All verdens..

Har begynt å skumme markedet for utkantstomter, og helst langt i fra sivilisasjon og urbanisme. Problemet er å finne en med all verdens utsikt og samtidig få kommunal tillatelse til å montere taubane frem til nærmeste vei som igjen helst ikke bør være nærmere enn 3 km unna. Taubane må jeg ha for at postmannen, handelsmannen og transportfirmaene skal kunne levere alt jeg bestiller, enten det er en boks sardiner eller en stressless med alt innebygget. Jeg må og  ha en hemmelig skjult garasje ved veien til kjerra. Tomten må ligge slik til at alle som skal besøke meg er nødt til å bruke taubanen for å komme opp, men først må de bevise at de ikke er smittefarlige, eneste sykdom som godtas er kosesyken.

Seriøst: Jeg fatter ikke hvor min seige og berømte immunitet har blitt av, jeg som alltid stod igjen som den eneste oppreiste når alle andre lå flat out av all slags styggedom er nå blitt den som ligger flat out, dvs: Jeg og – pokker! Jeg finner meg ikke i det! Det er nok nå! Dette året har vært et mareritt rett og slett. Og året er ikke slutt enda. Som kjent sliter jeg jo med å bli kvitt fortetningen i en lunge etter lungebetennelsen i juni/juli som antagelig i starten kom som en kraftig forkjølelse smittet fra en annen, og hvor jeg i mitt vante trav ga faen og pyttsann freste rundt i terrenget som før. Men så ble det mer alvorlig som kjent og endte inn i det syke huset.

Host og slimhark har vært standarden i ettertid. Slitsomt. Så fikk jeg noen tabeletter som skulle løse opp slimet – jo takk! Jeg lurer på om de i tillegg og produserer mer slim, det føles slik. Så kastet jeg dritten i dass, og sa: Nå er det nok! Så var jeg i selskap forrige helg hvor halvdelen hostet og harket. Også de små snørret og hostet, også på meg selvsagt, men hva så? Jeg er jo immuniteten selv! Pyttsann. På onsdag var jeg litt småfrysen, men sikkert bare fordi jeg var for sløv for tiden – tenkte jeg. Og det må fikses! Ut på tur med deg latsabben! Møkkaværet hadde igjen inntatt landskapet, men det stopper ikke en villmann! For jeg er jo vill, enda – vel, ihvertfall i hodet, tror jeg. Så… hush! ut med deg! Nå skulle lungene renses på naturmåten, gå til de overga seg og ble rene igjen, og lot meg være i fred!

Nåja.. torsdag… småfeber, rennende nese, og – enda mer host og hark. Pokker og sukk..

Torsdag fortsetter under:

Moren til lille Krølla som bor her måtte hente den lille tassen i barnehagen og ta fri fra jobben, Krølla pluss halve barnehagen hadde fått magesjau. Javel ja.

Fredag… Hm.. (pluss host og forbannet hark! og småfeber) magen er no good.. Merkelig, kan det være host! noe jeg har spist?

Resten av helgen har jeg bodd stort sett på dass og i senga uten å få sove. Og mat? Æsj! Vel, i dag har jeg fått i meg 2 skiver så det går visst fremover. Ihvertfall med magen. I morgen skal jeg på ct, så jeg måtte ringe og spørre om det var ok i min tilstand siden jeg i dag må få inn minst 2 liter væske, og helst beholde den en stund, har visst noe med kontrastvæsken å gjøre. Jeg valgte å ta sjansen, orker ikke vente igjen på ny time. Må få det unna så får det bli som det blir, selv om det resultatet og gnager litt i bakhodet – jeg stoler lite på noen av de der inne fremdeles, selv den nye overlegen jeg har fått.

Men jeg begriper ikke hvorfor immunforsvaret er til meg å være så elendig for tiden. En kjenning som har opplevd nesten det samme mente det var mye pga alt de kjørte i meg da jeg lå inne med lungebetennelsen, jeg vet ikke, føler det høres vel dramatisk ut? Og i såfall: Når er det oppbygget igjen? Bare det er en person med et eller annet av all verdens herk innen synsvidde så er det garantert at jeg og får det. Før kunne 10 personer hoste meg rett i fleisen samtidig uten at jeg ble smittet – og ble jeg syk var det som regel av egen skyld, og ikke smitte.

Jeg er drittlei, og sliten. Totalt utslitt. Såpass at jeg tror jeg ikke hadde orket eller giddet klatre opp en enkel 20meters gran engang. Knapt en 10meters. Kanskje plommetreet fra Ombo – hvis det bare snart kunne slutte å regne, i det minste. Prøver å verne om den berømte galgenhumoren, ihvertfall på utsiden..

Jeg behøver en resept på immunforsvar – og en ende på gnagingen.

8 kommentar to “All verdens..”

  1. mirapisani Says:

    Off, herre jemeni for et slit Tor. Du må jo ha fått en seigliva bugg i deg. At immunforsvaret svekkes av alt de kjørte i deg i sommer, det tror jeg på. Men hjelpes så slitsom det der må være. 😦
    En liten tanke; kanskje du skulle ha tatt/bør ta det litt mer med ro enn det du gjør? Villmannen dauer vel ikke om han blir satt på hylla litt?
    Ha en så fin uke du bare kan.
    Klem. ;))

    • Tor Vidle Says:

      Begynner å lure Mira, vi måtte og drikke biola og spise div + skumle sunne yoghurter hele tiden for å holde liv i mage og tarm (nå svelget nå jeg greiene ned med rikelig med kaffe for å ikke bli for sunn, tynne ut vet du :nerd:).

      Men ja, blir megasliten både fysisk og psykisk. Ta det med ro? Men det er jo det som er problemet, jeg tar/må ta det altfor mye «i ro». Mener jeg. F.eks: Akkurat nå ble det et hull i regntaket og himmelyset laget om hele verden til rødgul, da burde jeg jo promte krevd at kroppen jogget meg ned til havet før vinduet ble lukket igjen! Grr! Skjønner? (jeg blir aldri en ideell pasient:mrgreen: )

      Ha en fin uke, og en returklem..

      Tor

  2. lillesøster Says:

    Føler med deg. Ikke gi opp. Sett deg foran peisen med noe varmt og prøv å ta det med ro helt til du føler deg bedre.

    • Tor Vidle Says:

      Takk lillesøster🙂 Det er det jeg stort sett foretar meg for tiden, føler jeg. Dvs å ta det med ro. Uvant deluxe for meg. Dessuten får tankene enda mer lekeplass når jeg er i ro.

      Tor

  3. Tante Label Says:

    Hørtes nesten som om du hadde alvorlige flytteplaner…😯

    Du blir nok ditt gamle jeg igjen..snart..skal du se….😀
    ( Håper det ihvertfall..veldig tomt her inne når du er så lite innom )

    Nå har jeg snart en avtale med tannlegen. Skal bli godt å få renska opp litt…😀

    Ønsker deg masse god bedring! *Klem*

    • Tor Vidle Says:

      Aldri godt å vite med meg Tante Label, hehe.

      Jeg håper inderlig det jeg og, fatter ikke hvorfor det skal ta så lang tid? Kan de ikke bare gi meg noen sprøyter eller etpar never tabeletter og så er jeg ferdig og klar som et nyverpet egg?

      (Ja jeg vet jeg er lite innom her for tiden, og muligens burde jeg og for egen del aktivisere tankene med noe her og heller)

      Tannlegen er jo bare gøy – et friskt pust i hverdagen, ikke sant?:mrgreen:

      Takk, og klem tilbake..

  4. Ronja Says:

    Begynner å lure på om du har tenkt å emigrere til «ein stad der inegen skulle tru at nokon kunne bu»🙂

    Ikke rart du føler deg sliten, det er trasig å føle seg så dårlig i form, pluss usikkerheten du har hatt ang. lungebetennelsen. Godt mulig immunforsvaret har fått seg en midlertidig knekk av sterke antibiotikakurer – men kansje du skal tenke igjennom om du har «falske venner» rundt deg i tillegg . . .

    Du får trøste deg med at du sikkert nå har hatt din dose sykdommer for flere år. Håper og tror at ct-resultatene i morgen viser fin bedring.

    Gode ønsker :rose:

    • Tor Vidle Says:

      Ikke godt å vite nei, hehe.

      Men ja, man blir sliten av dette, både i hodet og kroppen. Ct resultatene må jeg vente på (som alltid må man vente, og vente, det er noe av det mest slitsomme), de tar vanligvis 2-3 dager å analysere. Dog føler jeg meg noe lettere i kroppen i dag, en følelse som startet i går såvidt, får håpe det stemmer og kan få fortsette i utvikling. Men jeg våger ikke juble enda.

      Takk for blomst og ord..

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: