Motlys..

Så var det ny ventetid, igjen. Pokker ta! Disse ventetidene spiser opp tiden min! Sukk… Nå venter jeg på resultatene fra prøvene i lungen – hva slangen fikk med seg opp i slutten av forrige uke. Jeg fikk se noe av det, prøvene. Små flasker med gørr og slim, en haug med glassplater med vevsprøver. Selve inngrepet ble tatt som en mann, villmann. Ikke et knyst, ikke en jamring – kun rolig pusting, og søster nr 2 slapp å trøste, det var hennes jobb. Egentlig burde jeg klaget litt så jeg fikk trøst, var litt dum der forstår jeg i ettertid. Men de skrøt veldig, 3 kvinner. Min overlegedame og 2 søstre pluss en tredje som stadig var innom og skulle trøste. Jeg hadde møtt henne før og muligens gjort noe inntrykk av et eller annet slag.

Først kjadret de slik at hun som skulle sette intravenøsnålen bommet – en skandale å bomme på mine supre årer og noe som aldri før har skjedd. Dermed skred nr 3 frem og trøstet mens hun satte den rett. Etterpå gjorde de meg dritas mens min overlegedame sprayet konjakk ned i halsen, 2 ganger. Jeg svarte på spørsmål om smaken, den var uten tvil konjakk. Men jeg likte ikke poteten den skapte i halsen, men siden jeg var dritas ble det bare morro, selvsagt. Nå viste jeg ikke at jeg var dritas, jeg er jo en stabil villmann. En tabbe tror jeg, for søster 1 presset da inn mer stoff i årene så jeg skulle bli synlig dritas, men det fikk hun ikke se hadde jeg bestemt. Så kom slangen, og styrt av overlegedamen. Først fikk jeg et munnbit med hull i så jeg ikke skulle spise slangen. Jeg lukket øynene og pustet rolig og tenkte på solneganger og budeier i uniformer, og lukket de ikke opp igjen før de var ferdige etter omtrent tyve minutter.

Pyttsann, tenkte jeg etterpå, dette var lite å skryte av. Mens jeg lå der og kikket på damene som så skrev inn på pc’en og gjorde prøvene klar, slo det meg at overlegedamen min måtte ha en skofetisj. Alle andre jeg har møtt der inne går på disse vanlige triste usexy sykehussandalene, men hun går alltid i festsko, denne gangen med lange snøringer oppover – og hæler. Og hun har langt hår nesten ned til hekken. Jeg måtte smile litt når jeg så kontrastene mellom de bakfra der de jobbet med sine greier. Etterpå måtte jeg ligge igjen en times tid, antagelig skulle de se om jeg overlevde, eller noe annet. Så bestilte den ene taxi til meg, jeg kunne jo ikke kjøre i min tilstand.

Da jeg kom hjem følte jeg meg pigg som jeg hadde gjort hele uka, men – så gikk bedøvelsene ut, og lungen skulle hevne seg for hærverket. Så hele helgen har jeg hostet og hostet og harket og hatt feber og knollbank. Kunne visst bli slik, men jeg regnet med at det gjaldt andre og ikke meg, selvsagt. Eneste jeg manglet var å hoste opp blod, det ser det ut til at jeg har sluppet. I dag hoster jeg litt mindre, men har knapt sovet siden jeg jeg kom ut fra sykehuset pga hosten. Nå venter jeg bare på at hun skal ringe om resultatene, det gruer jeg meg til må jeg innrømme. Men, jeg må få svar snart, nesten samme hva – for det å gå svarløs så lenge er et helvete..

Det er som å vandre i motsol og ikke se klart, selv med de sterkeste solbrillene på.

Motsols – mot lyset, jeg tar mye bilder mot sola, mot lyset for å snakke om noe annet. Det skaper en helt annen verden og både mykhet og kontraster. Og ikke uvanlig litt eventyraktige tankefulle inntrykk. Det er ikke alltid like lett å få til motsols bilder, objektivene er ikke særlig happy med den slags og kan skape ødeleggende flare. Det er heller ikke helt fritt for problemer å ha sola i søkeren for lenge. Øynene er ikke skapte for det sterke lyset så man må helst bruke en spesiell teknikk som går på å «skråse» og ikke la øynene fokusere direkte mot sola i søkeren. Man må som regel og justere EV’en (eksponeringsverdien) mot minus 1 eller mer, hvis ikke blir bildet lett utbrent i høylysene og blast og dødt i inntrykket.

De menneskelig skapte (døde) tingene blir ofte redusert til statister i motsolsinntrykk, men er det mennesker i sentrum blir de hovedmotivet med en helt annen tankefull dybde i enn dersom bildet ble tatt med sola i ryggen. Lysets påvirkning på motivene skaper bildeinntrykket i langt større dybde enn man skulle først tro. Også når det gjelder mennesker. Heldigvis kan man bryte alle regler når man fotograferer og la kreativiteten styre. Noen ganger blir resultatet ikke som man håpet, men det veier opp for alle de gangene man får følelsene frem i inntrykkene slik at man virkelig kjenner dybden like inn i sjela.

Å fotografere er som kunst, det å skape inntrykk ved hjelp av farger og lys, kontraster og skygger.

12 kommentar to “Motlys..”

  1. bramaputra Says:

    ja foto er en flott kunst som dere kan slite med- jeg har en annen venn som jobber og jobber med kamera.
    det var en lungebetendelse som startet det hele? det er ikke så bra med lungebetendelse.
    håper det blir glemt,- som regel er det ikke så alvårlig som man tror!

    • Tor Vidle Says:

      Det er for meg en kreativ del jeg trives godt med.

      Ja det var en kraftig lungebetennelse som startet det hele brama, og som de ikke finner svarene på hvorfor eller om det «bare» er rester som må ha lengre tid. Man vet aldri før svarene er funnet.

      Tor

  2. Penselsvingeren Says:

    Nydelig bilde, Tor.
    Håper de finner ut av det snart.
    Kanskje du og Northug(er det sånn navnet hans skrives?) har fått samme sjuka.
    Uansett, ønsker deg god bedring.

    • Tor Vidle Says:

      Takk penselsvingeren, jeg håper de nå kan finne et svar jeg kan forholde meg til.

      Leste han var litt bakpå, kanskje overtrent for alt hva jeg vet, det har skjedd med mange før.

      Tor

  3. Tante Bø Says:

    Bevare meg å de holder på å herpe deg. Det hørtes ut som litt av en sjau det der.
    Nå håper jeg virkelig du får ett ordentlig svar snart så du får ro.
    Jeg var en tur hos Reumatologen i dag. Det ble bare en ny blodprøve for det hadde ikke kommet svar på onsdagens prøve. Urk. Alt tar så tid 😐

    • Tor Vidle Says:

      Det var ikke så ille tante som man skulle tro med en slange nedi lungen, var i grunnen verre etterpå når reaksjonen fra lungen kom pga «herjingen» den var blitt utsatt for.

      Du holder på med din «evighet» du og forstår jeg, og tiden blir en fiende som tærer på det meste.

      Håper du snart kan slappe av og slippe å vente og vente🙂

      Tor

  4. Ronja Says:

    Flott bilde og godt du har fått tatt prøvene. Så får man bare håpe du snart får resultatene og de det må bli gode nyheter.

    Men ser det vel som et sunnhetstegn at du fikk med deg både din leges skotype og hårlengde oppi det hele 🙂

    • Tor Vidle Says:

      Takk Ronja🙂 De kommer nok snart tenker jeg, dog behøvde prøvene forskjellige behandlingstider alt etter hva de skulle undersøke.

      Ja merkelig det der med hva som selv en heavy dopa skaldehjerne får med seg? hehe

      Tor

  5. Tante Label Says:

    Må bare innom og si godnatt…
    kjenner jeg brygger på et eller annet, så senga skal bli god å krype opp i..
    halsen svir og en begynnende øreverk på høyre side…ikke bra …
    På torsdag er det min tur…skal ta en del prøver…»sånn for sikkerhets skyld»…sa legen..
    (lurer på om jeg skal ta med noe i veska, så jeg slipper å grue meg sånn…men så skal jeg jo kjøre bil gjennom hele byen..så da er det vel ikke så lurt… 😆 )
    Men som sagt..leggetid! :sleep:

    *Nattaklem*

    • Tor Vidle Says:

      Beklager sent svar Tante Label, var meningen å svare i går kveld på kommentarer, men fikk besøk og sovna flat out etterpå.

      Er mange som for tiden er sjuke her i distriktet med hals og kraftig forkjølelse, muligens noe av det du og brygger på? Mor ligger og under dyna med det samme, jeg har det (i tillegg til det andre), fikk det i helga, så det er visst smittsomt.

      Torsdag, det er i dag det. Bra at de tar prøver «for sikkerhets skyld» som de nesten alltid sier, skjønt noen ganger lurer jeg på om dette «for sikkerhets skyld» er og beregnet på de selv så ingen kan si etterpå at de gjorde en slett jobb. Jeg tenker alltid slik at jo flere prøver jo bedre når de (og en selv) leter etter svar. Det verste synes jeg er når ikke noe skjer fra deres side. Tror dessverre at det vil være slik alltid at en selv må stadig presse på og minne de på at svarene mangler, vi er jo bare en av et hav av pasienter for de.

      Men det går nok greit, og du blir nok lettet når prøvene er tatt, det skjer jo noe da🙂 Og jeg tror du rett og slett bare er sliten, utbrent kanskje, kroppen reagerer ofte på mange (tilsynelatende skremmende) måter når du er kommet dit.

      God bedringsklem sendes oppover til den alltid omtenksomme Tante Label🙂

      Tor

  6. lillesøster Says:

    Det du skriver minner meg på noe jeg opplevde da jeg var på lungeavdelingen og hadde fått kontrastveske kjørt inn i en åre i «lysken», mens en haug av studenter stod bak ryggen til mannen/legen som stod bak meg, bak glassvinduet, og spurte meg om det var greit at alle de guttene stod der, mens jeg hadde et kamera rett foran mer i CT-en som var rettet mot meg, der jeg lå i kun truse. «Det er greit», hva ellers kunne jeg si? Når jeg endelig kom meg ut derfra, etter i tillegg å ha tatt et utall med blodprøveglass, følte jeg meg desorientert og som om jeg skulle besvime. Jeg hadde vært så «tøff» og i godt humør der inne, «kjekk», liksom – «dette fikser jeg», og så begynte jeg plutselig å gråte der jeg gikk bortover gangene i kjelleren på det gamle Rikshospitalet for å finne tilbake til lungeavdelingen. Det var som å være i Afrika. Enda gangene var merket med og folk hadde pekt hvor jeg skulle gå, klare jeg ikke å finne frem. Da stoppet det en pleier som så at jeg gråt og hjalp meg til å finne frem. Jeg tenker på deg ofte og ber for deg, og takk for at du forteller oss hvordan det går med deg. Klem til deg

    • Tor Vidle Says:

      Koselig å få noen ord fra deg Lillesøster, håper alt er bra med deg🙂

      Det hørtes ikke mye behagelig ut det du forteller, nei hva kan man si når man ligger der naken og utbrettet som en pasient? Man er i deres øyne kun et «tilfelle» – et slags kasus. En kropp med et nr på.

      Det du sier med å skulle besvime etterpå, jeg husker en gang jeg måtte i CT’en for mange år siden (jeg hadde fått en dunk i hodet) og fikk en nål i armen med en slange på som de så skulle sette kontrastvæsken gjennom. Akkurat på den tiden hadde de byttet til en ny type kontrastvæske som ikke skulle få folk til å kaste opp, noe som var vanlig at de gjorde med den gamle typen. Vel så gikk personalet inn i sitt glassbur for å se på skjermen mens jeg lå skjult inni dingsen (den var mye trangere og større den gangen).

      Men da de satte kontrastvæsken (det ble gjort via en pumpe på slangen og styrt innenifra glassburet) så gikk det 3 sekunder før jeg var 100% klar til å kaste opp, men ingen reagerte. Jeg prøvde å gi tegn, sprellet med beina etc, men alt jeg fikk i høytaleren tilbake var kjeft for at jeg ikke lå i ro. Da ble jeg forbanna og spente i armen til maskinen som kontrastvæsken kom fra (det nyttet ikke å snakke, de hørte ikke noe i bråket). Da først kom det ei ut av buret. Hun skulle kjefte selvsagt, men jeg pekte på den lukkete munnen og endelig forstod hun og hentet en sånn der pappgreie som jeg kunne spy i, det kom akkurat i rette sekundet for jeg klarte ikke holde det tilbake lenger.

      Det ble stor oppstandelse av at jeg spydde for det skulle jo ikke skje med den nye kontrastvæsken, jeg forbannet de nord og ned for å ikke følge med på hva som skjedde med pasienten. Og med rette, for jeg var blitt svimete og elendig i tillegg. Da ble de nervøsne og hentet en lege som fant ut at jeg hadde fått blodtrykksfall i tillegg av den nye kontrastvæsken. Jeg ble overvåket i 6 timer etterpå og da skal jeg si at de var aktive og innom og småsmisket i ett sett både den ene og den andre. Tilfeldigvis overhørte jeg en samtale mellom en lege og ei av de i buret om at det kunne skje at noen i sjeldne tilfeller fikk blodtrykksfall av den kontrastvæsken og at det burde de ha visst. Han var rimelig sinna på de siden de ikke hadde fulgt med.

      Så det er ikke alltid ting går eller skjer som det burde på et sykehus. Opplagte tabber skjer stadig vekk.

      Klem tilbake🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: