tekst og musikk😀

  2. Anonym Says:

    Nydelig fortellling…

  3. lisel Says:

    Unnskyld.. jeg var uhøflig.. bare skrev uten navn.. beklager..

    Men nydelig fortelling…. vakkert…..

    Lise L.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: