Når kvitveisen syng..

Rastlausen og vårsugen har tege bo i skroget takka vera någen vårduftande blaude og milde dagar, det e mest så eg lyttar itte knoppaspring og kvitveissong. Men nå medle dei i skjermkasså blåe isdagar atte – måtte vindskjøymte ta dei adle og blesa dei te Ravnafjedl! Te og med vatnå eg fiska i på heiå tina og isgnurka måtte gje seg for vene kausevindar, og eg pusla med tankane om å endeleg få fiska våraure i mars atte. Eg va oppe og kikka på vatnå, jodå dittan såg då sanneleg lovande ud – men eg jubla någe tidlig forstår eg nå.

Itte så årå går varte vintrane berre lengre og lengre, og djupare i frostå. Og eg varte meir og meir rastlaus og vårsugen, og tidligare og tidligare – snart kjenn eg vel suge når eg ede julagrauten? Og dei lovar varmare tie framøve? Hø-Hø! seie nå eg, berre nok ein bløff for å avgiftslegga meir og meir, snart får me vel tellar på dassknotten og må betale for kvart drag!

Eg slår øve te fin-norsk så folk forstår ka eg mesjar om:

Var en tur med mor og kjøpte ny kjerre til henne i dag, en med ungdomstak som kan felles helt bak, og en haug med utstyr – dog kvinnfolkbil, en Polo. Ingen skal kunne påstå at hun ville brukt mer enn 1% av gampene i en gateracer. «Gje gass!» måtte jeg si flere ganger da vi var ute og prøvde saken, hun rusler normalt på litt hurtig tomgang og lager aldri merke i teppet bak gasspedalen. Og bomgirer, fra første til femte er litt av en prestasjon når man tenker etter hvor første og femte ligger. Og fra andre til revers er og en rimelig vanskelig manøver. Og alle knappene og ditt og datt. Som god sønn måtte jeg både le og kjefte, selvsagt. Så var det min tur – og Poloen fikk sitt livs tur og endelig varme i dekkene. Tror selgeren stusset da vi kom kjørende tilbake og hun hadde overtatt igjen og dekkene dampet og luktet som på en dragster. Men, det elektriske krølletaket var kult..

Vårsuget – sannelig har det vært reelt de siste dagene med nær 10 grader på det meste, og det uten sol. Det har sildret og tint selv på nutene, og tankene har gått mot et håp om endelig å få en normal jærvår hvor man puster støv av den gressklippende dingsen i februar og hilser på spirer og snøklokker i januar. Og graver makk i mars for å fiske våraure med fjellrødt kjøtt og som skal få reise hinsides i varm panne med godsmør og rømme. Men den gang ei, nå er det visst over på feil side av null igjen en tid fremover. Greit nok hvis jeg bodde på fjellet, men det gjør jeg jo ikke. Nei, her er det vanligvis eviggrønt og godt over nullen hele året. Lite å gjøre med – antagelig er vi inne i en flerårsperiode med feil retning på ishavsvinder og hvor golfstrømmen er enten svakere eller litt lengre fra strandkanten enn normalt.

Men snart februar og første steget mot vår er over. Og håpet om tilbake til normalen får leve enda en stund, det kan jo snu igjen – og forbli der..

Noe fordel er det med frosten, som regel betyr det sol og nydelig vær, og ikke minst fotolys, noe som stort sett har manglet i januar i år og det har blitt få turer og få bilder. Men hodet har jo og helst vært eid av usikkerhet og sykehus, og nå har de visst glemt meg, eller slapper av etter siste resultatløse sjekk. Litt uvant at de ble tause så brått, men kanskje hodet har godt av en liten pause..

Det har vært flere lyse og smilende folk å se i mildværet, selv når det pøset ned fra himmelens dusjanlegg. Jærfolket blir aldri vant med fjellvintre og trives best gjennomvåte og med skrå gange mot vinden. Å få snø en sjelden gang, og som ligger der sånn passe en liten uke, er kun krydder – nesten som små presanger man får uventet. Nå er det motsatt og man får en hyggelig smilende gave i form av en meter regn som kverker det hvite og gjør blondiner om til brunetter. På Jæren settes normalt de første poteter i jorda i februar, og da med hjelp av plog og ikke isbor. Og man høster de første når resten av landet endelig putter sine i jorda. Man må nesten ha bodd her lenge før man forstår hvor uvant typiske vanlige norske vintre er for Jærfolket, Jæren er ikke noe typisk Norge eller annet, nei ganske så unikt og noe for seg selv – som og Jærbuen er. Men man må som sagt ha bodd her og fått det inn i sjela før man forstår dybdene.

Siden tankene i vinter har vært andre steder har jeg heller ikke fått laget nye videoer eller holdt på med alle de tusenvis av bilder jeg enda ikke har gjort noe med. Dessuten har Youtube hatt, og har enda, store problemer med kapasiteten og som da går mest utover oss som laster inn HD-video. Disse blir ofte umulige å se når linjene og serverne deres ikke holder følge. Hvis de ikke snart får til bedre løsninger vurderer jeg å flytte mine videoer over til en av de andre tilbyderne som ikke har samme problemer. Youtube ser ut til å ha kommet inn i en fase med «elefantsyke» og klarer ikke holde tritt med mengdene av videoer som lastes opp – og HD krever betydelig server-og nettkapasitet.

Noe lys får det bli, og her en av videoene fra forsommeren i fjor. En vandring i en urskog som har fått stå i fred i kulturlandskapet som en fredet øy. En dag med sol og varme, en dag med tett løvtak og hvor lysstrålene som når bakken er som små skarpe spotter som kun lyser opp flekker av skogbunnen, og enkelte av dens alle blomster. Det blir en trolsk stemning å rusle rundt i halvmørket med lys av spotter her og der. Og floraen veksler mellom ville blomster og kulturplanter som er spredd av vær og vind, og gammel forlatt bosetting. Det går rette veien på kalenderen og det er mye godt som er i vente – så kvitveisensen song vil nok atter høyrast øve Jæren om ikkje lenge..

 

(link til enkeltbildene i videoen finnes her:  http://skaldelandvideogalleri.blogg.sol.no/om/spotlights/)

8 kommentar to “Når kvitveisen syng..”

  1. Tante Bø Says:

    Hei Tor : ))

    Jeg har lissom gått å ventet litt på at du skulle melde at våren var i anmasj, men jeg forstår den lar vente på seg. Trøsta får være at den kan fort ombestemme seg. plutselig så snur det.
    Jeg var ute i går og kjente sola varma. da tenkte jeg på solveggen på hytta og tårene rant : ))
    Mista lissom våren og sommern i fjor. Ja du fikk vel ikke gleda deg over den du heller.
    Jeg var på skogtur dagen før jeg fikk smellen. De bildene fikk jeg aldri lagt ut her på bloggen.
    Mista intressen på en måte, åsså synes jeg detta systemet her inne er mildt sagt ræva.
    Så enkelt som det er å laste op og legge ut bilder på facebook.
    Vi er der de fleste av oss. Du kan jo regge deg som Jærskalden der og vettu. Bare sånn at vi får holdt litt kontakt alle sammen : ))
    Nei, nå orker jeg ikke mer : ))
    Senga venter.
    God natt til deg : ))

    • Tor Vidle Says:

      Hei tante🙂
      Det så lovende ut i flere dager her, men kulden kom tilbake i går kveld. En får kle seg med tolmodighetstanker og huske på at hver dag bringer våren nærmere. Her er nå mye grønt å finne igjen om ikke annet.

      Nei, det ble ikke rare vårtiden i fjor, den ble så altfor kort og vips var det sommer og så høst. Jeg husker den trøblete tiden din og hva du fortalte, det var en vanskelig tid for deg. Men jeg håper det nå går mot bedre tider og at du igjen får en normal og aktiv vår og sommer på hytta🙂

      Jeg bruker alltid picasa til bilder her og det er enkelt og lett å styre med, men har forstått at endel har problemer med bildesystemet som er innebygget i bloggen. Jeg har ikke satt meg inn i systemet, men det er synd hvis noe som bør være enkelt skal bli komplisert, muligens noe en bør få Sol til å gjøre noe med. Det burde la seg gjøre å ha det slik at man bare lastet inn sine bilder uansett størrelse og så autotilpasset systemet bildene.

      Er alle på facebook? Føles noe stusselig og tomt her etterhvert. Tror ikke jeg passer på facebook, det er vel mest kvinner som bruker den greia slik jeg har forstått, ihvertfall av gruppen litt godt voksne. Tror ikke jeg kjenner en eneste gubbe som er særlig aktiv der. I prinsippet liker jeg heller ikke facebook og deres tolkning av personvern som jo er basert på amerikansk lovverk og ikke det norske. Jeg synes det hele tiden er mye rart og mye støy og bråk omkring ting som skjer i facebooksystemet, f.eks det at folk kan melde sine venner inn i grupper/støttegrupper/hategrupper etc av alle typer uten å spørre om de vil, på meg virker slike ting helt hinsides all normal etikk og viser hvor lite personvernet har å si i det systemet.

      Regge meg som Jærskalden? Trodde man måtte regge seg som den man er i virkeligheten i facebook? Hele systemet er jo bygget opp omkring den personen man er i RL trodde jeg, og ikke et pseudonym?

      Men det ser ut til å minke veldig på gamle bloggere her inne, noe som er trist. Selv vet jeg ikke hva jeg kommer til å gjøre hvis jeg nå blir sittende igjen som en slags syvende far på veggen uten noen på gulvet. Alternativene er vel enten å avslutte her og flytte et eller annet sted, eller bygge videre på noe jeg begynte på for et års tid siden og som har lagt på is etter at Sol gikk over til wordpress. Synd at det går den veien med Solbloggen, forstår ikke helt hvorfor det skjer og hvorfor Sol ikke kan få flere lesere inn her.

      Håper du fikk sove bra og at du får en god dag🙂

      Tor

  2. Penselsvingeren Says:

    Oi… et lang skriveri så sent på kvelden. Tar meg en titt i morgen, er for trøtt i hue akkurat nå. Har konsentrert meg med keramikk i dag.. Kjekt å se deg igjen.

    • Tor Vidle Says:

      Ja du vet meg Penselsvingeren, er ikke ofte jeg er tablodisk i ordene:mrgreen: Keramikk må være gøy å holde på med, noe jeg kanskje og burde prøve, men så har jeg litt mye fra før som putles med, hehe

      Tor

  3. Anonym Says:

    I natt hadde jeg en skjønn opplevelse Tor. Da satt jeg her å så på bildene du hadde lagt inn.. etterpå linket som var lagt til. Der så jeg den vakkre «trolleskog» eller en «eventyrskog» kansje. de krokete treer, blomster, litt villt og uberørt, sollyset som kom ned igjennom trekronerne. Alle de vakkre blomster.. Så er det drømmen da… sitte der inne alene og nyte duftene, solen som varmer, blomster, tanker som vandrer eller står stille. Jeg er helt betatt av dette sted… 🙂
    Jeg er alt for lite her inne på bloggen, men håper det blir bedre, håper jeg en dag finner ut av hvordan den fungerer. Håper ting bedrer seg. Godt å se du er her inne… håper det går bra med deg.🙂

    Lise L.

    • Tor Vidle Says:

      Koselig at du likte bildene og inntrykkene Lise, kanskje ser man mer på selve bildene for seg enn når de vises kun i glimt. Det er virkelig en trollskog med alle sine krøllete stammer og mørke spennende kroker, og innimellom de lyse eventyrflekkene som sola skaper gjennom bladverket. Jeg gikk igjennom en gang i skarpt månelys en vinterkveld med snø og ingen blader. Da var det mange mørke trollfingre som strekte seg mot månen, manglet bare noe ulvehyl i bakgrunnen, hehe.

      Jeg har ikke vært her så mye selv heller de siste månedene, og vet ikke om det nå og forblir periodevis eller mer stabilt. Håper du finner utav det🙂

      Det føles bedre nå, men jeg vet jo ikke siden endelig svar ikke enda er kommet. Får håpe følelsen stemmer med virkeligheten🙂

      (fikk ikke svare før nå for telefonen har ringt nesten hele dagen med forskjellig og skapte stadige avbrudd)

      Tor

  4. Annaps Says:

    Her drømte jeg meg bort til varme solfylte sommerdager med fuglekvitter og humlesurr😆 Utrolig koselige bilder. Skal bli deilig med vår nå,er godt forsynt med vinter,kulde og snø. Forresten, hvitveis sier du…? Ser ikke noen hvitveis jeg..😆

    • Tor Vidle Says:

      Gjør godt å drømme seg bort til varme og gode lyder Annaps, kjekt du likte bildene🙂 Ja våren er noe jeg ser frem til og håper den ikke lar vente på seg like lenge som ifjor. Hvitveis er det mye av her på de rette stedene.

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: