Olai i Paradis.

De salige blar etter svarene blant permer og sjelstro – mot himmelen de ser etter Paradis. For oss hedninger er himmelen taket over Paradis og såler setter spor i Paradis. Men spørsmålet er det samme for både hedninger og troende: Hvor er Paradis?

Benkesitter med Olai i et for noen Paradis – et forvokst kjøpesenter. Mennesker yrer forbi i en uendelig mengde i alle retninger, mest kvinner i alle formater og aldere, men det er et av naturens undere. Vi spiser softis, jeg bar og Olai en med spraglet tak som drysser ned på bestebuksa han fikk i gave av Turid Spødeguri i 1963 da han var dreng hos Gunnvald Gråtafs. Isdrysset legger seg på toppen av skarppressen.

Olai glor med laterneøynene på alle damene – han har en, nei to, minst, fetisjer. Har ikke alle det? Olai har sans for lange damebein og yppige vannrette fronter – skjønt det kan og være hans kunstnersinn som søker perfeksjonismens former? Olai maler og spikker figurer som kunne uten sminke gått rett inn i Starwars – eller en reklamefilm for nudisme. Stadig dunker han i meg og peker med softisen – så kommer en hviskende ekspertuttalelse mens en ny isdrypp legger seg på tuppen av de lyseblå Kinajoggisene som er Olai’s form for bestesko.

Olai er nå i for han et Paradis – her ser han like mange damebein og fronter på et kvarter som han ellers må bruke minst 30 år på hjemme i Skabbelia, selv når han tar med turløypa han kan studere med den arvete månekikkerten og iberegnet tuppene på handelslaget – og Turid som etter hans dømme er selveste malen. Jeg mistenker at den langbeinte og yppige nakne damen som står og såper nakken i spenstig positur i hans maleri «Ei Madonna i stampen», er Turid med feil hårfarge, Olai er svak for mørkhårete røyer, og Turid er blond som Asbjørnsens urbudeier fra Setesdal.

Jeg nikker til eksperten hver gang, hva skal man ellers gjøre? La han få glede seg i rusen. Olai gjør ikke en mygg fortred, kun den onde kleggen er i unåde for hans svære grove hender. Men en ting undrer eksperten på – hvorfor går så mange bydamer i stillongs uten andre benklær over? Han har aldri sett så mange farger på stillongser og finner det merkelig at de alle bruker minst 3 nummer for små: «Ein ser jo ka så bur i beinskille».

Jeg prøver å forklare at det er moten nå og at det er ikke stillongser, men noe som kalles tights. «Ka? Teits? Jau, det ser skynt någe teit ut å visa båe revane» kommer det som svar. Plutselig får jeg en kraftig dobbeldunk fra albuen hans, og en kvart softis skvetter ned på kneet mitt. «Sjå der du Toren – det e det stysta bergjet eg he sitt!» Han peker med isen på en dame med rimelig ekstra stramme tights – jeg blir lett rosabrydd av urmannen fra den glemte dalen.

Nikker som vanlig, og begynner å studere mønsteret i gulvet. Men auda og skrekk – damen med berget kommer bort til oss, og munnen åpner seg: «Neimen, er det ikke deg Tor? Det var lenge siden!» Kikker opp og starter en desperat leting i databanken i hjernen. «Joo, hei du – ja det var lenge siden…?» Hun kjaser i vei, tydelig at hun kjenner meg, jeg ror og svarer det som antatt passer best. Hun kikker på Olai som nå har fått en unik sjanse til å studere på nært hold de merkverdige stillongsene – og himmelberget. «Ehh.. dette er Olai, han ble med på en luftetur til byen…» «Hei!» Hun rekker ut en hånd «Sølvi her!»

På vei ned til clasen – Olai må jo få se mannemekka selvsagt. «Du Toren – kor gammal e hu der Sylvi? Då eg så na på langhold virka hu snøgt dei tretti, men då hu pusta oss i andletå va hu eldast gresseligt.» Jeg måtte flire litt, de der tightsene gjør nesten mor og datter like på avstand, ihvertfall for Olai måtte det ha fortonet seg slik. Men – Sølvi? Hvem pokker var Sølvi? Hjernen er svarløs fremdeles. «Eh.. eg trur hu e omlag på min alder Olai». «Jysses..» kom det tankefullt, og 5 minutter etterpå «Eg lurar på om eg ska få na Turid te å gå i stillongs..»

4 kommentar to “Olai i Paradis.”

  1. mirapisani Says:

    Å så deilig å lese ordene dine igjen Tor. 😆
    Gud som jeg har savnet tekstene dine.
    Måtte våren være god mot deg. ;))

  2. Tante Sofie Says:

    Herlige Olai 😀

    Nå er bloggen lesverdig igjen, kjære Jærskalden !
    Klem fra Tante Sofie


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: