Stille..

Rusler stille rundt i ring – ordene, hvor er de? Tankene får ikke ro, ikke fred – ikke hvile. Skjebnens pust i nakken, faen ta! Sukker oppgitt og rusler videre.. Prøver å flire, men det blir krampaktig og falskt. Hvilken gang er det nå? Fjerde gangen jeg trodde dette var ferdig – og kunne puste rolig og avslappet, igjen. Jeg er lei kontrabeskjeder og avgjørelser. Hvorfor faen gjorde de seg ikke ferdige i juni? Helvetes uansvarlige mennesker! Jeg var på ct i begynnelsen av forrige uke – joda, fortetningen viste en fremgang, dritten var blitt litt mindre nå og. Men så ringer min nye overlegedame i dag igjen og nå hadde de igjen sett på det i dag, og ville ha meg inn igjen, og allerede i neste uke. Nå skal de ned i lungen og ta prøver, sjekke og – gi endelig dom. Hvorfor gjorde de ikke det i juni når jeg lå inne? Nå er det snart november.. Pokkers uansvarlighet!

Jeg stoler ikke på en kjeft der inne lenger, de gir en beskjed, så kontra neste dag – et mareritt. Når blir det ferdig? Og hvorfor gir de kontra hver gang? Når kan jeg vennligst få vite 100% sikkert hva det er og slippe kontra neste dag – og få puste igjen.. Vet de hva de egentlig holder på med? Eller bare gjetter de.. Nå blir det 2 usikre uker igjen før neste konklusjon etter analysering av prøvene. Ingenting forundrer meg lenger, selv ikke om de neste gang snur helt om og sier dessverre, det er kreft.. Selv om de stadig sier de ikke tror det, men jeg tror faen ikke på noe lenger derfra. Jeg vil bare ha en slutt på alle kontra og få puste igjen, så får det være samme hva det er, tror jeg..

Jeg så ubeskrivelig lei av dette, og så utrolig sliten av å aldri få noe jeg kan stole på, og bli ferdig..

Dagen i dag lysnet med et spetakulært fargespill fra en sol som våknet. Solnedganger er enklere å gripe enn soloppganger. Havet gir på en måte et større og lengre bilde når sola legger seg om kvelden enn fjellene gir om morgenen når sola står opp i øst. Men her er sola begynt å våkne og gir fargesignaler fra øst som sprer seg over Skaldeland og en morgenstille skald..

Selve sola titter litt senere frem i sentrum av treet midt på bildet, og fargene brekkes kjapt ned straks dens skarpe lys når over fjellene langt i øst. Soloppgangene er vakrest rett før sola selv blir synlig, og fargespillet varer kun få minutter i motsetning til solnedgangene hvor det kan vare mye lenger alt etter årstiden.

Nå passer det med «Morning has broken» med Nana Mouskouri

.

Dagene går – både sent og kjapt. Jeg er både her og der – og ingen steder på samme tid. Dagene er som været, skiftende. Kaldt stort sett, til og med piggdekkene er på, ny rekord for min del angående tidspunktet, vanligvis blir det nærmere nissetid før de behøves, hvis de behøves i det hele tatt.  Men dette året er uvanlig på flere måter..  Jeg satser på at 2011 gir meg fred og ro igjen, men tar ingenting på forskudd lenger.

Bråfrosten i forrige uke fikk konsekvenser på damvåte tak – og ikke bare hos meg ettersom jeg har hørt. Når så mye vann og fuktighet blir til sprengende is på et øyeblikk, kan diverse skje med f.eks tak hvor frosten sprenger åpninger som så kan begynne å lekke når det tiner igjen. Så helgen ble å innta på diverse tak, kald trekk, men det måtte gjøres. Staheten jaget meg opp, selv om jeg ikke hadde særlig godt av det, men det får så være, jeg bryr meg lite etterhvert, må jo leve og – resignert stahet kan det bokføres under..

Nå er det tid for noe mer næring til motoren..

10 kommentar to “Stille..”

  1. luxcat Says:

    Huff, Tor😦
    Jeg har vært i de samme skoene, så vet akkurat hva du føler, for hele tiden står det jævla spøkelset, som kalles kreft, og lurer der i bakgrunnen.

    Jeg har egentlig ikke noen trøstens ord, men dette var veldig godt skrevet, og beskrevet.

    • Tor Vidle Says:

      Ja har forstått at du har følt på disse følelsene du og luxcat – avmakten og fra håp til tvil i en evigvarende karusell. Slik jeg tolker det skal det være mindre sjanse for at det er kreft (bare å skrive ordet føles uvirkelig når det gjelder en selv) enn det ikke er. Utviklingen passer ikke helt inn i et kreftutviklingsmønster, men 100% vet man aldri før det er tatt og analysert fysiske vevsprøver. Jeg prøver å forberede meg på det verste, tror det er best uansett. Det er og snakk om at noen ganger går fortetninger etter lungebetennelse ikke helt bort og man må leve med et arr i lungen. Men som nevnt stoler jeg lite på noen sålenge de stadig bytter mening, føler jeg.

      Det verste og bitreste er at dette kunne vært gjort noe med for mange måneder siden dersom noen hadde tatt ansvar. Jeg «pisker» der jeg kan, men man sloss mot et troll med 1000 ansikter og døve ører, dog synes det som om de forstår sin tidligere tabbe etterhvert siden jeg får komme inn kjappere og kjappere..

      Nei, trøst er ikke lett – det er en slags kamp man er alene om i grunnen. Men takk for ordene..

      Tor

  2. Tante Bø Says:

    Jeg skjønner at det sliter å gå sånn i uvissa over lenger tid.
    Jeg hadde nok rabla av usikkerhet.
    Men det er hvertfall positivt at de er så nøye at de ikke bare overser det og undersøker det igjen. Håper de snart finner ut av det.
    Nydelig bilde med utrolig flotte farger.
    Ett bilde som jeg ikke får ut av hode, er det bilde av den svanen du la ut for en ukes tid siden.
    Det er det mest utrolige bilde jeg har sett : ))

    • Tor Vidle Says:

      Ja det er slitsomt tante, jeg har aldri før vært i nærheten engang. Og jeg trodde det var klarlagt tidligere, men hver beskjed kommer med en kontra som regel. Det er nesten som om jeg får lyst til å dra ut telefonen for å få fred, men det blir selvsagt feil, man kan ikke rømme fra virkeligheten. Men jeg antar at når de får tatt vevsprøver osv så må det komme et eller annet svar som ikke kan omgjøres, skjønt, gudene vet.

      Er fornøyd med det bilde, tok det i morges ut av et åpent vindu her jeg sitter og skriver. Det er vanskeligere å ta soloppgangen enn nedgangen føler jeg, få det i rette øyeblikket.

      Koselig at du likte svanebildet, jeg har tatt mange bilder av svaner de siste årene, de er like vakre og grasiøse hver gang så jeg kan ikke la være, dessuten er de ofte ikke særlig «kamerasky» selv om de ikke er slike vanlige tamme «bysvaner» som er vant med at folk mater de. Her er noen svanepar passe fordelt rundt om på Jæren. Som regel er de i par.

      Tor

  3. Tante Label Says:

    Jeg tror de aller fleste av oss beskytter oss selv med å innstille oss på det verste, men det er vel bare en måte å overleve ventetiden på…Det er mange ganger jeg skulle ønske der fantes en bryter til å skru av bekymringer, men den er dessverre ikke oppfunnet ennå…
    Som mor så vet jeg at jeg kan takle utrolig mye, men det er 10 ganger verre når man er maktesløs når nær familie er involvert. Vi stålsetter oss og henter frem krefter vi ikke visste fantes…
    Min nest eldste sønn sa strengt til meg at jeg måtte se å bestille legetime (igjen) etter at jeg måtte holde sengen et par dager i helgen med kraftig hodepine og dobbeltsyn. ( Var en stund alvorlig bekymret selv, men det gikk over..) Han trengte meg i mange år ennå sa han…gogutten…🙂
    Så da skal jeg til ny sjekk på torsdag…
    har faktisk skrevet ned hele *smørbrødlista* til doktoren denne gangen…( stakkars mann)
    det tar altfor lang tid hvis jeg skal hente alt ut ifra hukommelsen…😛 ( Får jo bare 15 min..)
    Det finnes vel ingen mirakelkur for meg, men det kan kanskje berolige resten av familien…

    Nå skal jeg øyeblikk køye, men jeg måtte jo innom og hilse på.

    *Go klem*

    • Tor Vidle Says:

      Du har nok rett i det at det er en måte å overleve ventetiden på Tante Label. Nei, dessverre mangler vi den bryteren, og samme hva en prøver å aktivisere seg med annet så ligger det bak der og gnager.

      Du har en klok og omsorgsfull sønn som du må lytte til, men du må og lytte til din kropps signaler og ta de alvorlig (ja se hvem som snakker, hehe). Det er betryggende at du nå skal til legesjekk, husk å ikke minimalisere noe, eller bevisst «glemme» noe, det er viktig selv med små detaljer for at legen skal danne seg et best mulig bilde av din situasjon🙂

      Jeg håper det går bra, og at legen din lytter rolig med begge ørene, og glem de 15 minuttene, de har gardert seg der og kan bruke mye lenger tid for noen pasienter tar f.eks bare 5 minutter.

      Go klem tilbake🙂

      • Tante Label Says:

        Takk for gode ord…
        Å ta med smørbrødlista til legen var kjempelurt. Jeg kunne gå og legge meg uten å slippe å tenke på hva jeg skulle si til legen og sovna som en stein… :sleep: Han tok en hel mengde nye prøver denne gangen + at jeg skal på røntgen og ta bilder både her og der…Det som ikke var så hyggelig var at jeg hadde blod og eggehvite i urinen…(hva nå det skal bety)…sannsynligvis får jeg klippekort hos legen en god stund fremover…Så nå kan vi engste oss sammen du og jeg… 😛

        Nå skal jeg jobbe litt, så får vi bare håpe at fremtiden er lys for oss…

        • Tor Vidle Says:

          Høres betryggende ut at han var nøye og tok affære. Tross alt er det bedre å vandre inn på egne bein med lista enn å bli hentet senere fordi en ikke selv gjorde noe med signalene kroppen sendte🙂

          Men forstår godt at den nye situasjonen nå kan gi nye og usikre tanker for alt det nye ukjente, trøsten får være at slike tanker føler jeg du hadde før og, men at nå er du på vei til å få ordnet opp slik at du ikke senere trenger gå rundt med tanker og usikkerhet.

          Ja selvfølgelig må vi prøve å tenke på at sola skal skinne over oss også i fremtiden🙂

          Tor

  4. lillesøster Says:

    Jeg lå en halv time i MR-en i dag og fikk kneet skannet fra alle retninger. For en bråkete maskin! Deretter var det røntgen, så nå går jeg og venter på svar. Vi får folde hender for hverandre. Håper du får en fin uke. Det regner, men du er kjempeflink til å se det fine med årstiden. Nydelig bilde!

    • Tor Vidle Says:

      Ja den bråker litt, jeg har vært inni det røret en gang for mange år siden selv og, dog syntes jeg at den var stilig og spennende rent teknisk, og fikk servert nydelig musikk, hehe (det var da de fant ut at hjernen min burde bli glassmontert så evigheten og fikk gleden av å se den unike skaldehjernen:mrgreen: og som selvsagt var i ypperste tilstand slik en skaldehjerne skal være, til tross for en big bang i knollen :nerd: )

      Håper det går bra for deg lillesøster🙂

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: