Lure vedselgere, og en annen..

Det er gulltiden på årskalenderen for vedselgere, særlig de lure utgavene – de som kjøper et lastebillass og betaler normalpris for en sekk på 40 kr og etterpå annonserer i avisen og vil selge samme sekken billig til tante Gustava Lavinda for 80 kr. Og veden er alltid «tørr» – selv om kubben inneholder nok vann til et krus kaffe. Jeg mistenker og flere av de for å snike ut 2-3 kubber av hver sekk for å få en ekstra gevinst, noen av sekkene er så slappe og innhule at de ligner på trekkspill når man løfter de opp etter hodet.

Vedbua tømmes, og jeg ser at det er på tide å handle inn mer ved. Vanligvis kjøper jeg nok med en gang i juli, ca 3 favner holder i en normalvinter. Denne gangen visste jeg at det antagelig ikke holdt hele vinteren, jeg kjøpte 2,5 favner pluss det som så var igjen fra forrige vinter (som krevde nesten 4 favner).  Når man kjøper om sommeren er det mye billigere, men og flere selgere man kan stole på. Nå om vinteren er det helst luringene som holder på. Og flere av de har i grunnen ikke peiling på ved, ikke kjenner de standardmålene og at sekkene skal være pakket etter en standard, enkelte skiller knapt treslagene fra hverandre og tror at ved er bare ved, altså noen trekubber inni en sekk.

Nå kan ingen nekte noen å ta 1000 kroner eller hva som helst for en vedsekk, men lusa kjennes på gangen og man kan lett bli lurt både på mål og resten i tillegg. Man bestemmer selv om man vil betale overpris, men en sekk skal inneholde det som er standarden. F.eks returnerte jeg en nisse som kom med et lass 60 liters sekker jeg hadde bestilt. Hvorfor? Jo, fordi 60 liters sekkene var egentlig 40 liter, rene svindelforsøket med andre ord. En annen sendte en favn, sa han, men den var knapt halvdelen, og så lenge han ikke ville halvere prisen så jaget jeg han hjem igjen. Han hardnakket påstod at sekkene totalt ble 1 favn, men 1 favn er 2,4 kubikk, og hans sekker knapt 1,2 kubikk tilsammen. En tredje kom med «ekstra tørr ved» – men måtte returnere med veden, og man kunne følge veien han tok etter vannstripen vedlasset la igjen på asfalten. Tror vintervedselgere at vi alle er rene idioter? Vel, jeg leter videre, så får vi se om noen er seriøse og får levere lasset..

Bilselgere vil alltid være bilselgere. Noen eksemplarer får et bilkjøp til f.eks en halv mill å høres ut som om man kjøper seg bare en ordinær trøsykkel eller en jakke på H&M. Og i dag er en halv mill ikke særlig brynhevende i bilverden. Ikke trekvart eller en hel heller. Bil er som bolig i Norge: Man betaler verdens største overpris i forhold til reell verdi, og man vet man blir lurt hver gang, men kan lite gjøre med det. Dvs dersom man ikke vil bo i telt og haike resten av livet.

Mens jeg ventet på at den nye kjerra til mor skulle bli klar, ruslet jeg rundt blant millionene og de kjedet meg like mye som en tur i en klessjappe, nesten. Hvis jeg måtte velge så ble det antagelig bilsjappe foran klessjappe. Siden denne var en Audi-forhandler behøvde man ikke gå langt i ustillingshallen (som var innredet som et førsteklasses hotell) før man vippet millionen. 5-6 skaldeskritt og man passerte nok en million. Bilenes opprinnelige og egentlige verdi ville gitt rundt 20 skritt pr million. Vel, biler er jo litt interessante slik sett, jeg har jo vært en storforbruker av både glis og holker. Men dagens biler, samme hvor mye de glinser og er megapolerte er det liksom ikke det samme lenger. Alle kjører jo rundt i nesten samme bilen, ihvertfall sett på litt avstand? Og: enten er de svarte, eller sølv. Hvor er monsterne man burnet striper som stod i tjue år og brølet vekket presten i nabosoknet. Og man kunne peke: Der kommer Jone! Der kjører Sissel, eller: der spinner Tor!

Det tok tid, så jeg satte meg inn i en svart kjerre med tøytak og superpolerte alufelger. En cab, en Audi A5. Joda, ok å sitte i – lekte litt med taket, opp og ned. Tøffe greier. En selger har fått stand og snuser seg frem med logrende hale og kontrakt i baklomma. Og før jeg vet ordet av det har han hengt på prøveskilt og åpnet døra til glasshuset. Og selv om jeg sa at jeg bare drev dank og kjedet meg. Men ok, jeg kunne jo like greit spinne noen runder mens jeg ventet – og ut glasshullet for jeg, rett inn i åpne himmelsluser med taket nede. Jojosann.. Gøy? Joda, kjekk kasse og tøft tak. Og den spant nesten passe, men ikke som de gamle gode. Årene temmer bilene mer og mer – og man får jo aldri teste en bil lenger, enten er det trafikk-kork eller radarbokser. Men taket var tøft om ikke annet.

Den svarte og håndpolerte bilen var blitt grå og dryppende når jeg vendte tilbake, dog dampet det heavy av hjulene, snodig det der? Selgeren lurte på om det var et eller annet med bremsene og at de var gått varme. Jeg trakk på skuldrene og nevnte ikke gasspedalen. Som en vind for han rundt den nå vasstrukne saken og demonstrerte alle dens fortreffeligheter. Prisen ble kun nevnt i en bisetning, den var «bare» sånn ca 800, alt etter utstyret, dvs hva ekstrautstyr jeg skulle ha. Åttehundretusen skulle det være, tror det var det han sa, han sa det så kjapt at jeg nesten ikke registrerte det. Ok, grei bil forsåvidt, men hadde den sjel til sånn ca åttehundretusen? Nei..

Nå var det rett før han tørket støv av feltjakken min og ville taksere min bil til innbytte. «Hvor er baren?» spurte jeg. Han stoppet å snakke. «Baren?» «Ja baren  i bilen» og jeg bøyde meg og lette inni vidunderet. Nei, dessverre hadde den nok ikke bar. «Det var synd» sukket jeg «jeg har bestemt meg for at neste bil skal ha bar, kaffebar installert.» Selgeren fikk et ubetalelig uttrykk i ansiktet og visste ikke om han skulle le eller være alvorlig. Jeg utløste hans usikkert med å humre litt. Da løsnet det igjen og han lo litt av spøken.

«Greit, jeg kan ta den, men på en betingelse» sa jeg så. Han strålte opp som en morgensol alene på himmelen. Jo, vi skulle nok bli enige om det! «Ok, betingelsen er at jeg får 600 for min i innbytte» (sekshundretusen skal det være) svarte jeg med en alvorlig mine. Han krympet litt, men…: «vi må taksere den først så kan vi snakke om det, hva er det du har?» Jeg pekte ut vinduet på kjerra som burde hatt en vask før nyttår. Nå fikk han litt problemer, for hvordan si til en kunde at han er helt på jordet? «Slapp av, bare kødder med deg»  han pustet lettet ut. Men fremdeles innså han ikke at her ble det ikke noe salg nei, og tilbød meg uten å ha taksert bilen min såpass at han var nær det jeg ga for den som ny. Må være harde tider i bilbransjen for tiden, eller er det blitt vanskeligere å selge biler med tøytak om vinteren? Jo, er antagelig der dekket trykker.

Men, tøft tak som nok ville stått til meg, dog har jeg aldri likt svarte biler, man må jo vaske de hver hundre meter for å unngå at man kjører i en pappgrå sak..

2 kommentar to “Lure vedselgere, og en annen..”

  1. Bamse Says:

    Har også sett at det er mye svindel på vedsekkstørrelsene, desverre….

    • Tor Vidle Says:

      Ja, dessverre er det mange som blir direkte lurt, og særlig ille er det nå om vinteren når useriøse vedselgere skal tjene seg noen kjappe slanter.

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: