Grått, men godt..

Føler meg som en innefange for tiden, må holde uvær unna kroppen til normalen er tilbake og pilleglasset tomt. Men i går var det nok – å holde en ekte villmann bak vegger er umulig i lengden, så får helvete bare klage, jeg dør sakte hvis jeg blir innelukket for lenge. Og nå er det jo vår for pokker! Vel, våknet til 5 cm nysnø i dag, men den er snart historie og krokuser er like  tøffe som meg, så de smiler til verden i sine mange farger og fnyser av snøfaen.

Men i går var det dette skulle handle om – en grå vårdag hvor lyset i vårsinnet kverker det grå. Jeg bare måtte ut nå, ikke 10 fjordinger ville klart å holde meg tilbake, dog kanskje en myk budeiehånd, men siden det er mangelvare og katten har sløvnet vekk på stolen sin, freste jeg ned til havet. Havet – der ting skjer, der det alltid er liv. Selv i gråvær er det interessant å være ved havet som sammen med himmelen alltid skaper liv.

Glipelys danser på våte ledninger mellom stolpene og glaserer den fuktige asfalten. Fjorårets kornåkre har fremdeles brunskjæret de avsluttet livet med. Kikker man nærmere etter, spirer det nytt tjuvgras mellom skjeggbustene, men snart er den flittige Jærbonden på plass og plogen snur minnene fra i fjor. På andre jorder har han allerede vært i sving – de som ligger tørrest til i terrenget tas først. Parfymeduften fra omegnens gjødselskjellere spres med havbrisen kort vei unna..

.

Hav er det mye av her, også rett nedi høgget – noen steinkast unna. Og storhavet, Nordsjøen, er naken like inn i fjæresteinene eller lekende inn over de mange strendene. Om det er grått er det bare tilsynelatende, fargene drepes aldri helt ved havet slik man kan oppleve på vidda når Gråheksa overtar landskapet og legger sin stakk over det hele.

.

I gråskvalpet gynger måker opp og ned, plutselig på en topp – for så i neste sekund å være borte i en bølgedal. Jeg tror de liker ferden opp og ned, innbiller meg at de smiler og takker i sitt indre for at de ikke behøver kaste blanke surt ervervete kroner på en automat for å få en tur i berg-og dalbanen.

.

«Mjau» – og der satt noens pus med rødt halsbånd – den lignet sannelig på latsabben jeg selv har hjemme. Blikket dens hadde peilet en passe feit ærfugl som lå på en stein og den vurderte kanskje om den vårfeite fuglen fikk plass i steikeovnen.

.

Og akkurat i det jeg skulle ta bildet av ærfuglsteiken ble det et hull i skyene og sola tittet frem. Plutselig kom alle fargene tilbake og havet ble deiligblått igjen – ja det er en farge som heter «deiligblått», det har jeg bestemt.

.

Ved havet bor ofte menneskene tett, vegger overlapper hverandre i synsbildet – og slik har det vært siden de første slo seg ned her. Intimt og lunt – også for plantene som man ikke skulle tro ville overleve i saltråk og vindstyggens pust. Lerka på bildet er en treging om våren, våkner sent og kler seg naken om høsten ulikt de andre nålevekstene.

.

Ved havet kommer man ikke utenom måkene, det er jo her de egentlig hører til som en naturlig del av miljøet. Noe annet er det når man treffer på de grådige storkjeftene langt inne på vidda, der føles de like malplasserte som en elefant i en hvit robåt. Men se det herlige taket på sjøbua, det er en fryd for sjelen.

.

Hvor det bor mennesker finnes det og de hvite elskbare snøklokkene. Våren ville vært fattig uten de lysende klasene som alltid overlever vinteren. Krokusen er og vakker med sine farger, men snøklokkene føles mer som et naturlig element og krokusene litt som en malplassert eksotisk gjest.

.

En liten strandflekk langt borte zoomes inn, og der blant rekved og annet spennende som havet bringer, pusler 2 vårtegn på jakt etter mat. Tjelden er kommet på plass den og. En glede å hilse på den igjen etter en lang vinter.

.

Et fartøy – eller en «båt» på bymål, er på vei ut mot storhavet. «Aberdeen» står det på hekken – og det er jo bare rett over Nordsjøen. Skottene er litt som Jærbuen, trauste og hardføre mennesker som lever nært til elementene.

.

Før bygget man som man ville, også ved havet. Her er en herlig brokete forsamling av hus i alle fasonger og størrelser, og som regel i enten hvitt eller rødt, men og noen få lysklatter i en havgul farge. De ligger idyllisk tett mellom knauser og bergflater – nede i sjøkanten finnes flere, men og mange sjøhus som er like varierte i form og farge som husene, skjønt helheten gir et hvitt inntrykk som man finner igjen i sørlandske småbyer. Her er godt å vandre rundt i freden som holder sin rolige favn over bebyggelsen og dens omgivelser..

.

En voksen gråmåke som allerede har tatt på seg sommerdrakten – den er minst 3 eller 4 år gammel etter fargene å dømme. En av havnesjefene altså, de har som regel hver sine deler av havna som er deres kongedømmer. Det er noe med måker, glupske som ingen andre og som lett svelger en stor levende andeunge, eller en kilos sei – men vakre er de.

.

Losen på full fart utover for å møte en eller annen båt som må ha hjelp til å navigere i det lumske Jærske farvannet hvor mange skjær og farlige strømmer råder. Her er mildt og smilende, men og råbarskt med åpne Nordsjøen rett utenfor døra. Naturelementene gjør som de vil i det flate Jærlandskapet – men det er noe av det som er så fascinerende med å bo på Jæren, her er litt av alt samlet på et lite eviggrønt fat..

.

En juvel dukker opp fra intet. En siland hann spretter opp som en ball fra havets bunn – den er en mesterdykker og man lurer ofte på om den ikke snart må komme opp igjen når tiden strekker seg etter at den dykket. Frisyren dens minner meg alltid på en gammel sjøulk jeg kjente som hadde sine spredte få strå sprikende ut i lufta – det var før i tiden da man beholdt stråene til siste slutt, nå barberer mange skalpen bort allerede i tidlig alder.

En grå dag ved havet, men en god grå dag..

7 kommentar to “Grått, men godt..”

  1. Annaps Says:

    Nydelig🙂 Akkurat nå sitter jeg å misunner deg våren, som jeg bare kan drømme om ennå en stund. Å se de hvite snøklokkene som lyser opp inne mellom trærne er utrolig vakkert😀 Her var forresten svarttrosten på besøk for en uke siden og det er utrolig tidlig, men så koselig syn lever man lenge på 🙂

    • Tor Vidle Says:

      Takk, våren kommer og går litt, nei forresten, den er der hele tiden når man ser etter, men vinteren er desperat og vil ikke slippe helt. Men vinteren har allerede tapt.

      Håper våren kommer til deg og snart🙂

      Tor

  2. lillesøster Says:

    Flotte bilder. Det med at folk bor tett der, fikk meg til å tenke på Nord-Norge, selv om de bor tettere på Østlandet, og på min onkel og noe han fortalte meg i jula. I vikingetida hadde vikingene damer ombord i båten. Husker ikke om han sa noe om hvor de eventuelt hadde blitt «snappet opp», men det hendte jo at de ble gravide. Da gikk vikingeherrene til lands og ga disse damene til lokale nordmenn, gubber som manglet damer. De ble presentert som jomfruer, bryllup arrangert og mye land fikk disse damene. Barnet kom, og det var kom selvsagt bare litt før tiden, og var «ekte». Vikingemennen seilte videre på nye eventyr, og fant seg sikkert en ny dame. Det er mulig jeg har misforstått noe her, så du får ha meg unnskyldt, men damer ble plassert, ilandsatt, langs kysten og «båtmennene» sørget for at de fikk nok jord og «faste forhold». Har du hørt noe om dette?

    • Tor Vidle Says:

      Koselig å høre fra deg igjen lillesøster, håper du har det bra🙂

      Tett bor de vel overalt i lune småviker – steder som ga le for havet. Her er mange slike små naturlige havner hvor husene ligger tett i tett. Men ellers er det romslig på selve Jæren. Tror ikke jeg har hørt om det du forteller om vikingene, men det kan nok stemme.

      Tor

      • lillesøster Says:

        Synes du virkelig det er koselig å høre fra meg igjen? Om du bare visste hvor lite budeie jeg er og hvor små pupper jeg har, så hadde du vel bare gjespet? Du kan hjespe her og nå, om du vil, men så er jeg jo bare lillesøsteren din, så da spiller jo ikke pupper noen rolle. Det er jo ikke det første man snakker om når man møter noen; størrelsen altså. Unnskyld, jeg er jo kristen.

        Joda, jeg har det bra akkurat nå. Sønnen min hører på fire youtubevideoer samtidig, så det hyler i bakgrunnen her. Han elsker å se på Tusenfrydvideoer, så noen jenter hyler…. «Iiiiiik….», hele tiden. Han trykker ikke på stoppknappen og så fortsetter det bare. Nå må jeg gå. Ha det fint.

  3. lillesøster Says:

    Det ringte på døren, så jeg måtte bare avslutte. Hvordan har du det? Du er forstatt i live, som min onkel sier? «Korsen står det tel med levra?» Han er broren til han som fortalte meg om vikingene. Min far vet mer om den saken, og han har skrevet det ned, men jeg aner ikke hvor, så jeg må finne det først. Det er historiske fakta. Nei, nå må jeg gå å hjelpe sønnen min med tannpuss og kveldstell. God natt.

  4. lillesøster Says:

    Tilgi meg hvis jeg fornærmet deg.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: