I feel you Robin..

Som eneggete tvillinger, kanskje like nært – de fleste vil antagelig aldri forstå, eller føle – eller savne. Spennet i menneskenes ulikheter er enorme, ulikhetene i oss. Kroppenes ulikheter er ubetydelige, ja rent minimale i forhold til de innvendige ulikhetene, ulikhetene i sjelene, tankene, følelsene, behovene, dybdene, savnene – umulig å ordsette. Men de som forstår, de forstår hva jeg mener.

Paradokset med mennesket er at det streber å pynte kroppen på alle mulige og nesten umulige måter – både tragisk og latterlig på samme tid, kanskje mest tragisk fordi det vitner om noe grunnleggende som ikke er felles – nemlig forståelsen av hvem vi er, hvor vi er.. Jeg – jeg bor inni et hult bein, inni en rund ball. Jeg har to vinduer jeg ser ut med og to ventiler lyden slipper inn i. Hulen min er på toppen av en figur av kjøtt og bein. Figuren er mitt fremkomstmiddel – og mekaniske tjener. Enkelt sagt bor jeg i en hule på toppen av en robot som jeg styrer til å gjøre det jeg vil den skal gjøre for å tilfredstille meg. Men jeg har og nervetråder jeg har strukket rundt omkring for å få bedre følelse med detaljene, og få sitre, la signalpunktene få føle fysiske følelser, berørelser. Kort sagt – og muligens banalt for noen, men tenk etter hvor og hva du er… egentlig..

Milliarder av mennesker – sjeler.. Og nesten alle er ulike meg, nesten.. Hvordan kan jeg finne noen som forstår meg 100% når milliarder ikke gjør? En sjel som forstår min, meg – selv om jeg ikke sier et kvekk, og det er svart som i ovnsrøret, kanskje lyser månen.. Og… en sjel som vet, føler hvordan og hva jeg tenker og føler 100% i minste nanodetalj der og da – selv når den andre sjelen ikke ser meg, eller hører meg, for jeg sa ikke noe, bare kikket på månen. En sjel som føler på tusendelet at nå, ja nå vil han kysse.. selv i ovnsrøret og uten å si et ord, eller se meg.. Bare vet, forstår alt, uansett..

Eneggete tvillinger – vi har vel de fleste hørt fortellinger om endel av disse, og hvor ufattelig like de kan være i sjelene, tenke samme tanke i samme sekund, føle den andre er nær uten å se, føle hva den andre gjør selv når vedkommende er et annet sted – skremmende for noen muligens, nesten ikke til å tro for andre.. Men jeg forstår, tror jeg.. De er av tilfeldigheter skapt så nær like som mulig, innvendig. Sjelene er like.. Og de har levd sammen lenge, summen skaper likheten, den unike forståelsen av hverandre i minste detalj, hvor som helst, når som helst.. fordi de er identiske sjeler..

Jeg har skapt et bilde, det under (som jeg har tatt selv) – og som illustrerer en historie som sier noe om dybden:  

To eneggete søstre, Robin og May. Like som dråpene, også sjelelikheten. Alltid visste begge hva den andre tenkte og følte, ja sammen med andre svarte de ofte samtidig med samme ordene, samme tonefallet, samme latter.. Var de borte fra hverandre kunne de føle uro. Da de var små kunne noe så enkelt som gjemmeleken bli «håpløs» – for begge følte straks når den andre var nær, selv om hun var skjult i betong, det handler om den unike spesielle sansen som lot de sanse hverandres nærhet uten å fysisk se, høre eller vite, for mange mennesker virker en slik sanseevne som umulig, men den er mulig..

Fortidsformen jeg skrev i har en årsak: En vårdag døde Robin i en bilulykke. Hvordan May ble påvirket av Robins brå død burde være unødvendig å si så mye om, forholdet mellom de forteller selv. Men da de var små hadde de et sted de ofte gikk og beundret solen når den gikk ned i havet. Etter Robins død drar May ofte til den utsiktsplassen deres, men ikke alene.. Nei, for Robin er der og..

«I feel you Robin..»

5 kommentar to “I feel you Robin..”

  1. littleseasthere Says:

    Etter 41 år har jeg lært meg at det er bare Gud som kjenner meg helt. Ingen andre. Man er egentlig helt alene, men – Gud er der og vet hva jeg føler og tenker. Noen kjenner meg bedre enn andre, som min egen søster, for eks. Fint det du skrev og håper og ber om at du vil finne en slik person, for de er veldig avslappende å være sammen med.

    Med vennlig hilsen
    lillesøster

    • Tor Vidle Says:

      Jo, det er nok slik lillesøster, men hvor alene varierer nok fra menneske til menneske, følelsen av alene mener jeg. Men noen ytterst få «slipper» den følelsen.

      Tor

  2. Ronja Says:

    Dette var en vakker fortelling Tor, og den minner meg om . .

    . . . for mange år siden da jeg jobbet på et sykehjem. På et dobbeltrom bodde der et eldre ektepar som hadde et spesielt nært forhold. Hun var dement, han var fysisk syk, men de sov hånd i hånd om natta, og satt de i senga på dagtid, så satt hun i hans armkrok, eller de holdt hverandre i hånda da også, til og med mens de spiste. Var han ute på ganga med rullatoren sin, så gikk hun trofast ved sida.

    Rommet deres hadde en spesiell atmosfære. Alle vi som arbeidet der ville gjerne hjelpe dem, prate med dem, eller bare stikke innom rommet deres en tur for å «få påfyll» av noe positivt.

    Hun døde først, han døde under en uke etterpå, sovnet bare stille inn en natt, og de ble begravd samtidig.

    Disse to tror jeg må ha vært såkalt tvillingsjeler, og det de hadde hatt sammen gjennom et langt liv, må vel ha vært ekte kjærlighet . .

    Slike mennesker glemmer man aldri, og jeg er takknemmelig over å ha fått oppleve deres spesielle samhold og omtanke for hverandre, og det tror jeg ganske sikkert alle andre rundt dem også var . .

    De ble et fint minne . . disse to gamle «sjelevennene» . . .

    • Tor Vidle Says:

      Det var en uvanlig vakker historie Ronja🙂

      Jeg tror nok at mange mennesker kan være svært nær hverandre, men noen få treffer 100% og får aldri følelsen av alene etterpå. Livet og forhold, kjærlighet og nærhet er mye sammenlignbart med Lotto i tilfeldigheter og flaks. Noen kommer bare nærmere og nærmere hverandre, andre vokser fra hverandre, glir fra hverandre fordi det var ikke nok likhet i dybden allikevel. Mange lever nok i forhold hvor de har det «godt», men ikke 100% på sjelsnivå.

      Tor

  3. Anonym Says:

    Fin historie :rose:
    og gruar meg til den dagen eg vert einsam…om det ikkje vert omvendt då det er det heldigvis ingen som veit .


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

«

%d bloggers like this: