Mennesket og drømmen om evigheten.

Stephen Hawking er vel et av nåtidens største intellekter, og et menneske jeg beundrer stort både pga ressursene hans og hans måte å takle sin sykdom på. Som mange likesinnete er han sterkt opptatt av universet på alle nivåer, og menneskehetens historie og fremtid. Det er stadig flere og flere mennesker som har universet som deres altoverskyggende interessefelt, yrke etc. Mennesket har alltid vært opptatt av universet og med dagens tekniske muligheter også den delen av dette kosmos man ikke kan se med det blotte øyet. Filosoferingen har betydelig spillerom når man inntrer i disse menneskenes verden og miljø. Naturlig nok må det bli mye filosofering når man er opptatt av «alt», det uendelige universet.

Men det er baksider av denne betydelige interessen for universet som man finner i dag. Den største baksiden er rett og slett noe så simpelt som «penger». Som universets uendelighet er og ønsker og krav om mer midler for å utforske og studere universet uendelige innhold. Milliarder er små i Kosmos. Det er samtidig vanskelig å sette fornuftige nyttegrenser for pengebruken. Og da mener jeg grenser for hva menneskeheten kan ha reell praktisk nyttverdi av, enten nå eller i fremtiden. Som kjent vil ikke jordkloden leve evig. Ei heller er menneskehetens pengesekk utømmelig. Visjoner står i kø og ber om midler til forskning omkring universet uendeligheter.

Jorden og dens mennesker har sannelig nok alvorlige problemer som og skriker etter millioner og milliarder, og ofte er disse behovene direkte knyttet mot mennesker i nød, eller som lever under uverdige forhold. Det som er litt bekymrende i både Hawkings og mange av hans likesinnetes visjoner og tanker om fremtiden og da med universets rolle som part, er at i bunn ligger det et ønske om å få menneskeheten til å leve evig, eksistere også etter at sola har grillet og spist jorden. Dette er mye av drivkraften deres, og argumenter som føres av selvstendige penner fra særs intelligente mennesker får spaltekilometere – og slike mennesker lytter ofte pengesekkenes voktere på.

Grunntanken deres er at når menneskets teknologi er «stor nok» skal det være mulig å forflyttet menneskelige såkorn til nye planeter i universet slik at menneskeheten overlever videre. Altså at dyret homo sapiens overlever som art. For å komme dit vil det måtte renne milliarder i uendelige sluk hvert eneste år til forskning og utvikling. Selv tviler jeg på at det noen gang vil kunne la seg gjøre, avstandene er ufattelig store og menneskelivets lengde gjør det mer eller mindre umulig. Men forskeres grunntanke er og befengt med fremtid – og fremtid på dette nivået kan man kun spå om enten man er forsker eller ikke. Men som sagt lytter pengesekkenens voktere til de med «store hjerner», og de store hjerners fremtid vil alltid være der – ikke fordi den nødvendigvis er der, eller kommer, men fordi de store hjerner har og store talegaver og da blir det lettere å tro på deres visjoner enn kebabmannen på hjørnet.

Men: Stopper man opp litt, stikker fingeren i den jorda vi mennesker befinner oss på og spør: Hvorfor bør menneskeheten bli eviggjort? Fortjener den det? Er vi ærlige og ser rundt oss, ser på hvordan vi mishandler vår egen klode, utrydder andre levende vesener her – og ikke minst: hvordan vi behandler hverandre, så bør svaret være nei. Vi som art er ingen planeter tjent med. Uten mennesker ville jorden vært et ekte Paradis. Så nei, jeg støtter ikke milliardforskning hvor det endelige legitime målet er å la menneskeheten plyndre enda en planet. Hvis det finnes liv noe sted i resten av universet så har de det bedre uten homo sapiens. Og vi har heller ingen rett til å invadere og overta andres verden. Vi er oppstått her på jorden som en del av en naturlig evolusjon og bør og følge evolusjonen til jorda som en helhet og dø ut som resten av planeten en gang der fremme. Menneskeheten har ingen rettigheter å hevde i Kosmos.

Når det er sagt, disse menneskene snakker hele tiden som om vi skulle overleve som art helt frem til x antall hundre millioner av år når sola har begynt å grille kloden. Men etter min mening er mennesket slik vi er som art i dag nok utdødd lenge lenge før den tiden. Det er nok mer snakk om (x) tusen i tall enn x millioner. Nei, bruk milliardene som brukes til tanken om å flytte menneskekorn til en annen klode heller her på menneskene mens vi enda eksisterer..

5 kommentar to “Mennesket og drømmen om evigheten.”

  1. virre509 Says:

    delevis enig:)) spennende tema

    • Tor Vidle Says:

      Delvis enig er naturlig, men hva er du ikke enig i virre?

      Temaet er viktig synes jeg – og burde egentlig vært satt på en verdenspidestall synlig for alle slik at man i åpent landskap måtte ta stilling til problematikken omkring den enorme pengebruken dette krever.

      Tor

  2. camille Says:

    Glimrende! Tror de fleste at oss er opptatt av dette. Nesten så jeg gir deg en suss her og nå !😉

    • Tor Vidle Says:

      Er nok flere som tenker på disse forholdene ja. Milliardsluket som brukes på forskning angående de nevnte forhold bare øker og øker og man bør snart stoppe litt og tenke seg om. Forskning og forskere vil alltid ønske seg mer og mer midler, deres misjoner er utømmelige og må styres av noe fornuftig.

      Tor

  3. virre509 Says:

    Som art ,må vi vell ha som ambisjon og eksistere? At vi skal erobre verden ligger i vår natur? Men menneske kommer aldri til og seire over evigheten.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: