..og den siste budeie var ikke død, allikevel.

Hva i…. hører en stemme i radioen, en vakker stemme. Og norsk… Hvem? MGP sies det, MGP? Lever det rustne greiene enda? Teigen har jo gitt seg for lenge siden og sist jeg så noe derfra hadde hiphop & co i nedsegne bukser og bestefarhatter overtatt med fjortisgroupier som stemte verste låta inn via sms fordi de var sååå kule. Men vi tapte uansett, som vanlig. Helene Bøksle finner jeg ut senere at var innehaver av den vakre stemmen, og wow! Hun lignet på en prikk på den ene budeia som jeg alltid måtte sitte på fanget til når jeg var liten og  i Sirdalen på hytta. Stemmen var lik som når hun sang i fjøset eller nynnet i øret mitt, og barmen like fager, eneste som manglet var en halv meter flette.  Det er første gangen jeg har fått frysninger av en MGP-sang, gode frysninger – og minner. Helt utrolig vakkert – og siste budeia var ikke død enda allikevel..

Men selv en vakker budeie med en fantastisk stemme vil nok ikke imponere dagens urbane fjortiser, hun er ikke kul nok antagelig. Og det er visst den yngre garde som har overtatt styringen i dagens MPG med sine sms-stemmer sies det. Vel, samme det, for meg er det en deilig opplevelse å se og høre budeia..

Ellers? Lite nytt under sola som endelig har kommet tilbake til Skaldelandet. Og da mener jeg lite holdbart nytt, var i går inne for å ta en biopsi, en vevsprøve, men damen fant ingenting i lungen å ta prøve av. Hun fant ikke fortetningen rett og slett. Det hele er både håpløst latterlig og samtidig et paradoks som nok en gang viser hvor lite effektivt norsk helsevesen jobber. Jeg er både møkklei, sliten og enda mer usikker nå. Dagen før var jeg inne til en haug prøver før inngrepet skulle gjøres, noe som er standard før inngrep. Samt informasjon om selve inngrepet. Neste dag opp før måkene hadde lukket øynene og inn til det syke huset i taxi. Man kan ikke kjøre selv etter et slikt inngrep.

Forberedelser og oppi sykehusseng med sykehusets grimme slitne klær på, og venting før trilling til rett sted. Endelig plassert utenfor en rød dør med kryptisk tekst, ny venting. Så kommer en søster ut og triller meg inn. Men hva pokker? Ultralyd? Jeg var briefet dagen før og hele tiden om at det skulle skje via ct. Så spør jeg om jeg ikke er på feil sted nå, jeg skulle jo på ct for å ta vevsprøven? Men jeg fikk kun uforståelige svar fra en forvirret doktordame (gudene vet hvorfor jeg alltid får kvinnelige leger) som var opptatt av å se på skjermen med mine tidligere ct-bilder på. Hun virket like forvirret som meg over å få meg inn der. Vel, ok. Så begynte hun å lete med sin dings – og hun lette og lette og lette, men fant ingenting. Så bort igjen til skjermen med ct-bildene: «Men disse er jo over 40 dager gamle» mumler hun. «Jepp, og i mellomtiden har jeg og tatt to kraftige antibiotikakurer» svarte  jeg bestemt. Men ingen hadde tenkt å sjekke hva de kurene gjorde, man må spare kroner sies det uten å si det konkret. Dvs ingen våger si det direkte. «Hva nå?» spør jeg. «Nei, det fikk lungelegene avgjøre, jeg kan ikke ta en vevsprøve av noe jeg ikke finner.»

Dermed ble jeg trillet ut på vent til en trilledame kom og hentet meg for å trille meg bort til lungeavdelingen igjen. I mens tenkte jeg på noe av det hun sa – hvis restene av fortetningen lå under skulderbladet så kunne hun ikke se det, det er ikke mulig å se gjennom bein med ultralyd. Hvordan hun kunne se gjennom ribbeina fikk jeg ikke et konkret svar på. Når jeg så kom opp på lungeavdelingen igjen møtte jeg min lungeoverlegedame og ei til i gangen. «Hva nå? Hun fant ikke noe» sier jeg. «Og hvorfor ultralyd? Jeg fikk beskjed i går om at jeg skulle på ct?» Til det siste ble det et vagt svar på at det var ikke alltid alle visste det rette og at røntgenlegene bestemte det. Og på det første: «Vi får bestille en ny, med ct». Altså ny ventingen og ny tanketid. Helvete! Jeg ble varm i hodet, men så blandet ei annen seg inn: «Ja men du må bare se positivt på at hun ikke fant noe!» Positivt? Positivt å egentlig ikke fått noe konkret svar? Ultralydgreia kan ikke se gjennom bein og hva fanden skulle jeg der å gjøre da? Så begynte de å trille meg videre, inn i rommet der det startet. Tror det kanskje var best før jeg kokte over.

Hvorfor pokker har de ikke oppfølgende rutiner for i slike tilfeller når ultralyden ikke finner noe, men samtidig ikke gir endelige svar? De kunne for svingende da kjørt meg bort til ct’en, den ville jo gitt svarene som ultralyden ikke kunne. En kjapp ct tar kun 5 minutter og ville spart meg for svarløsheten om den var borte eller var der enda skjult av skulderbladet. Det ville og spart sykehuset for mye når jeg først var innlagt og klar. I stedenfor blir det nå ny venting og ny runde med hele suppa om igjen. Helt håpløst og sløsing med midler i tillegg! Hvorfor kan ingen ta ansvar på tvers av fagområdene? Jeg merker tydelig de gamle kjepphestene om at ingen våger gå inn på andres spesialfelt.

Jeg ga klar beskjed om at jeg nå var både psykisk og fysisk sliten av at dette aldri tok en ende, at det aldri kom et konkret svar på noe som kunne vært klart allerede for 7 måneder siden. Det er utrolig at man skal måtte ha så lang tid for noe så enkelt. Lungelegedamen min skal ha ros for at hun ikke vil gi slipp på meg før alt er mer enn 100% sikkert, men for pokker, det går for sent!

Mens jeg kledde på meg messet de to damene som fulgte meg om at «jeg måtte se positivt på det… og blabla..» Positivt? For helvete! Jeg er enda mer svarløs nå enn dagen før! Enda mer usikker på hva som skjer og tilstanden, og må nok en gang forlenge den svarløse tiden. Jeg tror de så min innvendige storm og fortvilelse, samtidig var det ikke deres skyld og de bare prøvde å trøste meg, så jeg sa ikke noe negativt til de to. Det er ikke deres skyld at systemet er faen i vold ute på blåbærtur. Nå får jeg bare vente til de ringer igjen, men jeg har noen flere spørsmål i dag som de skal slite med..

Men hypp-hypp og alt det der, jeg begynner å komme i et oppgitt gi faen stadie og ser atter slike fagre budeiene som fortalt over, not bad det om ikke annet. Og ute skinner endelig sola igjen…

12 kommentar to “..og den siste budeie var ikke død, allikevel.”

  1. lisel Says:

    Nå ble jeg litt satt ut her Tor. Det du blir utsatt for er umenneskeligt. Uansett så var et klart svar bedre, en denne uvisshet, hvor man sier, hva og hvis og hvorfor? Har du overveiet et privathospital?
    Jeg kan ikke la være å trekke på smilebåndet da jeg leser det siste, du og dine budeier, ser tross alt en optimisme.🙂 Men godt å se deg her inne på bloggen igjen. 🙂

    Gode hilsner🙂
    Lise L.

    • Tor Vidle Says:

      Det frister å friskmelde meg selv snart Lise, føler meg bedre, men må nok vite om det stemmer eller ikke så hodet får fred. Regner med at de ringer igjen nå med det første og har funnet en nye time til ct og eventuell prøvetaking.

      Jeg har sjekket litt omkring privat, men det er ikke like enkelt som man skulle tro alltid. Det som er problemet på sykehuset er selve systemet og rutinene. Det virker som om det er for mange strenge rutiner som skal følges, linjer – og mindre eller lite fokus på å diognosere på en kjapp og effektiv måte. De fleste menneskene jeg er borti der inne er hyggelige og forståelige, men systemets strenghet og det å ikke bevege seg inn på andres domene styrer de nok mer enn det vi kjenner til.

      Prøver å være optimist så langt det er mulig og ta vare på en porsjon galgenhumor. Men det er slitsomt at det skal ta så utilgivelig lang tid så lenge man snakker om noe som hele tiden har vært en konkret sak, og ikke noe de leter i blinde etter.

      Håper du har det bra🙂

      Tor

  2. Tante Bø Says:

    Ja man veit sannelig ikke om man skal le eller grine av den syke hus historia 😯
    Det er helt sykt.
    Jeg har endelig fått penga fra nav. Det tok 4 måneder.
    Ute går det mot vår. Vi får se lyst på det : ))

    Håper du snart får ett ordentlig svar.
    Klem : ))

    • Tor Vidle Says:

      Nei, du er inne på noe der tante. Men jeg håper og tror at en ende må nå være nær, dvs at en endelig diagnose er nær, om ikke annet.

      Det var godt å høre at du endelig har fått penger av NAV. Slik de holder på er jo like håpløst som sykehuset, og like umenneskelig. Der er det vel og systemene som svikter og hindrer en effektig og rask avgjørelse.

      Klem tilbake🙂

      Tor

  3. mirapisani Says:

    Balder Klinikken. Koster ikke mer enn noen hundre i forsikring i året. Derav inngår det også å bli hentet hjem fra utlandet hvis det er nødvendig. Det er billigere å bruke dem, (eller lignende foretak) fordi de trekker ikke ut, eller vaser rundt i svadaland og lar pasienten sitte der med en X antall spørsmål.

    Fader også Tor..! Jeg (vi) blir helt forstyrra og bekymret over dette her.

    Godt det finnes budeier.😀 Jeg har lagt merke til henne lenge. Stemmeprakt fra en annen verden.
    Jeg holder forresten på å leite meg ihjel etter en sang som du la ut en gang. Finner ingenting noe sted.
    Husker bare noe av teksten: Står ei jenta på vangen og venter… Sukk, finner den nok aldri igjen.
    Og de har sluttet å spille den på radioen.

    Klemmer deg bedre dager hvis det er mulig. :heart:

    • Tor Vidle Says:

      Jeg kjenner ikke til det mira, det er flere private aktører – og med forskjellig kompetanse og virkeområder. Tabben de gjør på sykehuset er at alt skal følge et system i stedenfor å ta inn en pasient og bli ferdige med en gang. I mitt tilfelle er det jo rimelig enkelt å stille en sikker diagnose, skulle en tro.

      Ja, hun har en nydelig stemme, og var søt og «budeieaktig» og nynningen er akkurat som jeg husker den fra da jeg var liten og satt på fanget til «Vallebudeia» – hun var fra andra sio som de sa. Mulig jeg får skrive noen ord om henne når jeg får lyst og tid.

      Er usikker på hva sang du mener? Jeg er dårlig på sangtekster.

      Takk, og klem tilbake🙂

      Tor

  4. Bamse Says:

    Er det enda ingen bedring i sikte?

    Uansett, så må du ha en riktig god bedring!

    • Tor Vidle Says:

      Jeg føler meg bedre bamse, men jeg kan jo ikke vite sikkert om den følelsen er noe som avspeiler den reelle situasjonen før de kan bekrefte det endelig.

      Takk for bedringsønsket..

      Tor

  5. Tante Sofie Says:

    Neimen i alle dager! Er du ikke ferdig med dette problemet enda??? Har ikke vært inne her på lenge, men trodde da så sikkert at du var vel og vakkert over dette her. Du får trøste deg med at hvis det hadde vært noe veldig galt, da hadde du vært hinsides forlengst etter alle disse månedene. Skjønner godt at du er oppgitt, sliten og dritt lei hele helsevesenet.
    Stor sympatiklem
    fra Tante Sofie

    • Tor Vidle Says:

      Nei dessverre Tante Sofie, hadde noen sagt at det enda var uavklart i dag for 7 måneder siden ville jeg nektet å tro det. Vel, jeg «trøster» meg selv med at de antagelig ville giret mer opp dersom de hadde sterke mistanker om noe svært alvorlig, dog jeg vet jo ikke for jeg føler at de er delvis lammet av et gammelt system som for meg er uforståelig at ikke blir lagt om til noe mer effektivt.

      Takk, og klem tilbake🙂

  6. Davyen Says:

    Kjære venn.Jeg føler med deg og ønsker deg alt godt.God bedring.Frisk og rask, det er hva jeg ønsker for deg.
    Bear Hug fra davyen


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: