Og sånn går nå dagene..

N’Gunnvald svarte alltid «D’ e bare herrådå heila greiå» når man spurte hvordan han hadde det – selv dagen etter at den historiske magnumpotten på travbanen endte i hans slitte lommer – den kunne jo vært enda større må vite, så det var rene herrådå å tenke på hva han kunne ha gått glipp av. Standardsvaret kom og når han satt smådritas oppå sitt livs laksefangst i antall bak en vindskjev furu ved elvebredden «D’ e bare herrådå heila greiå» – det kunne jo vært 2 til, de han mistet.

Nå skal ikke jeg overta N’Gunnvalds «herrådå» selv om jeg kunne med god margarin for tiden. Listen over linjen med totalen begynner å bli av en slik lengde at det og føles pinlig på samme tid. For etpar uker siden foretok jeg et lite stunt som krevde de to nedre venstre ribbeina (ja, har holdt kjeft om det – det og). I denne uka skulle jeg en tur ut og hadde kledd meg i passe outfit og fjellsko til noen tusinger. Kom nesten til garasjen så forsvant isbakken under meg og jeg landet rett på kanten av en stor urne som står der. Resultatet ble flere ribbein kaputt, dog denne gangen på høyre siden. Ja og en høyrearm som ser rimelig skambankt ut, men tror den ikke skal klage siden den ikke gikk tvert av. Heldigvis falt sekken med alt fotoustyret over meg og ikke i bakken, da ville noen titalls tusenlapper rast sammen som et korthus. Noen dager før kappet jeg nesten av høyre pekefinger når jeg skulle mekke noe på vedovnen. Men verst er høyre side som føles som 10 kniver inn, både fremme, på siden og bak i ryggen bare jeg kremter litt, eller strekker meg etter «Å» på tastatutta. Å hoste er ubeskrivelig, å sove er umulig nå når begge sider har sine løse stubber. Ja, og pluss div som ikke nevnes, det får være grenser hva man skal måtte innrømme..

I forrige uke var jeg på ny CT, og nettopp ferdig med antibiotikaen som holdt 10 dagers fest i magen. I denne uka var jeg på ny time på sykehuset, denne gangen hos en annen lungeoverlegedame – ja, dame igjen, uforståelig. Men de er visst to nå som skal ha meg felles. Resultatene fra den siste CT’n viste nok en gang at fortetningen går tilbake, dog er den ikke gone. Seig jævel det der, syv måneder nå. De ville nå utarbeide en ny «plan» – kort fortalt med lengre intervaller i CT og oppfølging siden den viste stø (men treg) tilbakegang. Jeg nektet og godtok ikke det. Og siden jeg følte siste antibiotikakur ikke hadde funket særlig så ba jeg om å bli lagt inn for å bli kvitt problemet en gang for alle. Men nei, det var visst ikke mulig, jeg var ikke syk «nok».

Hun foreslo så at jeg prøvde en ny kur, en annen type. Hun slo opp i journalen min og på siden der resultatene fra prøvene i lungen var. Der stod det en lang remse med antibiotikatyper nedover på skjermen og fargekoder for hvilke som kunne funke og hvilke som ikke funket på den bakterietypen. Jeg forstod at det var slik at noen ganger funket en, andre ganger en annen, osv osv. Det ble som å kaste en pil når hun skulle velge en annen enn den forrige. Hun valgte så en type, og en sterkere utgave for så å doble den igjen og med beskjed om at jeg var meget god hvis jeg orket den dosen i 5 dager av de oppsatte 10. Mer rett så skulle jeg ta dobbel dose så lenge jeg klarte for så å fortsette med den «normale» dosen resten av tiden. Denne nye må tas sammen med mat – ellers går vel magen helt ut av sitt gode skinn antar jeg. Hyggelig!

Mens hun skrev ut rekvisisjonen kikket jeg på lista over antibiotika som «kanskje» kunne virke – herregud, hvor mange typer må jeg prøve? Jeg får allerede antibiotika på blå resept, noe jeg ikke har hørt om før. Og jeg har snart et helt skap med allslags medisiner de gir meg for å åpne bronkier, løse slim, hoste, ikke hoste, puste lettere, smertestillende (for ribbeina), noe gult stoff med sukker i for et eller annet, osv osv. Men i god tradisjon «glemmer» jeg de fleste, dog er nøye med antibiotikaen(e). Får satse på at jeg er ferdig med hele utvalget av antibiotika til våren, og at magen er utav sjokktilstanden når auren igjen napper i stanga.

Jeg prøver med galgenhumoren, men akkurat nå er det særdeles ugunstig å le for da kommer han med alle knivene og latteren ender i en grimase. Og for å ikke snakke når jeg skal leke med den lille krølla og hun hopper og herjer med meg (som små krøller skal) – hun er og hjemme med halsbetennelse, men i hundre som alltid. Og jeg leste nettopp at vinterens store magesjau var godt underveis, er bare den jeg mangler nå i samlingen – haha og au! Men det positive er tross alle sukk at fortetningen i lungen går tilbake, men forbannet tregt. Å ha gått med dette så lenge og alt styret gjør kroppen dønn sliten. Om jeg må etterpå leve med et eller annet arr eller hva det skulle være, bryr jeg meg null om, bare jeg snart kommer til endes.

Tror jeg aldri noen gang har lengtet så mye til våren som jeg gjør nå. Jeg føler meg som i et fengsel hvor ingen har nøkkelen..

18 kommentar to “Og sånn går nå dagene..”

  1. Tor Vidle Says:

    Jeg skal prøve å få svart på kommentarer litt senere, men nå må jeg finne kjelken og få dratt inn noe mer ved før snøen👿 igjen kommer på nytt besøk. Jeg må benytte sjansen mens neven med smertestillende enda funker.

    Tor

  2. Doltå =) Says:

    Off, off, off.
    Det hørres ikke bra ut Tor.
    Trodde de skulle få orden på deg snart.

  3. Tante Label Says:

    Så mye uflaks da, Tor…
    Vi har fått magesjuka i hus…hos Lillemann kom det fra begge ender i hele natt…
    og jeg regner med at neste mann blir meg eller gubben.
    Får du den sjuka med brukne ribben, så får du det tøft…

    Ønsker «jern»-mannen masse god bedring! * Go klem*

    • Tor Vidle Says:

      Ja, forsåvidt, jeg har som regel endel småskader pr år uten at jeg bryr meg så mye, men behøvde ikke flere akkurat nå. Men det er første gangen jeg har trynet såpass på usynlig is, en ny erfaring det og.

      Huff, har dere fått greia alt? Håper dere er ferdige til nissen kommer ihvertfall. De sier denne omgangen kommer visst tidligere enn den pleier om vinteren og at mange kan få ødelagt julefeiringen.

      Takk for bedringsønsket, og en klem tilbake🙂

      Tor

  4. bramaputra Says:

    som for oss alle gjelder det å nyte å være frisk- og det har vel du gjort -så det blir en null,til kloke deg!
    det er ikke spøk,med lungebetendelse- så jeg vil anbefale deg å høre på legene-og gjøre akkurat som de sier-
    for å gjenta meg sjøl- Lungebetendelse er Meget Skumle saker!!!- hold deg i ro!
    de smertfulle plagene med brukne ribben er ikke farlig men grusomt vondt.
    det virker ellers som du er litt sånn- nei nå klatrer jeg opp og sager toppen av furuen,
    og lærer ikke mye av at det er skummelt-
    håper du blir fort frisk-
    jeg lå forkjært med armen en natt i forje uke og fikk så vondt i skulderen at jeg ble skremt-
    men det gikk heldigvis fort over.
    vi føler med deg tor-
    nå må du bli frisk- hold sengen- ta medisinen- takk for en flott blogg!

    • Tor Vidle Says:

      Kanskje man trenger en skikkelig omgang med et eller annet før man virkelig setter pris på den friske tilværelsen og ikke bare tar den som en selvfølge? De aller fleste av oss får div før eller senere sies det.

      Jeg har hatt lungebetennelse før, og som er knekket enkelt med en runde antibiotika, men dette er noe helt annet, en ny verden for min del. Det er syv måneder nå og med uttallige omganger antibiotika, en uke på sykehus med intravenøst, frem og tilbake hundre ganger i røntgen, ct og undersøkelser. Og enda er jeg ikke kvitt saken. Men det går sakte rett vei, sier de.

      Nei, normalt er ikke brukne ribbein farlig (dersom de ikke punkterer lungen), men slitsomt smertefullt, tror man må nesten ha prøvd det selv for å forstå omfanget.

      Mange takk ellers, det blir vel bra til våren, jeg satser på det🙂

      Tor

  5. Ronja Says:

    Hva i himmelens navn er det du holder på med om dagene😯 fire brukne ribbein, en halvt avkutta tommel, en vond arm og en krakilsk lungebetennelse 😯

    Snart på tide at du tar det med ro?

    Kom forresten på en meget elegant og rask rutsjetur jeg selv hadde ned trappa med et fange tøy. Der lå jeg da, med tøy strødd overalt, mens jeg beveget forsikter på del etter del av mitt legeme for å finne ut hvor mye som var ødelagt. Etter å ha funnet ut at det meste var hengsla på samme sted som vanlig og fungerte, om enn litt motstrebende, lot jeg tøy være tøy og tusla svært krumbøyd opp trappa igjen, mens jeg tenkte at hadde jeg hatt hale så hadde nok den vært mellom beina nå, om det brukne halebeinet hadde fungert såpass da 😀

    Ønsker god bedring.

    • Tor Vidle Says:

      Jeg prøver bare å leve litt normalt Ronja, kan ikke ta det mer med ro enn jeg gjør for tiden, da går jeg på veggene.

      Huff, de der turene nedover på ryggen over trappetrinnene, de er slettes ikke ubehagelige nei, har «testet» de noen ganger. Men godt du kom ned hel og ikke med skader🙂

      Takk for bedringsønske.

      Tor

      • Ronja Says:

        Jeg kom ikke ned hel, jeg brakk halebeinet, men det er to-tre år siden nå – så pytt, pytt . . .

        Verre med deg . .

        Man kan nesten bare skrive God Bedring, før man leser innlegget ditt . . .

        Holdt på å si: «de ugudelige har mange plager»

        Men heldigvis så sa jeg det ikke.

  6. Tante Bø Says:

    😯

  7. Først og sist Says:

    Bare innrømm, Tor…supermannsdrakta funker ikke..😉
    På tide å temme envillmann…kanskje??
    God bedring..og en fin rolig helg,der ute mot havet.

    • Tor Vidle Says:

      Nja, skaldeskroget er seigt, har alltid vært kjent for det. Men det var et dårlig tidspunkt å lande på krukka. Temme? Pøh, umulig det:mrgreen:

      Takk for bedringsønsket, og håper det er bra med deg🙂

      Tor

  8. trultemor Says:

    :rose: Ønsker deg et kjerrelass med god bedring!!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: