«Bygdetullinger» – og andre..

Andreas var ikke som «alle andre» – få forstod Andreas og han ble stort sett oppfattet som en av «bygdetullingene». Jeg hadde kjent Andreas siden han var liten og visste at han slettes ikke var noen slags bygdetulling. Andreas var langt fra A4 menneske, men hva så? Hvem ønsker å være et A4 menneske? Men selv om mange hadde den oppfatningen av Andreas var det ingen som var redd han, nei Andreas var bygdas snilleste menneske. Men han kunne finne på «rare» ting, og ha «rare» meninger av og til. Det viktigste av alt var at Andreas trivdes med å være Andreas, seg selv. Men så kom han i tyveårene og noe skjedde, noe tragisk.

Den gamle legen i bygda pensjonerte seg, og en ny kom fra bylivet med fersk opplæringen i legeyrkets mangfold. I forbindelse med et besøk om noe trivielt, rådet denne nye legen at Andreas burde ta en prat med en psykolog. Og dermed startet en lang tur mot helvete for Andreas. Jeg møtte Andreas tilfeldig et halvt år etterpå, og fikk nesten sjokk. Hvor var den glade og lykkelige Andreas blitt av? Han fortalte hva som hadde skjedd og at han nå gikk i terapi. Psykologen mente at han led av det vi ulærde kaller «splittet personlighet» eller på fagspråket «multippel personlighet». For noe faens tull! tenkte jeg. Andreas feilet ikke noe som helst, han var jo bare seg selv som det unike mennesket han var. Han både jobbet trofast og gjorde ingen fortred, nei tvert om, han hjalp alle hvis han kunne – men som nevnt før, det viktigste var at han var lykkelig. Men dette var før han kom i klørne på psykologiens innelukkete verden. Nå var han tydelig ikke lykkelig, og var blitt alvorlig og til og med sykemeldt.

Jeg kunne ikke glemme hva som hadde skjedd med Andreas, og tok kontakt med han igjen for å få vite navnet på psykologen. Deretter ringte jeg til henne – psykologen var en dame i byen. Jeg ba om å få snakke med henne om Andreas, og sa at jeg selvsagt visste at hun hadde taushetsplikt, men det hadde ikke jeg – så jeg ba om at hun kun lyttet til hva jeg fortalte, jeg kjente Andreas hundre ganger bedre enn henne. Hun ba meg ringe igjen etter et visst klokkeslett, noe jeg så gjorde. Jeg fortalte om Andreas helt fra han var liten av, og la særlig vekt på momentet om hans egenlykke og hans vennlighet ovenfor alle. 

På slutten kom jeg så inn på den forandringen som hadde skjedd med Andreas etter at hun «diagnoserte» og rett og slett omgjorde han om til et sykelig tilfelle, og dermed noe som måtte behandles. Og i temmelig sterke ordelag – da klarte hun ikke tie lenger og begynte med å skulle forklare meg om skolepsykologien. Etter å ha hørt på hennes tirader i ca 3 minutter fikk jeg nok og avbrøt henne: «Du? Du har pokker ikke peiling, du evner ikke å forstå menneskers unikitet, og slettes ikke Andreas. Du har kun lært noe på skolen, og tror at alle mennesker skal passe inn i kasser som noen har målsatt. Du skal og være klar over at det du har gjort med Andreas er det samme som å ødelegge et menneske, og du kan ikke fraskrive deg ditt ansvar der. Jeg synes dette er meget alvorlig og kommer ikke til å sitte stille før du foretar deg noe som omgjør hans situasjon.» Så la jeg på..

Pga forskjellige tilfeldige omstendigheter så flyttet Andreas en måned senere til østlandet, og senere til Sverige – og jeg mistet kontakten med han, så jeg vet ikke hvordan han har det pr i dag. Men disse ordene mine her gjelder nok for mange «Andreaser» og deres møte med psykologien. Og ikke minst samfunnets, vi alle som en helhets manglende forståelse for hvorfor vi så fint sier at alle mennesker er unike. Det er ingen klisje i dette med vår unikitet, men ramme alvor og sannhet. Så hvorfor samfunnet behandler dette som en klisje er noe som vel helst sier hvor lite vi egentlig vil forstå av at andre er ulike oss selv. Men det er og et stikk til psykologien og dens gammeldagse oppfatning av menneskets unike egenskaper. Jo – selvsagt finnes det mange tilfeller hvor folk virkelig er syke og trenger hjelp, men hvor mange blitt diagnosert feil, hvor mange «Andreaser» finnes det? Hvor mange skulle hatt en «diagnose» som kun heter «feiler ingenting, er bare normalt unik» i stedenfor å få en diagnose som lærebøker setter? Lærebøker som er avlegs og hinsides forståelsen av individets unikitet – og ikke minst: Retten til å være unik uten å bli sykeliggjort..

Men det er og et spark til oss alle og samfunnet, som jo bygges av oss alle, om å slutte med å merkelappe andre mennesker så enkelt som vi gjør mange ganger. Vi må bli bedre i forståelsen av hva ordene «et unikt menneske» virkelig betyr – og ikke bare la oss forklare det vi ikke forstår når noen er ulike oss selv med å sykliggjøre det ukjente. Det ukjente som egentlig kun er naturlige ulikheter i de aller fleste tilfellene..

6 kommentar to “«Bygdetullinger» – og andre..”

  1. palefinger Says:

    En gjenkjennelig historie, og tankevekkende som få. Har selv erfart at behandlingsapparatet har forsøkt å kneble meg. På en annen side- det er svært viktig å få hjelp når en virkelig trenger det, men ingen har rett til å ta hele hånden din når du gir dem en betent lillefingernegl.

    • Tor Vidle Says:

      Jo du har rett i at det er viktig å få hjelp og behandling når noen virkelig behøver det. Og det du sier om å ta hele hånden er dessverre et av hovedproblemene i dette bildet. Og man kan og spørre seg om hvor mange som egentlig ikke er dyktige nok som menneskekjennere utover det de har lært i studiene – dette er et fag som jeg mener det slettes ikke er nok med kun godkjent teori.

      Tor

  2. Ronja Says:

    Har lest et sted at «de som elsker å diagnostisere andre – ofte har en alvorlig diagnose selv» – og det tror jeg stemmer.

    Tror samfunnet vårt hadde vært mye bedre om 90% av de ansatte i psykiatrien hadde fått sparken, og 50% av legene. Alle disse lever nemlig av at andre er syke – og om de ikke er syke så kan de, som du skriver, beskrives som om de er det – til de blir det . . og dermed sikrer noen seg en jobb . . .

    Om dette høres kynisk ut . . . så tenk dere om . . vi kjenner vel alle noen som er blitt ødelagt etter behandling av legestand eller psykiatri . . så kansje er der noe i det allikevel ?

    Det som trengs mest i Norsk helsevesen er vel en personlighetstest før utdannelse til yrker, der noen få år på skolebenken gir dem en så stor makt i andres liv i. Nå er det altfor mange som arbeider innen disse yrker som mangler evne til empati og selvinnsikt, og som hverken har respekt eller forståelse for at ikke alle mennesker passer inne i en A4 mal, uten at der er noe som helst behov for behandling forbundet med det.

    • Tor Vidle Says:

      Vel, nå skal vi ikke uten videre «dømme de som dømmer» – på en måte går vi en selvskuddsfelle der. Og læren om mennesket og menneskesinnet er nok det mest kompliserte som finnes siden ingen av oss er helt like og vi enda har meget lang vei å gå i ukjent terreng omkring mange områder på dette feltet.

      Men dermed kreves det mennesker med forståelse og evner på området langt utover gjennomsnittet for å sikre enkeltindividets forståelse. Og tid til å kjenne og forstå – noe som ofte er undervurdert og ikke særlig prioritert – mye pga tidspress og mangel på kvalifiserte mennesker.

      Som i de fleste yrker vil det alltid være noen som har valgt feil og ikke burde ha et slikt yrke. Men i helsevesenet generelt er det liten vekt på kvalitetssikring og oppfølging av ansatte på de nivå det her er snakk om. Og skulle man øke innsatsen der ville et kjent problem som «bukken og havresekken» av åpenbare årsaker lett blitt resultatet.

      Tor

  3. Bamse Says:

    Tragisk.
    Ingenting overrasker meg ang norsk psykiatri.
    Får håpe han har fått et bedre liv nå….

    • Tor Vidle Says:

      Ja det er tragisk, og dessverre nok bare et tilfelle av veldig mange.

      Jeg vet ikke hverken hvor han er eller hvordan han har det i dag, men håper det er bedre enn siste gangen jeg snakket med han.

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: