Hva, hvor nei ja – vet ikke.

I grunnen bare eksisterer jeg for tiden. Knapt det og. I dag har jeg snudd om på hele kåken, møbler og alt mulig. Pakket ned siste rest av nissegreier og lys. Titter ut vinduer, rastløs og sliten. Sliten av å aldri komme til en ende med det fuckings sykehuset. 7 måneder har jeg holdt på nå – syv helvetes måneder. Og hver gang jeg får inntrykk av at nå, nå er det tid for å puste så finner de på noe nytt. Tidligere var de nedi lungen for å se og ta prøver for å være hundre prosent sikker, og så kunne jeg liksom slappe av. Nå har de plutselig funnet ut at de skal stikke en pokkers nål inn mellom ribbeina og inn i lungen og ta en prøve til, og for å være 600% prosent sikker, det var visst ikke nok med 100%.

Faens opplegg som og viser at de skal spare penger samme hva. Opprinnelig blir jeg innlagt når de skal foreta det inngrepet, det er ikke spøk å stikke hull på lungesekken og lungen. Men så sier de at selv om jeg er innlagt offisielt så blir jeg hjemsendt (les jaget ut) etter 2 timer dersom det ser ut til at det ikke lekker luft inn i lungesekken, så får jeg et nummer jeg skal ringe hvis «noe skjer» og siden jeg er altså liksom innlagt. Selvsagt sa jeg min mening om det uansvarlige, for det kan bli komplikasjoner som kan bli alvorlige dersom det ikke reageres med drenser osv. Hvordan pokker vet jeg om tilstanden når jeg er hjemme etter 2 timer? «Jo, men jeg måtte jo skjønne at de gikk hjem klokka 15.30». Hørt på maken til sludder! Jeg vurderer seriøst å boikotte hele dritten nå og gi faen rett og slett.

I desember gikk jeg på 2 knallharde antibiotikakurer som skulle knekke den bakterien de fant da de var nedi lungen, men ingen har visst tenkt å ta en ny ct for å se om det har bedret seg, eller ta ny bakterieprøve. Nei nå er det nålen inn fra siden som er den nye saken, men uten å få annet enn forklaringen på at de «bare» ønsker å være 600% sikker. Jeg tror jeg vet hva som skjer, da jeg var inne i desember antydet de at de ville vurdere å sette meg på mye lenger kontrollintervaller. Jeg blånektet og godtok ikke det, ikke tale om. Her fikk de følge opp til det var ferdig, punktum. Men nå skal de antagelig sikre seg med den nye vevsprøven og så tvinge meg over på lange kontrollintervaller. Altså slik at når de setter meg på lange intervaller så er de safe på at de ikke gjør en tabbe. De prøvde seg med at «jo, men det kunne være at hvis de tok ct av meg når jeg var 80 så kunne greia fremdeles være der og blabla» for noe sludder! Spare penger er alt de tenker på!

Opprinnelig skulle jeg vært inne forrige mandag og tatt prøvene, men jeg nektet. Årsaken var at jeg lå flatt ut med allslags dritt jeg var blitt smittet av andre med, samt at ribbeina etter det store fallet verket slik at hele høyre siden var som betent og verket som et helvete og det hadde spredt seg til ryggen. Og de skal gå inn på høyre side. Her i juletider har det meste av familie og kjente lagt rett ut med diverse sykdommer, noen med forkjølelse, noen med bihulebetennelse, noen med influensa, noen med halsbetennelse, bronkitt osv osv. En kompis av meg ringte fortvilt på nyttårsaften, han skulle ha selskap men satt alene. Alle gjestene var blitt syke, og i tillegg lå kona hans nå med kraftig feber. Det har sannelig vært uvanlig mye sykdom i omkretsen i desember, jeg kan ikke huske det har vært så ille noen gang før.

En stund følte jeg at jeg var den eneste som var frisk, dvs hvis man ser bort fra det lungemarerittet. Så jeg krysset alle fingrene for at det fortsatte slik. Men nei, plustelig slo dritten til og jeg fikk alt de andre hadde tilsammens på en gang. Vel, nå er jeg fri det meste av elendighetene, og det er «bare» det evige lungeproblemet igjen. Men jeg er så lei, så lei, og sliten av å aldri få fred i hodet og all usikkerheten som ikke tar slutt. De har hatt syv måneder på seg der inne, jeg føler det som en seigpining det de holder på med. Hvorfor tok de ikke alle sine prøver med en gang og ble ferdig? Hvorfor var det først nok med 100% sikkerhet for så å si nei, vi må ha 600% sikkerhet. Sikkerhet for hvem? Deres ansvar? Hva blir neste? 1000%? Problemet er det samme: Man snakker med den legen man har som sier A – så har de «team-møte» neste dag og man får en telefon om at nei nå er det B som gjelder. Man kan ikke forholde seg til noe lenger. Hver gang jeg har snakket med legen i telefonen venter jeg bare på at hun skal ringe opp igjen og si noe annet. Forbannet slitsomt, det spiser opp alle tankene og man blir rimelig lammet og daffer rundt som en zoombie.

Så jeg går i ring rundt meg selv og flytter og styrer på for å jage tankene. Og venter hver dag på at de ringer og omgjør det de sa sist. Uvissheten er det verste, det å ikke vite noe sikkert – man kan ikke tolke de annerledes når de stadig kommer med nye saker og omgjørelser, samtidig kommer de ikke med noen som helst konkrete svar som blir stående lenger enn 1 ussel dag før det blir lagt dødt. Jeg er særdeles lite imponert av norsk sykehusvesens pasientbehandling og beslutsomhetsevne. Og som nevnt tidligere jobber de nå i team slik at ansvaret (ansvarsløsheten) er blitt en kollektiv sak og alle er uangripelige. Jeg gir de januar til å bestemme seg, og gi meg svarene, samme hva de måtte bli. Jeg må bli ferdig, sette et punktum så jeg får fred i hodet. Det burde være nok med syv måneder for en så enkel sak. jeg håper etterpå at jeg aldri mer kommer i kontakt med det vesenet så lenge jeg lever. Sying og beinbrudd er unntatt, det er umulig å unngå, hehe… sukk og jaja..

Jeg har vel lagt meg selv på is her på bloggen, situasjonen er slik at jeg klarer ikke samle tankene nok for tiden, og har heller ikke lyst til å skrive endeløse innlegg om elendigheten. Jeg har dog bla et halvferdig innlegg om noe morsomt jeg opplevde på butikken her en dag, får se om jeg gjør det ferdig, det handler om eh.. (av alle ting) bollemus, hehe. Men jeg beklager at jeg er lite tilstede og elendig til å kommentere og besvare. Det vil sikkert bedre seg når jeg bare får fred i hodet og sjela, får puste rolig igjen..

11 kommentar to “Hva, hvor nei ja – vet ikke.”

  1. trultemor Says:

    Dette e ikkje bra i det heile tatt.
    Det er jo heilt villt korleis dei hersar med deg. Det er fritt sjukehusvalg, kom deg til Haukeland eller nåke.
    Ser jo bare ut til at dei trør rundt i ørkenen der du går no… merkelig at dei ikkje skal finne ut «kva som ikkje stemmer» iløpet av 7mnd…
    Slitsomme greier.

    Ønskjer deg eit GODT nytt år, og at det snart skal finnast både svar og botavon med det som regjerer i kroppen din. *klem*

    • Tor Vidle Says:

      Nei, det er ikke det, slettes ikke. Det går for tregt og for ubesluttsomt. 7 måneder for noe så «enkelt» er jo håpløst – og ikke rart folk kan bli nervevrak av en slik runddans. Men som nevnt skal de nå i neste uke inn i lungen fra utsiden av og ta en vevsprøve, så jeg regner med at da kan noe endelig komme ut av det, hva det nå måtte bli, noe som ikke er særlig hyggelig å ha gnagende i hodet døgnet rundt.

      Takk, og Godt Nyttår til deg og.

      Klem..

      Tor

  2. bramaputra Says:

    jeg skulle over basissten og ut av køyen,og skled, og fikk et stearinlys i ribbena,noen cm fra solar plexus- det har gått en uke og er ikke så ille, måtte rekonstruere for å forstå hva som sjedde.(har sett sherlock holmes dvd er-anbefales) det er ikke lenge siden jeg fikk en merkelig hysterisk vond strekk i ryggen på samme side- det var uutholdelig-og gikk fort over- lurer på om jeg har brukket et ribben?, det var glasser etc og på komoden-
    det vil helst gå godt- jeg forstår fustrasjonen din,- men du får vel bare finne andre ting å tenke på- det er bare å la legen styre vell? jeg kjenner folk som har mye verre greier å slite med- kreft som legene sliter med,operasjoner, + +- du får tross alt være fornøyd det ikke er verre- det er jeg-
    God bedring!

    • Tor Vidle Says:

      Jeg har brukket ribbein diverse ganger, og som regel er man ikke i tvil dersom det har skjedd. Smertene øker som regel først etter noen dager og føles ofte som en kniv inn i siden bare man hoster litt eller ligger feil. Men er du i tvil så gå og få tatt et røntgenbilde av ribbeina, det er kjapt gjort. Men det kan være vanskelig å se ribbeinsbrudd på vanlig røntgen, som regel ønsker de bare å sjekke at det ikke er gått hull på lungen. Hvis det skulle skje blir du lagt inn med en gang.

      Jeg prøver å rote med forskjellig for å ikke la det drukne tankene, men det mest slitsomme er nok at jeg føler jeg vet lite om hva det er etter så lang tid. Uvissheten er det verste.

      Takk..

      Tor

  3. bramaputra Says:

    jeg våkner om natten hvær gang jeg snur på meg- og tenkte litt på dette,du plages med at de passer så godt på deg- det skyldes nok at lungen blir brudt ned av betendelsen, og de vil sørge for at der ikke kommer en ny- man skal ikke spøke med lungebetendelse- du får være glad de bryr seg-

    • Tor Vidle Says:

      Passer på – tja, både og føler jeg. De kunne tatt alle nødvendige prøver for et halvt år siden, så jeg vet ikke. Det er mange typer lungebetennelse, og noen av de er visst særs vanskelige å bli kvitt. Og noen får man varige arr/fortetninger etter i lungen(e).

      Jeg synes de kunne tatt de nødvendige prøvene da jeg lå inne i fjor sommer så slapp jeg den lange tiden i uvisse, og for helsevesenet måtte det vært billigere og når jeg først lå der inne.

      Tor

  4. Ingerida Says:

    Har lest et sted at leger kan kalle det for fortetninger når det er noe alvorlig. Vet ikke hvorfor dem ikke er tydelige og forklarer mer men las iallefall at leger bruker gjerne andre ord enn dem burde ? Vil vi vite om det er alvorlig ? Vi vil aller helst ha god nyheter såklart. Vanskelig er det – det er sikkert.
    Mas på dem for oppfølging syns jeg.

    • Tor Vidle Says:

      Alt som vises slik i lunger kalles i utgangspunktet «fortetning» og fortetninger er ganske vanlige ved kraftig lungebetennelse, men mange vet ikke om de fordi de ikke blir innlagte eller tar røntgen av lungene.

      Så inntil en vevsprøve etc viser noe annet konkret så kalles det fortetning. Vel, jeg har hele tiden snakket rett ut, dvs vil ikke ha noe snakk rundt grøten, og da med tanke på kreft som er det verste som kan skje. Slik jeg har forstått de tidligere så skjedde det for kjapt, i mai var lungene rene på røntgen som jeg tok pga brukne ribbein, en måned senere var fortetningen der, men da var jeg skikkelig syk med feber og høy crp og ble innlagt med diagnose lungebetennelse.

      I ettertid er problemet at fortetninger går såpass tregt tilbake, den går tilbake, men sent og i små skritt. Og kreft går ikke tilbake. Samtidig fant de kraftig vekst av en bakterie som gir lungebetennelse da de var nedi lungen og tok prøver tidligere i vinter. Det merkelige er at jeg da ikke hadde crp eller feber, men det kan visst skje at man kan ha lungebetennelse uten de normale tegnene, noe som er skummelt slik sett.

      Men klart at jeg tenker og på verst mulig, det er nesten umulig å ikke gjøre det så lenge det enda ikke er kommet et endelig svar. Men nå skal de som nevnt inn i lungen for å ta vevsprøve i neste uke så da regner jeg med at svaret må komme. Skulle det være verst mulig så er det nesten utilgivelig at de har brukt så lang tid på å finne det ut.

      Men det er slitsomt å gå slik i det uvisse så lenge.

      Tor

  5. bramaputra Says:

    du har ikke turd å host pag ribbena- derfor har det oppstått. du må passe på at du ikke får lungebetendelse igjen, med det du har å bidra med- hold deg varm
    og gå til lege fortidlig om du merker symtomer!

  6. anna Says:

    du feiler ingenting, Frisk som en fisk! Klart du hadde fått beskjeed for lenge siden hvis det var no. Slutt å røyke,begynn å trene eller bevege deg mer, kose deg og tenke positivt ! Enkelt og greit og god klem😉

  7. Ronja Says:

    Trasig at den lungebetennelsen skulle bli en slik langvarig og unødvendig slitsom historie. Håper du får tatt de nødvendige prøver snarest mulig, og at de gir deg et positivt resultat du kan slå deg til ro med.

    Uvisshet kan være slitsomt men du får prøve å tro det beste, sannsynligvis er det også det rette.

    Gode ønsker oversendes :rose:


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: