Vanessa Atalanta..

Lenge har jeg ventet på den, noen år er den i antall som en bisverm og henger med vakre vinger både her og der på husveggen om morgenen for å varmes av sola og livne til. Andre år er den like fåtallig som havørna som man ser svever forbi 2-3 ganger i uka. Men kan ikke minnes det har vært så få som i år, selv med mengder av nedfallsplommer. Hva jeg snakker om? Jo Admiralen, sommerfuglen som kommer langveis fra, helt fra Sør-Europa, eller til og med Afrika – og flyr helt opp hit til Norge. Utrolig å tenke på at den lille skapningen som måler rundt 6 cm over vingene og gir ikke større utslag enn et lite løvblad på vekta kan fly så langt.

Jeg har et spesielt forhold til Admiralen. Et år jeg var på en strand her på Jæren – det var på forsommeren og blåste forferdelig. Grått vær og vinden stod inn fra storhavet. Mens jeg ruslet i flomålet kom det noe mørkt lite vinglende inn fra havet, Nordsjøen. Først trodde jeg det var bare noe løsrevent som fløy i vinden, men så kom det flere, og enda flere. Da så jeg at det var sommerfugler som kom ut av intet fra havet, Admiraler.  Og noen av de var så slitne at de landet på stranden. Noen for langt ute – og ble straks tatt av sultne strandbølger som frådet og kvelte de med hvitpisket hav. Og stadig kom det flere og flere, som i en lang rekke kom de ut fra det grå havet og vinglet forbi meg som om jeg stod midt i stien de alle fløy i. En utrolig opplevelse som jeg aldri glemmer, mange av de nådde nok aldri land og druknet i havet der ute. Det er langt å fly over havet mellom Europa og Jæren for en liten sommerfugl.

I år har jeg lurt mange ganger på hvor de ble av, joda – har sett en og annen en sjelden gang, men de har alle bare flagret forbi i full fart høyt oppe. Noen år er hagen stappfull av de fargerike sommerfuglene, man må neste trø varsomt. Årsaken er at de elsker halvråtne plommer, og kan lukte disse på lang avstand. I år var hagen stappfull av nedfallsplommer – men ingen Admiraler med sine lange sugesnabler satt som pynt på frukten og drakk sukkersøt plommesaft. I det hele har det vært et fattig år på sommerfugler her. Men så: En morgen midt i September mens jeg satt her med kaffekruset og nøt synet av morgensolens stråler, landet det en på vinduskarmen rett utenfor meg:

Den var rastløs og trippet rundt med pumping ut og inn med vingene. Etter et lite minutt fløy den mot den nedre hagen. Og jeg etter i full fart på kloggene med kameraet for å lete etter den. Håpet var at den ville bli lokket til å lande på en av de mange halvråtne plommene der nede. Jeg antok at i den østre delen hvor den lave morgensolens stråler nådde ville være mest attraktiv, og – der satt den på en råtten plomme som ble bakt av solstrålene:

Admiralen er normalt sky, og ser meget godt. Så jeg nærmet meg på alle fire meget forsiktig siden jeg regnet med at det ble bare denne ene sjansen dette året. Jeg kunne tydelig merke at den var nervøs, og vippet urolig med vingene dersom jeg nærmet meg for kjapt. Men til slutt lønnet krypingen i morgenvåt vegetasjon seg:

Jeg har ikke macroobjektiv, noe som ville vært ypperlig så nærme. I tillegg var krypestillingen vanskelig å finne balansen i, så bildene ble ikke helt 100%. Men gode nok med den typen objektiv. Når man studerer den er det rene kunstverket. «Snabelen» ser en er nedi plommen,  og studerer man hodet får en inntrykk av en slags personlighet. «Nebbet» den har og øynene som en føler ser på en og følger med er påtagelig synlig og følbart. Den er alltid på vakt føler man. En stund prøvde den å jage den grønne flua, men den bare flyttet seg rundt. Den var tydelig nervøs av at jeg var så nærme, vingene gikk opp og ned i hurtig tempo og vanskeliggjorde å få tatt bilde av vingene utslått, men plutselig traff jeg med et bilde:

Det er en utrolig vakker skapning som man bare må bli andektig av. Når en i tillegg vet dens historie og hvordan den er kommet hit blir det enda mer storslagent. Og selv dens latinske navn er både vakkert og royalaktig: Vanessa Atalanta – et fantastisk navn, som fra en fabel. Denne Vanessa er etter min vurdering født i Norge, en etterkommer av de langveisfarende som kom i forsommeren. Min vurdering er basert på at den virker helt ren i fargene og er ikke vingeslitt, noe de få vandrende som overlever hele sommeren her vil være i september. De årene det er mange ser man tydelig forskjellen på foreldrene som kom fra sør, og deres barn som er født her, etterkommerne. Men dessverre er den norske vinteren for tøff for Admiralene, og ingen av de overlever den.

Et morsomt bilde: En veps ville og ha sin del av plommen, og var stadig bortom, men ble jaget av Admiralen. Dessverre var det umulig for meg å få et bilde med fokus på begge samtidig, så de ble alle uskarpe, men man ser det småkomiske i den liksom «diskusjonen» de to hadde om plommen, vepsen hang rett foran «fjeset» på sommerfuglen og man fikk inntrykk av at de diskuterte om plommen var stor nok for de begge, eller alle tre, den grønne flua nektet jo å forlate godsakene. Jeg måtte flire mange ganger for vepsen var ikke den som ga seg lett og var stadig bortom og «kranglet»:

Som nevnt har denne sommeren vært fattig på sommerfugler, uvanlig fattig – for her pleier det være mange hele tiden. En morgen jeg satt på terrassen og drakk morgenkaffen i deilig morgensol, landet en annen av våre mest fargerike og vakre sommerfugler på stolryggen rett ved siden av meg. Den badet seg i sollyset og tok liten notis av meg, og slettes ikke hadde Admiralens falkeblikk og nervøse holdning.

Rolig gikk jeg inn og hentet kameraet, og den satt der fremdeles når jeg kom ut igjen. Lenge satt den, og jeg kunne ta de bildene jeg ønsket, men jeg fikk den ikke til å folde seg helt ut. Bakvingene, eller undervingene – er kun halveis utfoldet og delvis dekket av overvingene. Undervingene har og de samme øyetegningene som overvingene har. Og som har gitt den navnet: Dagpåfugløye. Stolryggen den satt på er hvit, og da kommer fargene dens frem uten forstyrrelser – og man ser at den er sannelig en vakker skapning:

Naturen er ubeskrivelig mangfoldig og alt er biter av en total som inneholder universets største kunstverk. Vi mennesker er ikke lenger en del av dette kunstverket, vi forlot det da vi utvandret fra hulene og ble moderniserte på urbanismens alter. Slik sett er vi det eneste opprinnelige naturelement på jorden som ikke lenger er en del av helheten, kun en fiende av de ekte naturlige elementene i kunstverket..

17 kommentar to “Vanessa Atalanta..”

  1. Penselsvingeren Says:

    Nyyyydelig, og så flotte bilder.

    Når jeg har fotoapparat med meg på tur går det dobbelt så lang tid som ellers.
    Men det blir ikke så flotte bilder som dine.

    • Tor Vidle Says:

      Mange takk – og ja, de er nydelige sommerfuglene. Det blir en annen måte å gå tur på når kameraet er med ja, og kanskje man oppdager saker og ting som en ikke ville sett uten? I tillegg får du jo minnene med deg hjem og for all tid.

      Hva som er «flotte bilder» vil alltid bli subjektivt og individuelt følt, selv mener jeg motivet og hvordan utsnittet er tatt betyr mye mer enn rent bildeteknisk kvalitet, man søker jo som regel et inntrykk. Blir rimelig likt som når du maler et bilde..

      Tor

  2. laila Says:

    Utrolig fine bilder🙂 Jeg elsker sommerfugler, tenk at noe så lite kan bringe så mye glede til verden🙂 Men jeg lurte på, åssen får du lasta inn bilder, for jeg får beskjed om at mine er for store…..Noen triks?😀

    • Tor Vidle Says:

      Takk🙂 Sommerfugler er både symbolske frihetens levende frie farger og vakre som pynt i naturen for meg.

      Angående bilder bruker jeg ikke lagringen her hos Sol, den er altfor liten for min bruk. Men jeg bruker Picasa Webalbum som jeg først laster bildene opp i, så kan programmet der genere en embed kode til bildet som du så limer inn i bloggen. Det er veldig enkelt og kjapt gjort. Blir som når du legger inn Youtubevideo. Bare husk at du må velge html i innlegget når du limer inn koden.

      Picasa er gratis, og du får med 1 GB lagringsplass. Behøver du mer kan du kjøpe deg plass enkelt og billig.

      Men bare spør hvis det er mer du lurer på.

      Tor

    • Tante Bø Says:

      Laila : ))

      Det finnes ett triks.
      Klikk på bildet ditt og åpne det i PAINT.
      Der lagrer du det på nytt. Jeg legger da gjerne til en B i Filnavnet så du finner det igjen.
      Da blir det såpass komprimert at du får lasta det opp på bloggen.
      Når du har lasta det opp og lagt det inn, trykker du bilde oppe i venstre hjørnet …
      da kan du velge størrelse. (jeg bruker 60% da fyller bildetbredden hos meg)

  3. Tante Bø Says:

    Det er no eget med å jakte på sommerfugler i steden for å ta «vanlige» naturbilder.
    Man får virkelig testa tolmodigheten,
    men når man får ett blinkskudd så er det verdt alle kromspringa man må ta.
    Jeg holdt på som en halvtulling her på ettersommern jeg og. Fikk noen flotte bilder til slutt : ))

    • Tor Vidle Says:

      Ja det er det tante, og utfordrende. Og ofte må en ta mange bilder før en treffer rett. Er som du sier en tolmodighetsprøve, men med en flott belønning til slutt.

      Du har jo macroobjektiv, og macrofoto er en utømmelig verden for seg selv, enten du tar bilder av insekter eller vanndråper og blomster. Selv rundt deg der du sitter kan du med macro skape noen fantastiske bilder av selv helt ordinære daglige ting, og det er det spennende med macro, er kun fantasien som stopper mulighetene dine.

      Tor

  4. Tante Label Says:

    Godt at du tar bilder for jeg har ikke sett en eneste sommerfugl i år…de er utrolig vakre!
    ( ikke det at jeg har sett under plommetreet i år, men det var noen hundre stær utenfor og spiste og kosa seg tidligere i dag. ) Trærne mine er siste stopp før de reiser til Syden…😛

    I dag har jeg lekt møbelsnekker og montert to stress-lesser m. krakk. I monteringsanvisningen sto det at det trengtes to personer og 20 min. på hver stol, men jeg tror det tok «litt» lengre tid…puh…

    Så i dag har jeg jobbet for 2…😀 Kjenner det litt her og der..men,men…det var verdt det…

    Ønsker deg en god natt med vakre drømmer! Nattaklem!

    • Tor Vidle Says:

      Jeg har aldri tatt så få bilder av sommerfugler som i år Tante Label, årsaken er som du nevner, de har vært svært få denne sommeren. Dessuten har heller ikke været vært det beste for sommerfugler.

      Ja har vært invadert av stær jeg og som gasser seg i plommer, og da er det leven og liv i hagen, hehe.

      Tante Møbelsnekker? hehe. Men trodde stresslessene kom ferdig montert? Har de og begynt med Ikeaopplegg for å spare på lønnsutgiftene? Er litt vekt i de sakene, men kjekt med noe nytt🙂

      Sov godt du og, og nattaklem!

      Tor

      • Tante Label Says:

        Ja, du kan le du, men min første jobb var faktisk som møbelmontør på møbelfabrikk…😉

        Jobben i dag besto i å montere sammen 5 ben til midtstolpen og sette sete/armlener og rygg på etterpå.
        Jeg sleit litt med å montere ryggen ettersom den måtte klemmes sammen for å få skruene til å ta, men jeg gir aldri opp…😀 Krakken hadde 4 ben, 8 skruer og pute som skulle skrues fast… Den andre stolen gikk mye fortere å montere enn den første. Alt er enkelt når man har lært hvordan det skal gjøres…

        Stolene var så billige at jeg forstår godt at jeg måtte skru dem sammen selv…🙂
        Det var godt å få hive ut de gamle. Tok like godt å hengte opp nye gardiner i samme slengen.
        Herlig med forandringer! Men NÅ skal jeg legge meg… :sleep:

        I morgen er det atter en dag…med blanke ark..

        • Tor Vidle Says:

          Det var litt av en jobb Tante Label, ikke rart de var billige, hehe. Men det er tydelig at du er flink med hendene og har ståpåvilje, og erfaring som du nevner. Gardiner og? Jøss, men koselig med noe nytt av og til🙂

          Ja, hver dag er med blanke ark, selv om det ofte står noe skriblet der, i morgen skal jeg ta meg en tur på noen strender tror jeg, var på en i dag en liten tur.

          Tor

  5. medi Says:

    Nydelig, helsebot.

  6. lillesøster Says:

    Den er veldig fin og man får håpe at den overlever som art – for er det ikke den som er utrydningstruet eller er det bare en som likner på en som er det? Flotte bilder!

  7. luxcat Says:

    Jeg er redd de der! Får fnatt om de kommer i nærheten av meg. På Kreta i sommer, så var det en som ikke ville gi meg fred på solsenga, så jeg måtte bare gå. De er både stygge (ser ut som en larve med hårete vinger), og det verste: De flyr som om det var i fylla. Helt uten kontroll på hvor de flakser neste gang.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: