Galvaniserte sarkofager..

Kanskje er det noe i dette at man ser verden best fra utsiden og inn, og ikke motsatt. Mennesket har alltid kriget – enten mot en konkret fiende eller mot seg selv. Fiende som oftest i entallsform og felles fiende for det samfunnet mennesket tilhørte. Men i dag hvor overfloden virkelig finnes og ikke bare i fabler og drømmer, er fienden i ny drakt, eller drakter er nok mer korrekt – sett i fra en stolpe på utsiden. Overflodsmennesket behøver ikke lenger sloss for brød og landegrenser, selv totalitære elementer vandrer rundt blandt det moderne frie menneske som om disse med ett slag var temmet og engelvinger grodde fritt under en glorie av uskyld. Men – overflodsmennesket ble blindet av overfloden og den nye troen på usårlighet som ligger i det nye gullsmilet.

Samtidig ble vi galvaniserte, ikke som levende lik, men galvaniserte som beskyttelse mot resten av verden. Men det er ikke nok – i tillegg bor overflodsmennesket i sarkofager. For all del – selv om man er galvanisert så må jo resten av verden se oss! Våre moderne sarkofager lages av kroppene våre og alt vi gjør med disse for at de skal bli monumentale nok til at de andre galvaniserte skal se oss. Å bli usynlig er overflodsmenneskets verste fiende, ingen jordiske sykdommer står over usynligheten. Spisse albuer og lumske knehøner er ikke nok lenger – nei nå må man helst være både i bronse og gull slik at blitsene flasher best mulig på ens sarkofag. Men å galvanisere bronse og gull er naturstridig – og bronse og gull har alltid fått røvere og alle sorteringer av banditters øyne. Og for å ikke glemme har alltid mennesket konkurrert i en endeløs egoorgie om å ha de største og flotteste steiner og metaller for oppnå mest mulig synbarhet, og helst dyrkelse.

Det galvaniserte overflodsmennesket har fått så uendelig mange nye fiender som sloss om oppmerksomheten i deres sarkofager. Og redselen om å bli usynlig henger over som en hånd med et syrebadet viskelær hvor det med ett drag gjør mennesket usynlig. Men mest av alt sloss overflodsmennesket  med seg selv – dog uten at det forstår det selv. Et ugalvanisert paradoks. I dagens overflodsverden ville selv Newton innsett at hans tredje lov måtte justeres ved tilførsel av et unntak som gjaldt galvaniserte overflodsmennesker som bor i sarkofager.

Sett i fra stolpen i utenfortilstand ville det kanskje vært bedre om overfloden forble en fabel for evig tid å beholde. Når overfloden velter over mennesket blir det bare enda mer alene, og opprettholdelsen av seg selv styres mot selvisk mottrekk for å krige mot usynliggjøring. Men krigens opprinnelse er en selv og blindheten som følger med overflodens inntog – når man selv blindes av overflodens makt kan man ikke forvente at andre ikke blir påvirket. Å bli sett er grunnlagt i det enkle som ligger i å først og fremst selv se andre. Men sarkofagene stenger og blinder mennesket som påvirkes av dens overdådighet, galvaniseringen er et tveegget sverd som hindrer noen i å komme inn – selv de som var ønsket inn..

Så hva gjør man? Sett med øyne fra stolpen. Tja – gir faen og grabber første budeie innen rekkevidde og hengir seg til mørkosing – og lar overfloden seile sin egen fordømte sjø..

.

.

 

13 kommentar to “Galvaniserte sarkofager..”

  1. Tante Label Says:

    Det var en herlig musikk og nydelige bilder å avslutte arbeidsdagen med…
    Jeg har litt problemer med å samle tankene nok til å kommentere teksten, men jeg forstår hvor du vil hen…😉

    Nå har jeg 3 timer med avlastning, så de skal brukes til forskjellige ærender her og der…( og litt koz )
    Håper å få se deg her inne litt oftere!

    *Go klem*

    • Tor Vidle Says:

      Koselig at du likte bildene og musikken Tante Label🙂

      Teksten, vel mine ord er som vanlig nok noe vanskelige å kommentere, hehe. Men det er du nok vant med tenker jeg.

      Regner med å komme tilbake til «normalen» når jeg bare får en ende på det jeg sliter med, har liten lyst til å skrive for mange innlegg om «tilstanden», det blir for mye negativisme for meg som helst ønsker det motsatte🙂

      Goklem tilbake..

      Tor

  2. Tante Bø Says:

    Godt å se deg innom : ))

    • Tor Vidle Says:

      Takk tante, det blir ustabilt så lenge det er som det er, men det må vel få en ende før eller siden.

      Håper det går fremover for deg🙂

      Tor

      • Tante Bø Says:

        Hei Tor : ))

        Jeg forstår deg så altfor godt. Man mister den ekstra gnisten som skal til for å trives med hverdagen når alt blir sånn i det uvisse, og venting er i hvertfall noe som tar hardt på.
        Her går det gjerne to skritt fram og ett tilbake. Måtte bryte av kuren jeg gikk på for levera skreik om nåde. Regner med det ordner seg bare den får hvile litt.

        Håper du snart får noen positive svar på ting.
        tenker på deg vettu : ))
        Klem : ))

        • Tor Vidle Says:

          Tiden det tar er ufattelig slitsom å oppholde seg i. Nå var jeg inne i går igjen, ny røntgen som så viste ytterlige fremgang. Samtidig burde det gått raskere, selv om det tilsynelatende er fremgang – og dermed kommer mange spørsmål igjen, som så ikke har svar. Og jeg begynner igjen å tenke det verste siden det alltid er et «men» selv ved fremgang. Men skal inn i neste uke igjen og ta prøver av fortetningen, og regner nå med at svar burde komme i løpet av måneden, svar som jeg vel både gruer meg til og venter på for å få noe endelig å forholde seg til. Hodet får ingen hvile slik det er nå.

          Det er vel slik ofte med mange typer behandlinger som du nevner, frem, men og litt tilbake. Og justeringer av doser etc. Men sålenge det går mer frem enn tilbake er du på rett vei om ikke annet🙂

          Klem tilbake, og ha en fin helg..

          Tor

  3. mirapisani Says:

    For meg var dette godt å lese i dag Tor. ;)) Og de flotte bildene gjorde det ikke noe verre. 😆

    -Så hva gjør man? Sett med øyne fra stolpen. Tja – gir faen og grabber første budeie innen rekkevidde og hengir seg til mørkosing – og lar overfloden seile sin egen fordømte sjø..-

    Så enig.

    Møkk at dette ikke var stillbilder så jeg kunne få dem ned i maskinen min.😦
    Det er vel straffen for at jeg har «oversett» deg i det siste.
    Uten at det skal være en unnskyldning så har øya mine slått helt krøll på seg i de siste mnd. Når jeg ser mange bokstaver så skygger jeg unna.😀 Sliter som faen med Rotis også.
    Men noen sa at jeg skulle spise blåbær… 🙄

    • Tor Vidle Says:

      Takk Mira – poenget er mye at selv om man ser samfunnet med skråblikk fra en stolpe i utkanten behøver man ikke la samfunnet spise en selv også. Det er sunt å gi faen av og til, rett og slett..

      Bildene finner du ved å gå inn i fotobloggen øverst til høyre og så til videoene og finne den aktuelle, der ligger en link til enkeltbildene.

      Jeg føler meg aldri «oversett» av noen her, så slapp av🙂

      Tor

  4. Penselsvingeren Says:

    Så fint å se deg igjen,lese dine ord og se dine flotte bilder..🙂

  5. lisel Says:

    Det var en nytelse å se bilder, høre musikk. Du er bare fantastisk til det her.. :rose: skal være mange roser da.Er helt betatt av dine bilder med himmel…. og lys..skygge.. Ser du sliter fortsatt.. synd.Tror det er bra å skrive om det, få det ut på en måte, bruke bloggen som et fristed.. du er fortsatt annonym. Ønsker deg fortsatt god bedring, håper det kommer klar beskjed snart, det her sliter for mye.

    Lise L.

    • Tor Vidle Says:

      Takk for ordene Lise, og mange takk for rosene🙂

      Jo jeg sliter litt, særlig med å ikke få svarene og få fred. Føler det er endeløst og alt usikkert. Det har ikke blitt så mye blogging i det siste, gnisten er ikke helt til stede. Men muligens jeg burde prøve for min egen del om ikke annet. Jeg har endel halvferdige innlegg liggende som kladd og har gjort et av de ferdig nå i kveld, så får jeg se om det blir flere snart.

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: