Forskere uten individforståelse.

En forsker mener nå at mange småbarnsfamilier har store, sammensatte psykologiske problemer. Den samme forskeren hevder og at det har liten betydning hvor barna passes på siden barnet har fått den tryggheten og tilknyttingen det trenger etter åtte måneder sammen med mor. Denne forskeren går litt mot strømmen av kollegaer og synes å være en stor fan av barnehager som (mellom linjene) det aller beste for barna. Forskeren mener og at det er bekymringsverdig at ikke alle barn går i barnehage, og: «Fremtidens utfordning, mener hun, ligger i å få de som ikke bruker barnehage til å begynne å gjøre det.»

Denne forskeren må være gull verdt for Sv og Ap. Hun heter Anne Inger Helmen Borge og er  professor i utviklingspsykologi ved Universitetet i Oslo.

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/-bra-for-barn-aa-begynne-tidlig-i-barnehagen-3409240.html

http://www.forskning.no/artikler/2011/februar/277823

Hvordan hun kommer til sine omvendte konklusjoner er for meg en gåte. For å si det enkelt så mener hun blant annet – og slik jeg tolker ordene mellom linjene, at barna har det bedre i barnehagen enn hjemme med mor (eller far) og at alt et barn behøver er ekte nærkontakt i de første 8 måneder, etterpå har barnet det best ved å sende det i samlekassene med de andre statsbarna. Og tryggheten familien gir har liten betydning. Heller det motsatte.

Håpløst – og nok en «forsker» som ikke eier individforståelse og at alle er unike og har ulike behov på utrolig mange områder. Dessuten snur hun alt på hodet – og egentlig sier at mange hjem og familier er ikke egnet for å ha barn. Og når hun påstår at «mange småbarnsfamilier har store, sammensatte psykologiske problemer» mener hun at dette løses best ved å la andre ta seg av barna. Hvor hun har dette fra, og hva hun legger i at mange småbarnsfamilier har store, sammensatte psykologiske problemer, er vanskelig å forstå. Men hvis dette stemmer så har vi et meget alvorlig problem her i landet, og som ikke løses ved å sende barna i barnehagen. Hvis huset ditt brenner, slukker du ikke brannen ved å bære ut yndlingstv’en.

Argumentene hennes er like tynne som papiret hun har skrevet rapporten ut på. Og jeg mistenker henne for å enten være ideologisk hjernevasket eller en glemt og grå forskermus som ønsker å komme ut i rampelyset.

Vi har bruk for forskere, men ikke alle egner seg til å inneha det stemplet, samme hvor flott de kan presentere teoricv’en. Man skal og være klar over at forskere må ha oppgaver hele tiden, ellers har vi ikke bruk for de, og mange forskere produserer så sine egne oppgaver og ikke blir gitt oppgavene av sin arbeidsgiver. Kort sagt gjør mange av de som de selv lyster angående hva arbeidsoppgaver de skal ha. Og kvalitetssikringen på deres «forskningsresultater» er så som så mange ganger, og kan man nær utelukke den delen, er det ideelt. Mange forskere kan mene sterkt noe uten at de er pålagt å presentere dette på troverdige måter eller som høyverdige forskningsresultater som er utarbeidet etter normer som skal kvalitetssikre.

Og media/pressen griper alle agurker de kan få fatt i, og veldig ofte uten evne til å stille de rette spørsmålene, for disse ville gjerne ødelagt «sensasjonsbiten» i saken, den delen som selger.

Litt skremmende at en person med forskerstempel kan la generalisering bli som en eneste sannhet. Uten tvil er det mange barn som ville fått en bedre oppvekst hjemme enn i en barnehage. Barnehageoppvekst gir elendige kår for individualister, men i bunnen er vi alle naturlige individualister. Og å få være med å forme mennesket fra starten av må jo være som en sosialistisk fantasidrøm som er gått i oppfyllelse.. 

17 kommentar to “Forskere uten individforståelse.”

  1. mirapisani Says:

    For noe forbanna svada dette greiene her er.
    Jeg så med sjokk på at mine barn ble handlingslammet når de gikk i barnehage.

    Og det tok ikke lange tiden heller før de var, i mitt begrep, ødelagt.
    Når de da troppet opp foran meg og spurte hvordan de skulle klare å leke uten
    barnehagetantene, så sprakk jeg i mitt hode.

    Svaret var jo enkelt da. Her har dere fjæra, låven, marka og dere kan gjøre
    hva dere vil innen rimelighetens grenser. Ikke skade hverandre.
    Men det skjønte de ikke, så jeg måtte vise dem hvordan det er å være barn.
    Bruke fantasien osv. Når de endelig forsto kluet var det ikke måte på.
    De kunne ikke få nok av det.

    Og da mener jeg at de overstyrepersonene kan ta seg et tebrød og gi faen.
    Ligg unna ungene våre!

    • trultemor Says:

      det er rettogslett forskjell på barnehagar.
      Eg var skeptisk, lot ikkje ungane få begynne i barnehage før dei var 3, kunne snakke og gjere seg forstått…
      Men dei fekk med seg mykje positivt både sosialt og ang læring…
      Eindel aktivitetar var jo organsiert, men ungane fekk leika seg mykje på eigne premissar, uten at leik blei styrt. Ungane sine fantasiar var ein viktig del av barehagedagane.
      Vi følte ungane våre vare på ein trygg og god plass … med gode sjansar til å utfolde seg:)
      Vi har nok vore veldig heldige.

      • Tor Vidle Says:

        Jo klart trultemor, det er sikker ganske stor forskjell på barnehager. Men jeg tror at små barnehager er bedre en de svære som planlegges rundt omkring i byene med flere hundre barn i. Bare det at man planlegger og godkjenner større og større enheter bør være et varsko om hva som egentlig betyr noe og hvordan fremtidsutsiktene ser ut.

        Det er nok kanskje slik at noen barn trives veldig godt med å være i barnehage, andre mindre, og noen sliter og finner seg aldri tilrette i det sosiale systemet.

        Tor

    • Tor Vidle Says:

      Jeg kjenner flere som mener at ungene deres har forandret personlighet (og i negativ retning) etter en tid i barnehagen. På en måte som om de blir mer aggressive og frustrerte. Selvfølgelig er det mange forskjellige erfaringer med barn i barnehage, og begge veier.

      Men hele samfunnet vårt er blitt stresset, og det smitter nok over på barnene i forskjellige grader. Små barn jages opp tidlig i svarte morgenen og allerede stresser mor og far for å bli klar til å nå jobben. Så lempes de inn i en mørk kjerre og leveres inn i et rom med andre unger med samme stressete morgen. Så skal alle helst behandles likt av statens barnevakter som nøye følger kursete program om siste måte å forholde seg til barn på. Sent på ettermiddagen (det er sent for små barn som opplever tiden annerledes enn voksne) kommer mamma eller pappa og prosessen reverseres. Så kommer de alle hjem rett før barnetv og noen må lage mat og ditt og datt og så er det leggetid og snart den svarte morgenen igjen. Klokka og arbeidslivet styrer barnas hverdag.

      Skyld kan legge på oss alle, samfunnet. Og det er klart at det hele er et gedigent forsøk hvor kaninene er barna. Historisk sett har man ingen erfaring med «alle barna i barnehage» og ingen vet hvordan dette vil slå ut på de første generasjonene av barn med tante stat som reservemamma, en reservemamma som nesten har barna mer i våken tilstand enn den ekte mammaen.

      Men den «forskeren» er rimelig på trynet, hvorfor – og om hun har en agenda for å komme med et syn få andre kan sette sitt navn under, er ukjent for meg. Ingen vet noe som helst sikkert før om mange år. Selv kan jeg ikke se at barna skulle få en bedre oppvekst generelt sett i en barnehage enn fortidens oppvekst, snarere tvert om tror jeg – og samfunnet, menneskene, har bruk for individualistene, men jeg tror de lider i en barnehage.

      Mennesker er ikke dyr som i husdyr hvor man kan sette alle i en bås, og la en gjeter passe alle og behandle alle likt.

      Tor

  2. Kaja Says:

    HJELP!!!! Barnehagene er her fordi foreldrene trenger de, ikke for at barnehagen trenger barna. Hvor skal barna være når mor og far er på jobb? Det er forskjell på barnehager, personlig sverger jeg til avdelingsbarnehager hvor det enkelte barn blir godt kjent med de voksne som jobber der. Jeg har jobbet i barnehage siden 98, og har følt at hvert enkelt barn er blitt en del av meg og min hverdag. De har vært viktige og betydningsfulle små individer som blir tatt på alvor. De barna som har trengt hjelpe har fått hjelp, de barna som har trengt språkstimulering har fått det, sosialisering, og for ikke å nevne gode matvaner. Vi lager faktsik mat fra «bånn» av i min barnehage. Vi bruker ikke ferdig mat og lettvindte løsninger.
    Men hver enkelt må få velge, og de som trenger det har muligheten til å bruke barnehage til sitt barn. Ikke koster det skjorta heller😉

    • Tor Vidle Says:

      «Barnehagene er her fordi foreldrene trenger de» sier du, men hva med barna? Trenger alle barna barnehagen? Hvorfor er nå premisset snudd til nesten å alltid skulle dekke foreldrenes behov? Det er barnas oppvekst dette handler om, ikke foreldrenes behov.

      Du nevner og «sosialisering» noe jeg har merket meg at svært mange tar med i sine argumenter for hvorfor barna bør gå i barnehage (du fremlegger det ikke slik her). Jeg synes det er blitt et overfokus på sosialisering i dag, og man kan lure på hvordan alle som ikke har gått i barnehage har klart seg. Selvfølgelig har de/vi klart oss utmerket uten at noen trykker på sosialisering.

      Nei, barnehage er altfor billig spør du meg, de reelle samfunskostnadene er enorme og foreldrene betaler bare smuler av de virkelige kostnadene.

      Innlegget var ikke ment som et «angrep» på konkrete barnehager eller ansatte, men det omsnudde prinsipp denne forskeren fronter.

      Tor

  3. Kvinne Says:

    Jeg kjenner at jeg blir utrolig provosert når jeg leser innlegget ditt. For det første baserer du de fleste av dine holdninger til denne forskeren og hennes studier på det «du leser mellom linjene». Og så går du til angrep på henne som individ, trekker i tvil hennes rolle som forsker basert på at du rett og slett ikke er enig i resultatene hun har kommet frem til. Eller mer presist, dine tolkninger av hva hun «egentlig» mener.

    Det er også tydelig at du vet fryktelig lite om hva det vil si å være en forsker. I Norge driver man heldigvis i liten grad med oppdragsforskning (selv om det også kan være nyttig), dette nettopp fordi at forskningen skal være uavhengig og at man ikke skal kunne presses til å konkludere i den retning oppdragsgiver ønsker. Det er imidlertid ikke slik at man bare kan begynne og forske på hva man måtte ønske på egen hånd, det må søkes om midler til forskningen, prosjektskisser må godtas og arbeidet kvalitetssjekkes. I alle disse leddene må man gjennom komiteer som vurderer forskningen og nytten av denne.

    De to sakene du linker til er produsert på bakgrunn av et ganske kort intervju med den aktuelle forskeren, og det ser ut til at du HELT glemmer journalistens rolle i saken. Det er han/hun som velger hvordan saken skal presenteres, hvilke sammenhenger sitatene fra den aktuelle forskeren skal presenteres i osv. Så dersom du leser noe mellom linjene, så er det på journalistens regning.

    Slik JEG leser saken mener forskeren at ja, «mange småbarnsfamilier har slike problemer. For barna i disse familiene vil barnehagen være en beskyttelse, og bidra til å bedre eventuelle psykososiale problemer. Vi har for eksempel sett at barnehage reduserer fysisk aggresjon.» Dette er ikke et angrep på din familie eller dermed sagt at det gleder flertallet av småbarnsfamilier, men at forskningen hennes har vist at i flere tilfeller har det hjulpet barna å være i barnehage.

    Videre peker hun på at det er en utfordring «i å få de som ikke bruker barnehage til å begynne å gjøre det. Da må barnehagene sette i verk nødvendige tiltak for å bedre den psykiske helsen til risikobarna». Her prater man jo da altså om risikobarn, spesielt barn som er av ikke-etnisk norsk bakgrunn, har psykososiale problemer (fra før) og aldri får erfaring med barnehage. Jeg har ingen problemer med å forstå dette argumentet, barnehage kan være en flott arena for integrering i det norske samfunnet.

    Jeg vil råde deg til å lese gjennom sakene en gang til, med et litt mer åpent sinn. Legg merke til hva som faktisk er sitater fra forskeren og hva som er journalistens vinkling på saken. Kanskje du klarer å lese det som faktisk blir sagt og ikke det du umiddelbart ANTAR at forskeren vil frem til (sannsynligvis fordi du selv har møtt motstand ved å ikke la dine barn gå i barnehage?).

    • Tor Vidle Says:

      Beklager å si det, men her i kommentaren din var det mye svidd blabla som gjør seg best i ørkenen (og lesing mellom linjene her betyr og å se bort fra journalistiske vridninger, de er lett å gjennomskue).

      Når en forsker snakker om «mange» med befolkningen som 100% betyr «mange» veldig mange, og prosenter med to tall. Ellers ville hun brukt «noen» eller «enkelte». Og fordi om enkelte familier har problemer, betyr ikke det dermed at alle barn har det bedre i barnehagen som hun tydeligvis mener.

      Å hevde at «mange» småbarnsfamilier sliter med psykososiale problemer er rimelig sterkt og innholder nok en betydelig porsjon synsing. Skulle dette stemme hadde vi hatt et alvorlig samfunnsproblem som burde overskygget barnehagedebatten. Disse problemene vil og antagelig forbli der når barn av slike familier er ferdige med barnehagen og begynner i småskolen, men de er enda kun barn og like sårbare. Bør man da ta barna fra disse familiene? Barna bør jo ikke være hos slike foreldre dersom man skal tolke det hun mener.

      Hvor er hensynet til enkeltindividet i hennes syn? «Å angripe» hennes holdninger/syn i denne saken er noe annet enn å angripe personen, hvis du klarer å skille de forholdene. Hun fronter et syn som ikke mange forskere støtter pr i dag av naturlige årsaker fordi man vet ikke noe konkret hva som vil skje over tid når nesten alle barna nå går i barnehage. At hun kalles en grå mus på pr-jakt vil hun nok takle, hun er en grå mus i denne saken hun skaper og kontakter pressen for å få fremme sitt syn som forsker og ikke privatperson. Du sliter med å skille forstår jeg.

      Det er mye forskning som skjuler hester som rides, og mye forskning som er direkte useriøs og gir så store rom for tolkninger at bestemte konklusjoner ikke kan trekkes. Men for enkelte forskere er det å regne som nederlag dersom rapporten ikke kan konkludere og hele saken må legges i skuffen uten å bli publisert.

      Tor

  4. skien_m Says:

    jeg mener at barna har det best med mor og far og barna i gata.trygge å gode omgivelser i nærmiljøet 🙂
    veldig små barn syns jeg ikke har noe i barnehage å gjøre.

    • Tor Vidle Says:

      Ikke alltid de har det best med mor og far, men mye, mye oftere enn det motsatte. Forskeren her konkluderer nærmest med at alle barn har det best i barnehagen, noe som er helt på trynet feil. Barnehager er stort sett skapt fordi mor og far har et behov for barnevakt, og ikke fordi barna har behov for barnehager.

      Men barnehageprinsippet i Norge dras av enkelte så langt at de glemmer gangsynet og normal fornuft. Og at endel foreldre sliter med samvittigheten når de lar barnehagen overta deres naturlige rolle er slik det skal være, den dagen alle foreldre mister den følelsen er de nær blitt roboter..

      Tor

      • skien_m Says:

        «Barnehager er stort sett skapt fordi mor og far har et behov for barnevakt, og ikke fordi barna har behov for barnehager»
        akkurat det som var mitt poeng 🙂

        • Tor Vidle Says:

          Ja, tolket deg og dit.

          Men dessverre er det mange i disse diskusjonene som glemmer hvorfor vi har barnehager og kun snakker rundt grøten de ikke vil se.

          Tor

    • mammatil3 Says:

      helt enig 😛

  5. Bella Says:

    Ved forskning ser man på fakta og tall. I et lite kort intervju er det mange ord som kan bli snudd, og vridd på. slik at meningen kan bli en annen, og kanskje (som du gjør i dette blogginnlegget) vridd til en negativ diskusjon. Du ser bare det negative i hele saken, i stede for å være åpen og se helheten. Ikke nok med det, så ser jeg også at du har skapt deg en formening om hvor ditt ståsted er. Du er ikke til å rikke. Greit det, men ikke se ned på andre fordet. Det gjelder flere som kommenterer på blogginnlegget ditt.
    Når ble barnehagen en plass for foreldre? Det er en plass for barna! Det er et pedagogisk tilbud som er der for alle som ønsker. En barnehage er ikke et sted man stuer barna inne, gir dem pedagogiske «riktige» leker, og hvisker inn i ørene hva de skal si og når! Jeg blir rett og slett provosert…nei, skuffet, over hva folk her mener om barnehager og de som jobber der. Jeg er pedagogisk leder på en småbarnsavdeling. Jeg elsker mine 10 små, og jobber rævva av meg for at de skal utvikle seg til Seg Selv! Som jeg sier på mine avdelingsmøter med mine ansatte, «Vi skal ikke forandre på barnet, vi skal være der og hjelpe gjennom utfordrende situasjoner».
    Jeg er glad jeg får lov til å være en del av livet til disse 10 små. Jeg er glad jeg kan være der, sette ord på ting som er vanskelig når man ikke har ordene selv. Jeg er glad jeg kan være deres «advokat» når jeg ser situasjonen hjemme ikke er helt som den skal være. Jeg er glad jeg kan se gleden i mestringer, og være den som pusher dem til å strekke seg enda lengre. Det gleder meg når jeg får lov til å delta i leken, og 2-åringen gir meg konstruksjoner om hva jeg skal gjøre. Jeg lærer like mye av barna «mine» som de gjør av meg!
    Jeg hever meg over alle disse negative kommentarene og innleggene, for jeg vet at jeg ikke kommer innunder disse forferdelige barnehagene dere skriver om. Sett deg inn i hva barnehagen gjør for barna, før du skal begynne å mene om så innmari mye som du ikke har kunnskap om.
    Mvh Pedagogisk Leder på en småbarnsavdeling

    • Tor Vidle Says:

      Det var da voldsomt – og du blander kanari og inflasjonspåvirkete agurker.

      1. Ingen kan med rette si at alle barn får en bedre barndom ved å gå i barnehage.

      2. Barnehager finnes stort sett fordi foreldrene har behov for barnevakt.

      3. Barn har, med svært få unntak, ikke behov for barnehager.

      4. Barnehager kan aldri erstatte en oppvekst hjemme under normale forhold.

      5. Individualisten som finnes i oss alle, taper på å bli satt i barnehage.

      osv osv

      Jeg tviler sterkt på at du er «Pedagogisk leder på en småbarnsavdeling» slik du uttaler deg, for hvis du var en god pedagogisk leder ville du forstått det meste av min vinkling – og ikke blandet kortene på den måten du gjør i din kommentar her.

      Dette innlegget er ikke et direkte kritisk innlegg mot de enkelte barnehager eller deres ansatte, men mot forskeren og samfunnets utvikling som mer eller mindre har satt hovedfokus på foreldrene behov – og på en slik måte at barnas virkelige behov skyves under matta. Det er et nederlag for et helt samfunn at vi voksne ikke klarer bygge det mer på barnas premisser, men stadig mer og mer går bort fra det viktige grunnprinsippet.

      Tor

  6. snuppa Says:

    En forsker kan vinkle og belyse et tema på mange nye måter. Ser ikke noe galt i det i det hele tatt, og respekt og empati for andres meninger er en selvfølge.Alle andre kan selvfølgeli mene hva de vil, og deretter ta et valg for deres og barnet sitt liv… Jeg valgte liten barnegage og små trygge forhold, fordi jeg kjenner mine barn..Ingen av de liker for mye stress og jag osv, de begynte også sent. I 3 års alderen…

  7. Bjørn Says:

    Må si meg hjertens enig med Tor. Barnehager eksisterer for foreldrene, ikke for barna. Bellas kommentarer er helt på viddene og tydelig preget av en holdning om at all kritikk er usaklig kritikk. Hun har heller ikke lest det aktuelle intervjuet, som faktisk er det Tor primært kommenterer, sekundært barnehager. Det er synsing og gjettverk i forskning som er hovedsaken her, ikke kvaliteten på barnehagene.

    Er det forresten noen som ikke har fått med seg at stat og departement til stadighet ‘korrigerer’ bestilt forskning?


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: