Brødristende lakenjomfru.

Småglor på tv, en mix av mennesker i en kasse. Mokkasjoko smaker virkelig livskrydersk. Hvorfor må kassen inneholde glansbilder? Da jeg var liten likte jeg ikke glansbilder, de føltes ikke ekte. Jentene forgudet glansen – kanskje er cluet at kassen er for jenter? «Girls rules the world» – for noe sludder! Hvor er den ekte verden? The ordinary people, du og meg – og naboen? Hva med et strøk marsipan over mokkaen? Ekte marsipan måtte det være, man må ikke kødde med marsipanen! Hva gjør alle disse ballongjentene inni kassen? Lurer på hva type lakk de er lakkert med? DuPont? Hvor pokker blir det plass til melken når en ballong fyller hele meieriet? Hvorfor må de ha den ballongen der? Hm.. Shit og Fytti katta! Jeg må slutte å være med Goggen jr, blir for mye påvirket av hans antiballonger og teser om lakenjomfruer uten ballonger.

«Jeg er sikker på at hun har hjerne» sa han alvorlig og kikket på frøet som demonstrerte en hurtigmikser. Den så ok ut forsåvidt, men fargen var grim. «Hva mener du?» spørsmålet mitt var om hjernen. «Hun er ikke en av ballongpikene» kom det kjapt. «Ballongpikene?» Nei forsåvidt, jeg kunne og se at hun ikke holdt i en ballong… men hva har en blå ballong med hjernen å gjøre? Jeg kikket på den litt eldre pyntelig kledde herremannen med stivbart, han kalles og Goggen jr – «Hva mener du med ballongpike?» «Mitt trenete blikk observerer enkelt at hennes byste er naturlig som Evas» Han kikket småirritert på meg gjennom det beste øyet. Goggen jr er født inn i så nær adel man kan komme i vårt adelsløse land, noe han mener vil bli vår årsak til utslettelse som herrefolk med vikingstang og blondt hår. Uten tvil så han og forfallet utarte seg i ballongpiker.

Kanskje er vi blitt for mange her i verden og må mekke på oss for å skille oss ut? Man kan og spørre motsatt om hvorfor vi på død og liv må skille oss ut og da ved å mekke på skroget – og vise oss i en kasse? Goggen hadde rett i antydningene om at ballonger ikke har hjerne. Det skal han ha. «Se på den fyren der» Goggen peker med den sølvbeslåtte stokken på en skobrun bodybuilder med tatoveringer i en mengde som får meg til å tenke på tante Adas blomstertapet og visne potteplanter. Goggen kjenner visst til slekten til det levende kunstverket: «han ligner på et bilde min stamfar hadde med seg fra jungelen av en kannibal de skjøt på kort hold og fikk stoppet ut og forært som gave til Kong Haakon før han ble konge» En merkelig messe dette. Hummer og kråker. Den norske hottentotten driver reklame for vekter og andre selvpiningsapparater. Dialekten er fra innkanten bak Jelsa.

Goggen var like tilpasset som en engelskhvit padde i Dødehavet på denne merkverdige messen, men helbroren, den ekte – satt i styret for messen, og Goggen måtte få med seg brunsjen og lunsjen og dinneren og derpåfølgende passiarer – det var hans arenaer hvor han danderte seg rundt i manesjen med verdensvant smalltalk som en opphøyd konge av the missing adel and link som han stadig måtte påminne oss alle tapet av. Jeg? Jeg var bare med Goggen, ikke spør hvorfor. Og brunsjen var elendig. Så jeg gruet meg til lunsjen, som syntes unødvendig etter brunsjen, og vurderte å heller stikke av til en lokal kaffeteria – og hvor det sikkert fantes bare piker med hjerner. En gang Goggen pekte med høyre lillefinger på en matrone av dimmensjoner: «Den piken der behøver en omgang eksersis – og et menneske må fortelle henne at sømmelighetens grense går ved 3 knapper (han mente at mer enn 3 knapper oppkneppet i blusen oppe var usømmelig)« spurte jeg: «Du Goggus, hvor lenge er kvinner piker? Hun må da være minst 40?» «Hva du ikke vet Tor» han sukket tillært og disiplinert, jeg kom jo fra bushen. «Kvinner er kun ens eget blods slekt, alle andre av slaget er piker». Javel ja..

Donald var mye bedre før i tiden, nå er han snart et romvesen. Tv’en er full av romvesen, men jeg aldri sett noen, og jeg er rett som det er ute om natten. Merkelig..

Vel, for min del må de bare ha ballonger, men hvorfor har de ballonger? Goggen mener det er for å bli lik de andre ballongpikene, og helst luftigere. Merkelig, men kanskje har de endelig forstått at vi menn ikke bryr oss særlig om deres ballonger? Pærer er mye bedre. Penere. Når får vi kos på boks? Sprayboks, slik at man bare kan spraye litt på en eller annen når man er kosesjuk for å få noe kos. Samme om det blir en med ballonger eller en uten for min del, kos er livsviktig. Goggen har og en teori om at de av arten som tilbringer mye tid i svimmingpoolen vil etter en viss tid begynne å trekke vann, og miste oppdriften. Derfor installerer de ballonger. Altså for å holde seg flytende og ikke avgå på bunnen av swimmingpoolen. Poolboyen er jo ansatt for å rydde i løvet deres, ikke saken bak som nå ville endt i det bunnløse.

Goggen stopper ved en utstoppet torsk og pirker i magen dens med knotten på tuppen av stokken. «Man kan aldri vite hvem som skjuler seg bak en forkledning» mumler han til meg med skrå munn, og trykker på fiskens hode med stokken, og Plopp! – der spratt øynene ut av hodet til mummien. «Vi siger videre» hvisker den skrå munnen med et skrå blikk på øynene som nå kikker opp på oss fra parketten. Neste stopp er ved en diger borerigg i gult og sølv. Han sukker og kikker med fuktige øyne på vidunderet. Goggen har geogolisert hele familiegodset (han kaller eiendommen for godset), inklusive morens tulipanbed, og er sikker på at det er olje i grunnen. Men faderen, Goggen senior, nekter han å starte oljeboring i hagen, sorry – på godset. Senior vil ikke ha oljesøl på golfbanen (miniutgave, men det snakker vi ikke høyt om). Junior ser dog fremtiden blank og lys i møte – og har allerede kjøpt andeler i gamlehjemmet «Frydenlund» – han er særs opptatt av at det faderlige opphavet skal føle seg fristet til første klasses alderstilværelse, helst snarest mulig.

Jeg må dra han videre fra oljeriggen, det var like før han skrev under på kontrakten. I neste avdeling peiler hans radar inn en fruentimmer som på engelsk forklarer han hvordan den selvmatende og selvsmørende brødristeren fungerer. Han lytter og putter inn noe engelske gloser her og der ettersom han tror det er gunstig. Damen smiler rødmende. «Nice formes on your bags» stiler han inn. Den selvaktige dingsen leveres med håndsydde trekk, et for beina og et for huset. Damen blir tomat og fniser yndig. Før han får spurt om å føle på the bags, gir jeg han en liten knehøne og peker østover. Han surner i barten, men henter seg inn igjen. «Tor! Min nese, og den er som du vet genial, er sikker på at hun er en lakenjomfru. Og lakenjomfruer er like sjeldne som grønne menn.» «Lakenjomfru?» Den var ny for meg. Jeg går videre, ønsker ikke høre på forklaringen. Det er velkjent at av helt uforståelige grunner er Goggen betydelig omsvermet av kvinner. Hans mor er sterkt bekymret og har nektet han å dra de opp på gutterommet, eh hans residens, via hovedinngangen. Hva må naboene tro? Så de må ty til kjøkkeninngangen. Goggen sier bare at «pikene» faller for hans sjarme og intelligens. Og han kan jo ikke svikte jomfruer i nød.

Han drar opp uret via en meter med sølvkjetting og kikker på verket med rykninger i barten og sukker svakt, ikke lunsj enda. Jeg treffer på en annen kjenning bak en ny vegg, og må hilse på med noen vanlige fraser. Når jeg snur meg er Goggen forsvunnet. Men jeg aner hvor han er og skritter i revers mot brødristeren, og der står luringen og konverserer med både munn og stokk med lakenjomfruen. Jeg rister på hodet og gliser, og snur meg for å finne en utgang fra denne merkelige verden med ballongpiker og en brødristende lakenjomfru..

Epilog:

I grunnen savner jeg litt den pertentlige originalen Goggen jr som nå peker med sin stokk på spanske «piker» når han sprader rundt i «Den norske delen av Spania» som han kaller det. Plutselig og uten forvarsel fant han ut at det spanske klimaet var mer vennlig mot hans edle hud og reiste til familiens bungalow med swimmingpooler i hver himmelretning samt 1 gartner og 1 «pike» som holdt innholdet i standsmessig kvalitet og som og fungerer som kokke. Det er få virkelige originaler igjen i gamlelandet, og selv om hele Goggens tilværelse på denne planeten er tilegnet å peke på og vurdere «piker» så var det noe trivielt med fyren, og aldri et eneste gram ondskap å spore.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: