Ta det som en mann..

Det er sannelig ikke enkelt å være mann alltid – kvinner burde prøvd et år og sett om de overlevde. Det er mange myter og tullsnakk om menn som til og med endel menn tror på. Summer man opp den moderne mann anno 2010 får en et vesen som ikke eksisterer i et og samme menneske, et menneskevesen skapt av gamle myter, fordommer, tradisjoner og et misforstått likestillingsbegrep. At stadig flere unge menn i vår del av verden har hatt en oppvekst hvor andelen kvinnetidspåvirkning er unaturlig høy er og et moment å dra med seg inn i totalsummen. Allerede fra bleietiden av er ubalansen usunn i og med at de aller fleste barnehagetanter er, ja nemlig tanter, og ikke onkler. Og slik fortsetter det i skolen. Og stadig flere barn har en alenemor som det kalles.

Over lang tid har mange kvinner hevdet sin røst omkring de håpløse menn. Håpløse i deres øyne, og på mange måter. Skaper man et bilde av denne påståtte håpløsheten, en sum av klagesangene, får man noe som egentlig sier mest om de klagende og hvor langt ute i kålåkeren de er, og ikke minst: Hvor urimelige krav de stiller til et menneske kun fordi det ikke er født med pupper. Mange kvinner klager på «hvor lite menn forstår om kvinner». Tja, det er nok dessverre heller motsatt, de fleste menn forstår mer om kvinner enn de fleste kvinner forstår om menn. Selvfølgelig vil så hylekoret straks pælme meg ned og balsamere meg til evigheten for å fortelle de sannheten de ikke klarer å forstå.

Men jeg har medynk med klagerne. «Åh?» Sier du kanskje – jo, medynk fordi de enkelt sagt rett og slett ikke forstår fordi de er født med pupper. Såre enkelt – og til de kvinner som måtte leve i villfarelsen: kvinnekjønnet er ikke og vil aldri bli universets altoverskyggende sentrum. Selv kvinner er ikke partenogenesiske, og menneskeheten ville dødd ut på jorda dersom alle hannkjønn flyttet til Mars – eller ble 100% trofaste munker (Walking to Mars er en større troverdig metafor enn trofaste munker).

Det skal ikke gjemmes bort, enten under massive stoler eller i jernskap, at det finnes menn som selv de fleste menn ville ha mer enn gjerne forflyttet til Mars, eller annet sted i evigheten – og lat dø ut. Særlig menn som dekket bak en eller annen religion berøver og voldtar andre menneskers liv, retten til frihet. Mennesket som flokkdyr har en svakhet i at det lar seg underkue og hjernevaskes, ja selv av rene eventyr hvor all logikk er i det blå.

Men, tilbake til menn. Menn arver – eller føler arv av så mangt i det å være født som mann. F.eks: «Ta det som en mann!». Hvorfor det aldri ble et likestillet «Ta det som en kvinne!» er noe man og burde ha i minnet. Det ligger mer enn ved første tanke i dette «Ta det som en mann!» (med eller uten utropstegn) Begrepet er gammelt som arven selv, antagelig så lenge det tenkende dyret har eksistert. Begrepet har mange sidegreiner som det at «menn ikke gråter», «menn beskytter», «menn ofrer seg», «menn tar ansvaret», «menn forsvarer fedrelandet», «menns ære», «menn dør som menn», «menn forlater det synkende skipet sist» osv osv. Mer moderne utgaver kan og tilføyes, og da ofte myntet på forholdet mann/kvinne: «menn åpner bildøra for en kvinne», «menn kjøper roser til kvinner», «menn står på full trikk, kvinner sitter», «menn betaler middagen/lunsjen», «menn beskytter sin kvinne (selv mot 10 mann med kniver og granater)», «menn (moderne) er like opptatt av utseende som kvinner, men som mann» osv osv.

Alt griper inn arven menn har med seg, og ligger i dette med å ta det, være som en mann. Neida, det er ikke «synd» på menn. Men tenker man etter er arvelasset til menn betydelig større enn det kvinner har fått tildelt som sin arv som kvinne. Og mange av områdene er det nettopp kvinner som er årsaken i forholdet.

Den moderne kvinne som ønsker å forme sin mann er og formet av nåtidens samfunnsnormer og påvirkninger. Samtidig: I all tid har kvinner søkt å styre deres menn, enten bevisst eller ubevisst. Men også samtidig: I all tid har menn vært klar over forholdet. Og delvis kunne velge hvor mye han skal la seg forme, eller nekte helt. Så kommer noe meget viktig i dette, i utviklingen for menn: Før var en far en sterk og markant person i en liten pjokks liv, en kommende mann. Inntil dagens moderne tider var farsfiguren en særs betydelig del i en gutts oppvekst, og noe som har en mye større viktighet enn mange helt forstår. Gutter behøver sin far mer enn jenter, kvinner kan aldri erstatte en far for en gutt. En far som er der like mye som en mor. Uten vil en gutts oppvekst mangle noe den vil kunne føle tapet av resten av livet. For endel kvinner er dette nok vanskelig å helt forstå, men: De er ikke menn, og kan ikke forstå det helt på samme måte som en mann av naturlige årsaker.

Dette (korte) innlegget er ikke ment som nok en kvinne/mann småkrig, men mer å vise at menn har sine deler de drar med seg på lasset kun fordi de er født som menn. Samfunnet vi tilhører forandrer seg med kjempeskritt bare på kort tid, og på det nivået jeg har i tankene kan menn bli taperne, fremtidens moderne menn, en fremtid som er nærmere enn vi ønsker å vite om. Det er og etter min mening klokkeklart at tapet av fortidens stabile familiestruktur hvor det i hele oppveksten alltid var en farsfigur tilstede i stabil form, er noe som radikalt berøvet et umåtelig viktig element fra en liten kommende mann. Man kan nok hevde at dette er et av de viktigste områdene likestillingsomveltningene i samfunnet ga faen i å ta hensyn til. Hvorfor? Jo fordi det går mest ut over menn, likstilling sett med vårt samfunns øyne er brutalt sagt målsatt på kvinners premisser – og menn får ta det som en mann..

18 kommentar to “Ta det som en mann..”

  1. luxcat Says:

    Først: Synes du er temmelig bastant her, i forhold til at en del av dette ikke er ting du vet, men ting du tror, som for eksempel at menn forstår mer om kvinner enn omvendt og at kvinner i all tid har forsøkt å styre menn. I tillegg er det en utstrakt bruk av ord som «mange» og andre forsterkere + den ganske morsomme påstanden om at kvinner ikke kan forstå fordi de ikke er menn (om dette stemmer, så er det ingen som kan forstå noe om de ikke har vært i de samme skoene, og ergo kan vi da ikke lære av andres erfaringer).

    Ellers vet jeg ikke om kvinnepåvirkningen er så veldig mye høyere nå enn før. Ja, det er flere alenemødre (selv om delt omsorg blir vanligere og vanligere), men samtidig var pappa veldig mye borte før i tiden, mens mor var hjemme med barna.

    Og ta det som en mann? Vel, jenter på sin side blir oppdratte til å alltid være forståelsesfulle og empatiske, ikke stå på krava osv, så kjønnene har hver sine problemer, og dessverre forsterker både foreldre, barnehager og skoler kjønnsrollene.

    Men: Jeg er enig med deg i at vi frarøver ungene en hel del. Ikke bare guttene, men jentene også. Hvordan skal jentene lære hvordan en mann skal «være» uten en stabil farsfigur? Hvordan skal de lære hvordan menn tenker, og dermed forholde seg til dem?
    I verste fall ender vi med enda mer styrte menn (i den grad menn er styrte av kvinner, slik du mener) fordi gutter er vante til å ta ordrer fra kvinner (mamma, barnehagetantene, lærerinnen) og jenter er vante til å se kvinnene styre.

    Men hva skal man gjøre da? Hva er løsningen? Menn vil tydeligvis ikke inn i disse yrkene, og det er dessverre slik at mange menn heller ikke vil ha delt omsorg. Det er vanskeligere å finne en ny kvinne om man har barn i huset annen hver uke…

    • Tor Vidle Says:

      Vel (til ditt «Først»), nå understreker du i grunnen (og antagelig uten å forstå det selv – og nettopp fordi du er kvinne og ikke mann) momentene mine motsatt vei av det du (antatt) prøver på ved å justere den akademiske korrektheten (også historiske deler) og påpeke momenter som er nødt til å være selvsagte og bastant uttalte i grove betraktninger som denne jeg kom med her, og da av likeså selvsagte naturlige årsaker. Altså som om korreksjonene dine var momenter av betydning for konklusjonen – noe de ikke er i det store bildet jeg prøver å danne (i grovformat som nevnt) sett gjennom mannsøyne. Det handler ikke om intellektforskjeller her – vi begge er sikkert på samme pianolakkerte svaberget – men om et rent kjønnsforskjellsbasert tankesett og arv/tillært som hann-eller hunnkjønn i det å forstå det fremlagte bildet.

      Over til maten:
      Jeg kan ikke forstå at du kan tvile på at (grovt og totalt sett som samfunnstotal) kvinnepåvirkningen på barn i deres oppvektstid er blitt større nå enn før toinntekts-og likestillingssamfunnet ble en realitet? Faktisk er den største forandringen i samfunnet skjedd nettopp for barna, og deres hverdag. Barn har en totalt annen oppvekstsituasjon nå enn før, og hvor kvinner har fått en større plass, og menn mindre. Barn er taperne, og guttene taper mest.

      Hva konkret mener du med at «dessverre forsterker både foreldre, barnehager og skoler kjønnsrollene»? Den må du forklare sett med dine kvinneøyne.

      Ja selvfølgelig taper jentene og på den nye familiemalen/strukturen – som jeg sier taper barna, men guttene mer enn jentene.

      Og ja, vi kan ende med at flere menn blir «styrte» av kvinner som du nevner – noe som er annerledes enn i dag hvor mange kvinner «prøver» å styre, men ikke klarer (heldigvis – og heller ikke skal av naturlige årsaker).

      Hva man skal gjøre… tja, det hele er (som oftest ellers og) en politisk sak til slutt. At ikke menn ønsker å jobbe i barnehage er både naturlig og forståelig. «Barnehage» er i vår skala et helt nytt (skapt) fenomen, og dermed også det store personlabehovet, det er ingen tradisjon å finne her. Å tenke seg en hypotese hvor man byttet ut halvdelen av alle tantene med onkler ville og antatt påvirket resten av samfunnet på en slik måte at kaos ville inntrådt i mange deler av næringslivet. Det behovet vi har skapt i Norge for antall barnehagepersonel, er kunstig og unaturlig høyt sett i relasjon til en naturlig utvikling over tid.

      Hvordan vet du at «mange» (nå glemmer du deg med dette nydelig selvskuddet :nerd:) menn ikke vil ha delt omsorg? Kanskje er det slik heller at mange menn kunne tenkt seg hele omsorgen, men at både kvinnene og samfunnet (staten/politikerne) ikke ønsker en slik utvikling og derfor ikke tilrettelegger både juridisk og målrettet for en slik likebehandling?

      Og du understreker selv til slutt at du er kvinne og at kommentaren er skrevet sett gjennom kvinneøynene dine med denne perfekte typiske kvinnemåten å tenke om «menn» på (så slapp jeg gjøre det selv):

      «Det er vanskeligere å finne en ny kvinne om man har barn i huset annen hver uke…»

      Tor

  2. luxcat Says:

    Første avsnitt: Pakk det inn så mye du vil, men det du sier er at man ikke kan forstå noe(n) uten å ha vært i de samme skoene. Og da snakker du i alle fall ikke for mesteparten av befolkningen – menn inkludert.

    Ja, oppvekstsituasjonen er annerledes, men jeg er bare ikke like sikker som deg på at den totale påvirkningen er så mye annerledes. Før var barna hjemme med mor mens far var på arbeidet, og selv om det ikke er så mange mannlige assistenter og førskolelærere, og lærere, så er det da noen. Dermed så blir ikke nødvendigvis den totale påvirkningen så mye mer massiv.

    Mef at voksne forsterker kjønnsrollene, så mener jeg ikke noe annet enn at gutter blir oppmuntret (positiv og negativt) til gutteoppførsel (store gutter gråter ikke), og jenter til jenteoppførsel (man må ta seg av andre).

    Ellers gjør jeg som deg. Ser på de menneskene jeg kjenner, og hvor mange fedre der som har villet ha delt omsorg. det er ikke mange… Og begrunnelsen? Unger er en klamp om foten når man skal finne seg en ny. Her kan det faktisk virke som at det er mye enklere for menn å «godta» en kvinne med barn, enn for en kvinne å «godta» en mann med barn.

    Hvordan er behovet for barnehagepersonale unaturlig høyt? Så vidt jeg vet, så er det fortsatt foreldre som trenger barnehageplass og ikke får det?

    Og jeg skjønner ikke hvorfor gutter skulle tape mer på å være «farløs». Jeg ser den med at far er mer rollemodell for en gutt, men jentene mister også den maskuline påvirkningen de trenger.

    • Tor Vidle Says:

      Først: Det er din (som kvinne) tolkning, som mann ser jeg ikke det du påstår at jeg sier.

      Tja, hvor stor andel menn mener du at det er i barnehagen f.eks? Småskolen er og i ferd med å bli kraftig kvinnedominert vil jeg anta?

      Hvorfor det er enklere for en mann å godta en kvinne med barn enn for en kvinne å godta en mann med barn sier vel og at det er betydelige dyptliggende forskjeller mellom menn og kvinner på mange områder. Vel, jeg har ikke hørt noen menn uttale at et barn er en klamp om foten, og nekter å tro at det skal være en generell årsak til manglende interesse fra dagens menn til å ta ansvar for egne barn. Som generell tro forholder jeg meg heller til min egen korte versjon om dette i forrige svar.

      Selvsagt er behovet for barnehagepersonell i Norge unaturlig høyt som en følge av politikken og dens målsetting om full barnehagedekning for hele den trengende delen av befolkningen, en politikk som er helt unik i verden på dette området (og uhørt at staten egentlig betaler hele gildet i praksis). Gidder man lete tilbake i tid, f.eks kun en generasjon i tid, og sammenligner hvor mange som jobbet i barnehage den gangen kontra i dag, ville en sett hvor radikale forskjellene er. Går man 2 generasjoner tilbake er det nok av typen «bakoversveis».

      Grunnen til at du ikke skjønner at gutter behøver en far mer enn jenter er kun fordi du selv er jente og ikke gutt, og understreker nok en gang poenget mitt med at dere kvinner forstår mindre av menn enn dere liker å tro at dere gjør (og jo mer du kommenterer her nå, jo mer synlige blir poengene mine angående dette forholdet)..

      Tor

  3. Tante Label Says:

    Jeg elsker å lese når dere to diskuterer🙂

    Selv om jeg er jente, så er jeg mye enig med Tor. Det er også vitenskaplig bevist at barn som har mye omgang med sine fedre står mye sterkere på mange felt…

    Men jeg tror at for en datter så er det også viktig med en far som er tilstede…ettersom mor/datter forhold ofte kan bli veldig kompliserte når jentene vokser til…

    Barn trenger begge foreldre like mye…bare så synd at mange voksne glemmer dette…

    • Tor Vidle Says:

      Sier du det Tante Label:mrgreen: Men siden både luxcat og jeg er omtrent like sta (dog er nok jeg sta på litt mer stilig måte, tror jeg :nerd: ) så kan det nok bli en viss underholdningsverdi av det for andre, hehe. Og heldigvis viser erfaringen at vi blir aldri uvenner samme hvor uenige vi er, eller samme hvor sinna luxcat blir når hun alltid taper (dukker stilig og strategisk og koseklør den ville skaldenakken :angel: )

      Spøk til side:
      Ingen bombe at jeg nok er enig med det du nevner, og selvfølgelig er det og viktig for jenter med en far som er tilstede som en balanse og det farsrollen betyr for barn enten det er gutt eller jente. For gutter er det nok allikevel en ekstra viktighet, liksom en en far aldri kan erstatte en mor, eller bli 100% det en mor betyr for ei jente.

      Ja barn behøver foreldrene sine som tilstedeværende i sine liv, det skaper og trygge barn. Og barn har rett på å få føle den naturlige tryggheten.

      Tor

  4. littleseasthere Says:

    For min egen del er jeg egentlig så fed up av mann-kvinne-«problematikk» at jeg orket nesten ikke å lese hva du skrev, men nå – etter andre gangs visitt- har jeg lest det du skrev mer nøye. Jeg er litt trøtt i «knotten» etter en lang intetsigende dag med mye arbeid, så poenget var: Jeg så en unge som lå og klagde på fanget til sin mor på te-banen i dag og lurte i mitt stille sinn på om ungen hadde en pappa hjemme. Kanskje var ungen lei seg fordi pappaen og mammaen ikke bodde sammen. Aner ikke hvorfor jeg tenkte på det, men jeg gjorde det. Det er ikke alltid like «spennende og opphissende» å være trofaste og holde sammen og man har veldig lett for å tro at kjæligheten er død bare fordi man ikke føler seg forelsket lenger, og vips så er man alene igjen, med et barn.

    • Tor Vidle Says:

      Forstår det lillesøster🙂 , altså at du er lei av den «problematikken», nå var mitt forsøk i den retningen heller å si noe om oss menn, selv om man aldri kommer utenom i slike temaer å nevne endel av kjønnrelaterte deler og deres betydninger.

      Forstår og det du nevner til slutt, det er og et tankekors for mange.

      Håper du får sove godt🙂

      Tor

  5. luxcat Says:

    Hehe, tor😀 Godt retorisk grep, men jeg påstår ikke «at du sier», jeg refererer, og drar en konklusjon av, det du sier😉

    Jeg antar at det er 5-10% menn i barnehager og småskolen, men spørsmålet blir jo mer: Hvor mye var far til stede på den tiden folk ikke skilte seg?

    Hvorfor det er enklere for en mann å godta å oppdra andres barn? Evolusjon og biologi? Han skal spre sine gener, kvinnen investerer tid? Kanskje en kvinne ikke er like glad i «gjøkunger», men vil bruke tiden på sine egne? Kanskje pga at det som oftest har vært kvinnene som er hovedforeldre etter en skilmisse? Hva vet jeg, men jeg ser at det ER slik. Menn godtar mye lettere en kvinne med barn fra før som potensiell partner, enn omvendt.

    Når det gjelder barnehagebehovet, så kan man ikke si at det er et «unaturlig behov» pga situasjonen for 2 generasjoner siden. Norge har en av de høyeste kvinneandelene i jobb i verden, og noen må passe barna, eller? Om man vil ha kvinnene tilbake til kjøkkenbenken, så ja – kanskje er det unaturlig da, men ikke om man også vil la kvinnene kunne velge begge deler, karriere OG barn, slik menn alltid har kunnet.

    Og til sist. når det gjelder poenget: For meg blir det er og mer tydelig at du ikke forstår jenters behov for pappakontakt. Og heisan: Som skillmissebarn, og kvinne, så vet jeg vel alt om det? Og du, som mann, kan aldri forstå det😀

    Og det er det siste jeg sier om den saken i kveld🙂

    • Tor Vidle Says:

      Vel, de «norante» kan som regel både padle og ro, sikkert svømme og. Du kjører sikkert påhengs og luxcat:mrgreen:

      Men for å være litt seriøs igjen: Jeg tror nok det er undervurdet selve tidsaspektet du nevner angående far og før i tiden. Stort sett hadde de fleste vanlige jobbtider og kom hjem hver dag etter jobb, og var hjemme i helgene – hvis en skal dra en slags standard mal. Selvfølgelig er det avvik i alle retninger, men la meg kalle det flertallets normal.

      Noe av det viktigste var ikke nødvendigvis at en far var x antall timer tilstede hver dag, men dette at «far» var noe stabilt, noe trygt som alltid kom hjem. Man skal ikke undervurdere den stabilitetens påvirkning på et barn, den er nok mye større enn man kan tro ved første tanke. Barn har et altoverskyggende og grunnleggende behov for trygghet – og stabilitet i familien/hjemmet er en viktig del av dette trygghetsbildet deres.

      Jeg mener bestemt at det ekstreme barnehagebehovet, og da det medfølgende sterkt økte personalbehovet, er skapt politisk i Norge og ikke ville fulgt en naturlig utvikling ellers. Nå er du på sterk vei inn i likestillingsproblematikken, og der ligger selvsagt det meste av årsaken. Samme hva man måtte mene. Vel, jeg er for likestilling og ønsker ikke at kvinner skal måtte returnere til kjøkkenbenken alene, men kanskje at både kvinner og menn i hver sine perioder mens de har barn tar hver sine tørner ved kjøkkenbenken. Barn er barn i kun kort tid av foreldrenes liv, og da burde de kunne ha tid til den lille perioden å sette barna før sine egne personlige krav eller ønsker til f.eks karriere. Det følger ansvar med å ha barn, et felles ansvar for både mor og far på likestillet måte.

      Jo, jeg forstår meget godt jenters behov for å ha en pappakontakt, og nok mer enn du tror. Poenget er mer slik ment at en pappa gir sin gutt noe ekstra fordi de begge er gutter, liksom en mamma gir sin datter fordi de begge er jenter. En mamma kan aldri bli 100% som en pappa, og en pappa kan aldri bli 100% som en mamma for sine barn. Samtidig med økende kvinnepåvirkning i barns hverdag er en pappa for en gutt enda viktigere i dag enn noen gang.

      Sov godt🙂 nå er jeg og rimelig klar for drømmeverden..

      Tor

  6. nok av syting Says:

    vil si at til dels er eg enig i det du skriver, vi kvinner kan syte og klage over menne vår, at de ikke gjør sånn og sånn, men hvis vi ikke sier noe kan de ikke vite det, de er jo ikke tankelesere!! og omvendt!! vi må bare være flinkere og prøve og forstå hverandre og respektere at vi er ulike.
    synes og det godt kunne kommet flere menn i kvinneryrker( men i bhg e det en del menn!) og kvinner i manns yrker. tror det ville gjort ting bedre..

    og en ting til det er nok ikke lett og være kvinne eller mann i dag.!

    • Jokke 33 Says:

      Hvorfor kan dere ikke bare holde klagene deres for dere selv? Vi har ikke lyst til å høre på sytinga og klaginga deres… Ikke ønsker vi å høre hver eneste lille tanke som farer gjennom hodene deres til enhver tid heller. Dere hører ikke oss syte å klage på dere? Faktisk så har jeg noen ganger ønsket jeg gjorde det mer. Har hendt jeg har gjort det bare for å ta igjen, men jeg synes egentlig det er rent vemmelig. Og du verden som kvinnfolket tenner på alle plugger om en skulle våge å åpne kjeften… Da blir ho sur og grinete med en gang.
      Klart det finnes mannfolk som syter og kjefter på kjerringa si og, men tror nok de er i mindretall ja.

  7. Melk Says:

    For det første så er alle født uten pupper.
    For det andre så kan vi føre menneskeheten videre uten
    dere (menn) ved å produsere sædceller utifra stamceller.
    For det tredje så skjønner jeg ikke hvilken verden du lever i..

  8. some dude Says:

    uff. gadd ikke lese hele posten din tor. men det du sier er vel egentlig: menn har det verre en kvinner? vel, det er vel ikke akkurat et enkelt spørsmål og besvare og svaret vil uansett bare gjelde «for flesteparten», og ikke være noen allmenngyldig universell sannhet…

    men det er klart at når man har én type akseptert syn, feminismen, som ihvertfall i vesten idag, oftest tar form som kvinnelig sjåvinisme, og dette blir sett på som noe fint og normalt: så er jo noe riv ruskende galt. Legg til en dash myter om mannen, demoniser mannen og glorifiser kvinnen, innfør den kvinnelige sjåvinisme som statsreligion og se alt gjennom mytologiens briller og du har en oppskrift på en fucked up «virkelighet»; i hvertfall for demonene(menn) som ikke er helgener(kvinner).

    Når man tenker over det så er jo sjåvinisme mye verre en rasisme, fordi man demoniserer 50% av verden og det at på til klarer å demonisere sin egen «rase»! Det er jo tilogmed mindre logisk sammenhengende en rasisme…

  9. Ronja Says:

    Av en eller annen grunn kom jeg på en tekst fra forlengst svundne dager . .

    «Stakkars store sterke karer, som vårt lille land forsvarer,

    det er godt at slike fins, for svake kvins» . . . osv.

    Men jeg er helt enig i at barn trenger begge sine foreldre, ikke minst med tanke på noe du skrev om i en blogg for en tid tilbake, nemlig nedarvet personlighet fra en av foreldrene. Det er viktig at barn får god kontakt med dem av foreldrene de kjenner seg mest igjen i – uansett hvem av foreldrene det er, eller om barnet er jente eller gutter – tror jeg.

  10. Martin Says:

    Enig med deg Tor, stå på!

  11. Jokke 33 Says:

    Er veldig enig med det Tor sier her gitt. Oppløste hjem og fraværet av far er noe av det verste som har skjedd oss. Nå tror jeg ikke at det hadde vært gunstigere om rollene hadde vært byttet om så mor var «borte istedetfor. Begge deler er nok skadelig, men det er nå engang sånn at når man går fra hverandre er det stort sett mor som sitter igjen med mesteparten av samværet.
    Det er mange som påstår at barna har det like bra bare mor og far er venner. Forskning har derimot vist at dette ikke stemmer (trenger ikke være rakettforsker for å skjønne det spør du meg) Selvfølgelig er det bedre om de er venner enn om de ikke er det, men jeg tror et barn har svært vanskelig for å forstå hvorfor mor og far ikke kan bo sammen når de er venner.
    Barn som mangler en forelder har dårligere forutsetninger i livet. Det viser seg også at det ikke hjelper nevneverdig med steforelder.
    Har forøvrig en kamerat som er lærer i barneskolen, og han fortalte meg at at i klassen hans var det kun to elever som virket trygge og var rolige, lite trøbbel osv. Disse to var de eneste som fortsatt hadde begge foreldrene.
    Når det gjelder skilsmisser og barnefordeling osv, kan man sikkert diskutere det i all evighet, men for meg fremstår ikke kvinnefrigjøringen som noe spesielt bra. Ikke fordi det er galt at kvinner tenker selv, men fordi man nå ser hva det har bragt med seg på godt og ondt. Jeg er på ingen måte tilhenger av kvinneundertrykking, for all del, men jeg misliker sterkt den manneundertrykkingen som har kommet i kjølevannet av en kvinnefrigjøring som har gått alt for langt (i Norge og mange vestlige land) Og fakta er at mannen føler seg undertrykket ved at han mister den posisjonen han opprinnelig har hatt gjennom tusener av år. Ikke glem at denne omveltningen av kjønnsrollene har skjedd de siste +-50 åra. Jeg tror det er noe iboende i mannen at han er det sterke kjønn og har en lederrolle i familien. Dette tror jeg fullt og fast på og bryr meg overhodet ikke om at dette er en politisk ukorrekt måte å tenke på i 2010. At kvinner ønsker vår rolle og ansvaret det fører med seg skjønner jeg ikke. Hvorfor skal dere på død og liv være like oss menn? Vi ønsker på ingen måte å være som dere!!! Bare se på oss. Vi er FORSKJELLIGE!
    Jeg tror vi er skapt forskjellige psykisk like så vel som fysisk og med forskjellige instinkter. Det har forsåvidt vitenskapen og forskning også vist. Gutter og jenter har ikke samme utgangspunkt når de blir født. Selvfølgelig finnes det variasjon og «avvik», men nå snakker jeg om normalen. En gutt og en jente vil velge hhv bil(teknisk leke) og dukke. Ikke hver gang og ikke absolutt alle, men i hovedtrekk. Selv er jeg bilmekaniker, men jeg kan faktisk huske jeg lekte med dukker noen ganger som liten, og syntes det var stas. Bra for utviklingen min var det helt sikkert også. Selv har jeg en sønn på 8 og en datter på 10 og hun er mye flinkere til å bygge lego enn han. Iallefall å når det gjelder å følge tegningen, men hun har generelt tatt det meste endel lettere enn sin bror. Hun er svært så jentete av seg selv om hun også liker gutteting som å bygge hytte osv. Men hun har mye større interesse for sin lille niese på ca 2 år enn broren har, selvom han også kan være svært flink og hjelpsom med små barn innimellom.
    Forøvrig merker jeg at jeg blir litt (bare litt) irritert av Luxcat sin argument om at far ikke var tilstede i «gamle dager» Jeg lurer litt på: Hvor mener du far var i «gamle dager»? De eneste fedrene jeg kommer på som var borte i før er fiskere, og sjømenn. Var vel endel av de langs kysten (som er laaaang i Norge) men ellers så var det vel mye bønder, og mange som arbeidet på gårder eller hadde andre yrker. De var vel på ingen måte borte? Iallefall ikke i noe nevneverdig grad? Det at fedrene var mye borte før får jeg ikke til å rime rett og slett😕
    Tror forøvrig at jenter også trenger pappa, men på en annen måte enn gutter. Dvs det er nok like viktig for begge kjønn, men de lærer forskjellige ting av far. De skal jo lære å bli hhv mor og far, så far blir forbilde på litt forskjellige områder. Mulig det får større konsekvenser eller mer synlige konsekvenser om for gutter uten far enn jenter, da gutter gjerne er mer fysiske av seg.
    Synes forsåvidt at «Det lille huset på prærien» burde vært pensum i skolen. Kall meg gammeldags, men bedre serie om riktig familieforhold finnes ikke spør du meg. Anbefales på det varmeste! Mulig den blir for kjedelig for mange desverre… Ingen sex, grov vold osv… Rett og slett nitrist at det må så sterke (syke) midler til for at folk skal la seg underholde i våre dager. Da er igrunnen bedre om man lar være å se på noe i det hele tatt spør du meg. Jeg kjenner for min egen del at det fenger og at det er lett å la seg rive med, men man har et valg.
    Desverre er det alt for lett å gå fra hverandre i 2010. Det får små konsekvenser. Det er alt for lettvint å bare reise hver til sitt når man blir uenige. Man trenger ikke bli stilt til veggs. Trenger ikke stå til ansikt med ting. Ikke noe behov for å være ydmyk og innse at man kanskje har gjort noe feil. Be om unnskyldning. Og det finnes nok av kvinner som driver mannen sin til vanvidd med forventningene sine. Synes kvinner generelt er mer kravstore enn menn, og forventer oftere at menn gjør som de sier enn omvendt. Og det misliker jeg sterkt! Hvorfor skal kvinner være så vanskelige? Hvorfor gjøre ting mer kompliserte enn de er?
    Huff, ble langt dette her. Og så ser man så lite av innlegget man skriver at det blir vanskelig å se om det blir en rød tråd i dette eller bare hopp og sprett… Så vi slutter her tenker jeg. Har ei datter hjemme som gjerne ville jeg skulle komme hjem fra jobb før hun sovner så får stikke…

  12. Maria Says:

    Syns nå egentlig at dere menn, godt kunne byttet med oss et år da? Faen meg ikke lett og være kvinne heller?? Det forventes ALT hele tiden, man skal jobbe 100% og vel så det, så skal man se deilig ut og ta vare på seg selv. Så skal man holde hus og heim i god stand og så skal man også ivareta et godt kjæreste liv…og for ikke og nevne føde barn. Det er nå engang blitt sånn at minst 50% av alle forhold går til helvete, dvs mange mange barn både jenter og gutter som lever uten en av foreldrene til vanlig og kanskje hele tiden? Det er IKKE værre for gutter i dagens samfunn en for jenter? slutt og syns synd på dere selv og heller trå til for at alle skal ha det bra?


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: