Når vårsolen varmer Karibryst..

Endelig – kikker spent utover den kjære blanke vannflaten etter tegn på liv. Liene dirrer våryre i varmen og høy og skarp sommersol varmer hele Karibrystet. Fremdeles april og bjørkene er som friske fjellgrønne maipust, sommeren kom sannelig tidlig i år. Lunheten i landskapet omfavner sjela som er sliten etter en lang og kroppstri vinter. Lukter på bjørkeblader, men maisnuen kom i april dette året takket være havturer i lurete sommerklær, temperaturen fikk frem svetteperler i vinterdrakten. Nåja – det deilig å endelig være her igjen.

Som et speil i en drøm gjør fjellene seg vakre, de har kastet vinterhammen for lenge siden og er blitt nakne igjen. Jeg liker de best uten vinterpelsen og nikker godkjennende til deres flørting.

.

Legger fra meg fiskestenger og alt annet jeg bar på, frem kommer en annen som har vært her før. Blå og stolt som vannet med livsleksir oppi – lar han få sole seg og nyte utsikten. Flatelandskaffe får fjellsmak, tror det må være luften som tryller litt?

.

På vei ned til vannet var det som å gå i et dryss av farger, overalt flagret sommerfugler og mange satt rundt på de solvarme steinene som pynt. Kan ikke huske sist jeg har sett så mange sommerfugler på en gang, en koselig overraskelse.

.

I motlyset roter en liten tass i vannkanten etter noe å spise, en heipiplerke. Og den er ikke alene når jeg kikker meg rundt. Rigger opp fiskestenger med makk og tar en runde for å hilse på kjente mens jeg venter på napp fra vannets beboere.

.

Først bort i bekkeutløpet for å hilse på Nøkken, han pleier å sitte mellom speilstammene og skrive kjærlighetsbrev til alle seterjentene rundt i hans sogn. Han gir aldri opp forsøkene på å lokke de bort til boet hans i varme fullmånenetter. Noen har visst gått i fella og sies det, ihvertfall i gamle dager – det skjedde jo mer spennende og mystiske saker den gangen. Hva han gjør med de han klarer lure er det delte meninger om, gamlebonden i nærheten mener Nøkken setter de i kjøkkentjeneste og at de kan bare slippe fri dersom de lager verdens beste gammelost til han – men siden ingen av de budeiene som har forsvunnet i årenes løp har dukket opp igjen må han være særdeles kresen. Plasker litt i vannkanten for å vekke gamlingen, men han sover visst tungt i sommerværet og jeg får ikke spurt han om hva han har gjort med alle budeiene..

.

Det napper! Den ene stanga rister og jeg går bort for å snelle inn årets første aure, den plasker som den skal og nekter frivillig å bli panert i mel, krydder og salt – og surret i rømme. Jeg mener den må ikke klage, den får sitt portrett og blir historisk. De som ikke vil bite på skaldemakken dør jo til slutt av alderdommen borti Gamlevika – og ingen visste at de levde engang. «Kom nå Pål» sier jeg til spratlefanten, synes Pål er et greit navn på den første.  Og jeg vinner – og Pål ender i en plastpose i vannkanten med en stor stein på, der kan han holde seg kald til jeg drar hjem igjen.

.

Agner på nytt og tar en ny tur for å hilse på, den første er Mariella Heipilerke som neier søtt. Jeg er overrasket over hvor mange trekkfugler det er kommet til fjells allerede i april, over alt er det noen med fjær som rusler rundt på matjakt eller flyr forbi. Da jeg kjempet med Pål, seilte sannelig og ørna hastig over – den pleier å sveve rolig, men med en hale av 4 sinte ravner la den nok inn siste gir for å bli kvitt de svarte plageåndene. Synd – for ellers ville den svevet lenge over meg og jeg rukket både å nedkjempe Pål og tatt bilde av ørna. Nå ble det bare Pål, men kanskje kommer ørna tilbake?

.

Bøyer meg ned og rister i Ola Einauge – «Våkne! Ser du ikke hvem som er kommet til fjells?» «Håi-Håi! Tor Villgubbe!» kommer det ut av froskemunnen hans. «Du overlevde vinteren du og gamlingen!» Og så ler i han takt med den svale brisen fra vannet. «Gamlingen? Hold snavla på deg du! – Men koselig å se deg igjen!» «Du er for sein gamlingen! I forrige uke vaket alle vannets aurer om kapp.» Så ler han igjen den lurifaksen og ertefanten.

«Toor! Hei! Kom og sett deg på kneet mitt da! Ikke hør på den skrullete Ola’en vår – han bare tuller med deg!» Den lyse stemmen er fra Gurine Bjørkefrid Soldal – Sier hei og setter meg på kneet. Så drøser vi om alt som har skjedd mens hun lar brisen styre hendene hennes som leker kjærlig med håret mitt. «Hoi! Hoi! Det napper i stanga di!» kommer det fra Herr Einauge. Jeg skynder meg tilbake til stanga som napper godt.

.

Hils på Bodil – hun ble nummer to i posen. Ja det er en dameaure. Men se så vakker! Sola får henne til å skinne i sølv som den edle fisken hun er, men inni er hun fjellrød. Ikke så stor, men med fine proporsjoner og passer perfekt i helfigur i panna.

.

Sitter på Godsteinen og spiser niste og drikker kaffe og kikker rundt på alt det deilige som våren kommer med. En gråtrost vil bade og gjøre seg sommerpen. Puster rolig og smiler – både inni og utenpå. Over hodet «klonker» ravner på vei til reirene i de øde dalene, og langt utpå vannet glir et stokkandpar tett på solspeilet. I sørvendte lier klinger det svakt fra sauebjeller og over hodet på meg i et høyt seljetre svinser denne fyren rundt på matjakt i toppen:

En gråsisik – og nærmere bestemt en underart som kalles i tillegg «flammea» pga det røde brystet. Stadig er den i bevegelse og nesten nekter å la seg fotografere der opp i toppen. En livlig og hardfør krabat som og er vakker, men lett å overse når bladene senere er helt utfoldete og kronene tette. Jeg klarte å lure etpar knips av den selv om avstanden var drøy og fuglen aldri i ro – et minne uansett.

.

En herlig dag, en jeg har ventet på så lenge – men alt har en slutt. Og når solen går ned bak Karibryst er det på tide å pakke og dra hjem igjen, men jeg kommer tilbake..

12 kommentar to “Når vårsolen varmer Karibryst..”

  1. Mammut Mamma Says:

    Så nydelige bilder Tor!
    Jeg likte spesielt godt gullfargede «Pål» som du hadde på snøret…
    og den rosa vakre himmelen bakom Karibryst…
    En fantastisk årstid vi går i møte nå!

    *Go klem*

    • Tor Vidle Says:

      Mange takk, de står i stil med følelsene etter turen synes jeg🙂

      (Og: alltid vakkert å beskue Karibryst:mrgreen: )

      Ja er en fin tid, og håper den varer lenge lenge..

      Goklem tilbake..

      Tor

  2. veversken Says:

    Hei Tor.
    Nydelige bilder og velskrevet tekst.
    Alltid hyggelig å lese.
    Her er fjellene ennå i litt vinterdrakt, men hos meg er snøen borte,plenen er raket og
    i bedene kan jeg se de første spirene komme.
    Kuldegrader enkelte netter, men sol og fint om dagen når nordaviden ikke er i dårlig lune.

    • Tor Vidle Says:

      Hei veversken, alltid koselig å få noen ord av deg🙂

      I år har nok flere deler, om ikke alle deler av landet, fått en tidlig vår. Her er det faktisk mer eller mindre normalt at våren kommer enda tidligere enn i år, men at det nesten ble sommer allerede med rundt tjue grader i dagesvis er ikke helt vanlig selv her på Jæren i april.

      Håper du får varmen hos deg og snart og føle på våren skikkelig. Ja nordavinden er en lei sak, den kan være sur her og tidlig på året. Men i det siste har det vært nesten vindstille hver dag – til og med her i havkanten.

      Håper det er bra med deg🙂

      Tor

  3. Tante Sofie Says:

    Takk for en herlig fjelltur og rømmesurret ørret 😛
    Bildene dine er fantastiske!
    Klem fra Tante Sofie

  4. lisel Says:

    Takk for turen og bildene Tor.🙂 Da jeg leser dine ord, kan jeg se at du har det bedre.. ser det på måten du skriver på.. Du er en god forteller… 🙂 … Nydelige bilder… den gråsisik tror jeg aldri jeg har sett.
    Her er full sommer.. magnolietrærne blomstrer.. også de japanske kirsebærtrær… jo, jeg er riktig sommerbrun på kroppen.. håper alt hjelper nå. Det er også gang i «kulene»

    Men godt å se din skrivelyst er tilbake…din humor… forteller glede.. 🙂
    Takk for at du deler…

    Lise L.

    • Tor Vidle Says:

      Bare koselig det Lise, og takk selv🙂

      Jo, det er noe bedre nå, men på samme tid er jeg ikke ferdig med greia og skal inn igjen i sommer, så det er mer som et pusterom (dog er jeg for tiden nesten liggende pga en kraftig vårhals/forkjølelse, men i godt selskap da de fleste rundt her har visst fått samme saken). Dessuten kjenner jeg på kroppen at jeg har vært unormalt (til meg å være) lite aktiv i vinter, så jeg må trene opp futten til normalen igjen, hehe.

      Her er gråsisik (og dens underarter), grønnsisik og brunsisik, ikke slik at man ser de daglig, men på samme tid er de heller ikke regnet for sjeldne. De gjør ikke alltid så mye av seg og kan være vanskelige å legge merke til.

      Ja dere der nede ligger nok og godt til i varmværet som har inntatt det meste av mellom-og nordeuropa i en lengre tid nå, håper du får nyte det godt mens det er her🙂

      Tor

  5. Tante Bø Says:

    Endelig kom du deg opp til fiskevanna dine igjen. Jeg føler glede på dine vegne : ))
    Ikke no mer sjuk villmann nå.

    • Tor Vidle Says:

      Takk tante, det var på tide jeg dro.

      Men sjuk – slipper man egentlig unna det uansett, eller noen gang blir helt fri? Selv er jeg på en ny runde antibiotika igjen, men nå ligger halve Jæren for tiden og jeg er ekstra sårbar fremdeles, dog gir jeg aldri opp og skal vinne til slutt.

      Håper det går bedre med deg🙂 , jeg leste vel at du sliter med ditt du og?

      Tor

  6. mirapisani Says:

    Så deilig å se at bloggen din lever igjen. Historier og bilder.🙂 Nøkken, Ola Einauge og Gurine Bjørkefrid kommer jeg til å huske lenge. Legger bildene og historiene dine i minnebanken. ;))

    • Tor Vidle Says:

      Det kommer noe herfra i rykk og napp for tiden mira. Kanskje mer med tiden, kanskje ikke, får se – det må for min del komme naturlig og av lyst, ikke tvang.

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: