Høst..

Høst – årstiden hvor tankene er annerledes.

Jeg hater høsten for dens destruksjon av liv
Jeg elsker høsten for dens farger og kontraster
Jeg hater høsten for at den minner meg på at jeg ikke lever evig
Jeg elsker høsten for at den sår spirer som skal blomstre i en ny vår

Høstens mørke, og høstens skarpe klare farger skaper en annen verden. Litt enten eller, men og begge på samme tid. Ikke bare i verdens farger, men og i tankene..

.

Men høsten kan og bli da de ensomme føler seg enda mer alene – som alene på en mørk og tåkelagt vei med ingen ende. Høsten er ikke skapt for ensomme mennesker..

.

Høsten er tiden det hvite blir hvitest og det svarte svartest. Sammen skaper de to ytterpunktene en verden med skarpe lyskontraster. Høsten er fotografenes Mekka – ihvertfall for de av oss som beveger oss ut for å fotografere – og ikke bare knipser i et studios menneskestyrte lys. Ingen mennesker når opp til naturens egen lysmester..

.

Og se! Et herlig bustehue – jeg elsker bustehuer. De er vakre – hvis man evner å se med rette blikket. Og deilige å la fingrene gli varsomt over..

.

Men ingen høst uten paradokser og motsigende opplevelser – disse vakre skapningene bodde bare en meter fra bustehuet over og like nær og åpent til havets høstvinder. Og ikke bare disse, nei ser man etter finnes mange av deres søstre her og i sine egne farger og former – selv om høsten.  Og bakgrunnen: Jærens evige grønnfarger, de klarer selv ikke høsten fjerne..

.

Høsten er og tiden man kan speile seg selv mot havet uten at andre mennesker deler bildet – sommermenneskene dukker ikke opp igjen før havet er lunkent og solkremen glinser på solsultne kropper. De skulle bare visst hva de går glipp av uten solkremen..

.

Nei slapp av – jeg jakter ikke lenger. Tror jeg har sett deg i øynene for mange ganger – eller alderen har gjort meg softere.. Men du var stilig i blandingspelsen, litt sommer og litt høst.

.

Mmmm – Blond Strandsnipe med himmelsk høstrød havbakgrunn… vakkert. Og skoene i hånden? Vel – de ekte jærske strandsnipene er noe for seg selv og liker å føle høsthavet leke med tærene..

.

Neida, har ikke glemt deg Anne-Sakeena, du er jo så vakker, selv med høstklær..

.

Høst – en tid med en annerledes verden
Høst – en tid med annerledes tanker
Høst – en tid med annerledes farger
Høst – en tid med melankoli, tunge spor og fargerike glorier..

.

 

~~~~**~~~~

.

.

7 kommentar to “Høst..”

  1. luxcat Says:

    Nydelige bilder!
    Og i disse bildene ser man høsten på en annen måte. I stedet for forfall og død, så er det en slags ro i dem. Der våren er så fryktelig til stedet, nærmest roper ut «se på meg, se på meg», så er høsten stillfaren og beskjeden. Der våren er masete aktiv, er høsten tankefull.

    Jeg liker høsten, jeg🙂

  2. mirapisani Says:

    Dævven så nydelig Tor. 😀 Sukk..! :angel:

    Høsten er refleksjoner for meg. En god tid med bilder fra mitt minnehode. ;))

  3. Bamse Says:

    Utrolig flotte bilder!

  4. Solsikkehjertet Says:

    😉 : så fine bilder og ja eineg hausten kan vere einsam men det fine er at du kan dele bildene dine med oss her på blogg og vips så er du ikkje einsam lenger :rose:

  5. Tante Bø Says:

    Tor 😯
    Hvor er du ?? Hvorfor så stille ??

  6. Ronja Says:

    Enig med tanta, har også savna deg på bloggen, Tor

    Håper du er frisk, og at vi snart kan få lese om, og får se noen bilder fra Skaldeland igjen :rose:

  7. Tor Vidle Says:

    Mange takk for kommentarene🙂

    Beklager at jeg har vært særdeles stille en god stund nå. Jeg har knapt vært på nettet i det siste, kun noe fotorelatert er besøkt – såvidt. Jeg er rett og slett bare sliten av alt som er skjedd og venting og usikkerhet. Ikke noe er avklart endelig enda, og det er som om en forbannelse hviler over meg dette året, f.eks i forrige uke skulle jeg ta noe prøver, men ble smittet av et magevirus som har herjet kraftig rundt i distriktet og som jeg enda ikke er helt restaurert fra. Men sykehuset ville ikke ha meg inn pga smittefaren, og uansett kunne jeg ikke tatt prøvene når jeg stadig kastet opp.

    Det slitne ligger helst på det mentale/psykiske planet og ikke kroppslig. Selv føler jeg at jeg sakte blir bedre/lettere i pusten og har mindre hosting og slim. Men ikke noe er diagnosert som endelig pr i dag, og dermed er det vanskelig å ta noe for gitt eller ha noe helt konkret å forholde seg til. Usikkerheten er fremdeles det største helvete.

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: