I Snødronningens makt..

Hvite måker blir gråpatinert i snøkavet, trær og busker får fjellfarget vinterdekke, svarttrostens smoking hvitpudres – snødronningen puster atter over Jærlandskapet. Nytter ikke å sukke, selv om det føles som om man har blitt forflyttet til Svalbard – nok en vinter. Utsikten stenges og en ser knapt ned til den sure nordlendingen som man ellers skulle tro endelig måtte smile – de er jo født i snøkav og fiskemølje det folkeslaget. I ettermiddagens snødrevje hommet jeg det sagnomsuste skaldeskroget inn igjen etter å ha med den minst smertefulle siden måket frem frø og annet snadder til de tusen fugler små og store, men til ingen nytte – en kaffekopp og snøen vant igjen – og godsakene druknet nok en gang. Så satt de alle fjærkledde og kikker bebreidende inn til meg: «Ut igjen med deg gammer’n!»

Det begynner å se ut som på bildene under, de ble tatt for nesten nøyaktig 1 år siden.

(Prøv å justere visningskvaliteten hvis det henger, Youtube er skammelig treg for tiden)

http://skaldelandvideogalleri.blogg.sol.no/om/first-snowfall/ 

De vingete farger verdens hvite lerret som små levende paletter. I perioder øker antallet innbyggere på skaldetomten til astronomiske tall, opptil flere hundre som hopper rundt på bakken eller vinger seg rundt busker og trær. Når samtlige letter på en gang lurer en på om et helikopter har forvillet seg til hagen. Og ingen av de har grunn til å klage på menyen, her serveres et lukrativt utvalg av retter som f.eks håndsorterte frøblandinger, nett med utvalgte nøtter uten skall, feite kuler i alle størrelser, rosiner, dadler, svisker og havregryn mm, samt førsterad til å beundre skalden i alle profiler og tilstander. Alt helt gratis og uten baktanker om fremtidig salg eller gjeldsbrevsunderskrivelser med eller uten påholden fot eller nebb.

Her er mange arter – og fasanhøna fra i fjor har fått en venninne, og de begge en felles beiler i form av en stødig og rank utgave av en ung fasanhane som sprader rundt med stilig plassert aura og håndsvingfjør. Begge hønene gjør seg til for staskaren slik høner pleier når det er mer enn en høne tilstede i samme omkrets som en hane, litt menneskelig adferd kan spores selv hos fjærkledde.

Henrik Spurvehauk er stadig innom og henter en passe steik, men i år er han så kjapp at han unngår å komme i linsefokus, eller at jeg ikke har kameraet nær, dog satt han i snøværet her en dag rett utenfor vinduet og gned hodet mot karmen. Men da jeg skulle peke med kameraet for å knipse rakkern stakk han før fokusen våknet. En annen dag bommet han på en utsøkt feit pilfink og holdt på å krasje inn i fasanhanen, men han klarte å tråkle seg rundt, dog så nærme at fasanen fikk midtskill. Den kjappe friskusen rakk neppe å puste ut før han i neste hundredel kjørte for fulle mugger fast inni en piggsvinbusk. Det hele så rimelig latterlig ut der alt som viste utad var halen og to vilt sprellende bein. Tipper han ble rimelig flau – og han måtte motta kjeft av fasanen for råflygingen uten å kunne stikke av eller holde en klo i hvert øre.

Om det er mangel på grønt teppe og man bare må innfinne seg med den skammelige adferden til vinteren, finnes det lyspletter hvis man vil eller evner å se de – skjønt snøen ville lettere blitt tilgitt dersom det kunne behage den å heller fremvise seg sammen med sånn ca pluss tjue grader. Men den liker ikke varmen rett og slett, merkelig nok – den bare forsvinner uten å gi forhåndsbeskjed når fønvinden leker seg fritt over landet. Det har hendt at jeg har slått plenen før jul – også i januar. Men slik den globale oppskrytte nedkjølingen har fått fritt leide de siste to år så bør jeg snart dra kortet og kjøpe en stilfull og sprek snøfres, samt endelig anskaffe fjordingen og passe slede – eller en trimma snøscooter. Kanskje begge deler. Eller hva med en glasskuppel over tomta med fjernvarme i rør fra nærmeste fjos?

Men, snart vipper kalenderbladene over mot lysere tider – og vårsprell i lier og stille stunder ved fjellvann kan atter omfavne sjelen..

5 kommentar to “I Snødronningens makt..”

  1. mirapisani Says:

    Må bare si det i det øverste innlegget. (sorry tor) Klokka til sol er helt på trynet fremdeles.

    Jeg er ferieland nå, men skal lese deg når jeg kommer hjem.
    Nydelige bilder. 😉

  2. mariee54 Says:

    Nydelig film Tor of sånn er det nesten hos meg også for tiden, ikke fullt så masse snø men fyttirakkeren så surt og kaldt. Fuglene får kuler på min kjøkkenvinduskarm, og de sitter av og til og hakker på vindu når de vil ha nye kuler. Har nok mate dem siden før frosten kom, men jeg finner ikke skikkelige nek til dem, så det skal jeg prøve på på torget i morgen. God Juletid til deg og dine. Forresten, hva kan jeg gi til rådyra utenfor, de finner ikke grønt lenger. Tror du en eller annen bonde selger meg litt høy til dem, spiser de høy?

    • Tor Vidle Says:

      Takk marie, er vel vinter over hele landet nå. Her sliter butikkene nå med å få tak i nok fuglemat, så jeg må noen ganger mekke til forskjellig selv.

      Jeg tror rådyra kan fores med høy, men hvor du får kjøpt det er usikkert. Men du kan jo høre med bønder eller de som driver med hest.

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: