Status: Prioritert pasient..

Fikk endelig et svar sykehuset i dag etter påtrykk fra min fastlege om vurdering. Prioritert pasient med rett til behandling innen en måned. Vet da pokker hva jeg skal mene om det, føle.. Det er vel naturlig å tenke verst mulig, hva nå enn det er da. Skrivet inneholder ikke noe konkret om vurderingen, men at nytt skriv kommer med endelig dato senere. Men siden statusen er satt til prioritert så sier vel det noe, og skaper tanker naturligvis..

Hele greia er blitt et mareritt, og jeg stoler lite på noen lenger angående dette. Hvorfor faen gjorde de seg ikke ferdige da jeg lå inne? Det tilgir jeg de aldri. Det er så fuckings unødvendig å kaste ut pasienter som ikke er friske, ferdig behandlet,  for å så vente og se om det kanskje er noe flaks med i bildet. For alt hva jeg vet kan det nå blitt betydelig mer komplisert pga det forholdet, og kanskje ikke helt ufarlig. Men jeg vet ingenting om deres vurderinger, eller hva de vil gjøre nå.

Jeg kan veldig godt forstå hvordan mennesker som kommer inn i den runddansen føler og hvordan det stadig gnager i bevisstheten, ligger der som  en nervøs verkebull døgnet rundt. Usikkerheten er det verste, samtidig er jeg rimelig forbannet for at de gjorde bare knapt halv jobb sist og nå utsetter meg for denne totalt unødige belastningen. Jeg ser svart på faren med å nå også få ødelagt den beste delene av høsten som for alt hva jeg vet må tilbringes inne på det marerittet igjen med ørkesløse søvnløse døgn.

Det viktigste er selvfølgelig å bli frisk, men jeg har alltid hatt en forestilling om at dersom jeg en gang begynte å vandre inn og ut som en pasient der inne ville jeg til slutt ikke komme ut igjen, og ende mine dager i en kald stålseng i et sterilt rom. Kanskje fordi jeg ikke har vært vant med å være pasient før, aldri lagt inne før i sommer. Liksom ikke noe alvorlig biter på meg. Muligens dramatisk tanke, men usikkerheten gnager, og når jeg har opplevd hvor mye tilfeldigheter som skjer der inne så blir jeg ikke særlig beroliget.

Skal til fastlegen senere i uka, muligens hun vet noe mer – men jeg vet ikke jeg hva jeg skal tro lenger..

18 kommentar to “Status: Prioritert pasient..”

  1. Tante Label Says:

    Det hjelper mye å prøve å tenke positivt…
    Innen du får time på sykehuset igjen kan hele greia være borte vekk…( hvis du er heldig..)
    Jeg er litt sånn som deg..unngår doktoren omtrent helt til de må bære meg dit,
    men jammen er han god å ha når det trengs…
    Tror ikke det er en plass jeg ikke har hatt vondt..og mange ganger lurt på om det kan være både det ene og det andre…men innen jeg får somla meg til tanken på legebesøk, så dukker det som regel opp noe verre…så glemmer jeg det første..og begynner å bekymre meg for det andre….( men gå til legen…neei..helst ikke…)

    Og sånn holder jeg på…til det sier PANG…og SÅ får jeg ferie… 😆

    God bedringklem til villmannen!

    • Tor Vidle Says:

      Ja, jeg prøver Tante Label🙂 , men det er og lett å tenke verste tilfelle. Og så mange spørsmål står ubesvarte, noe som ikke gjør det særlig bedre. Og tviler på at det forsvinner når det ikke har forandret seg siden de nær kastet meg ut i begynnelsen av juli.

      Jeg ser vi er stort sett like på det med legebesøk, hehe. Vanligvis bekymrer jeg meg svært lite dersom jeg får en skavank eller noe, men dette er noe nytt for min del som aldri har før i sommer lagt inne på et sykehus, kun på besøk for smålapping med nål og tråd som regel. Og så ut igjen fortere enn svint, hehe.

      Men du må ta vare på deg selv, du har nok en stressende hverdag tror jeg, og over tid er ikke det noe gunstig, helsen er viktig.

      Takk for klemmen og sender en tilbake..

      Tor

  2. Penselsvingeren Says:

    Det er ikke kjekt med all den ventinga. Håper fastlegen har noe vettugt å fortelle.

    • Tor Vidle Says:

      Nei, og jeg føler jeg har i grunnen ventet siden de nær jaget meg ut i begynnelsen av juli selv om jeg ga uttrykk for min mening om at det var for tidlig (hadde fremdeles høy crp og småfeber). Ja, får håpe min utmerkete doktordame vet noe mer konkret. Men hun kan ellers lite konkret gjøre..

      Tor

  3. Tante Bø Says:

    Har en som var «prioriter pasient» her i sommer. Det tok seks uker før han kom inn på Tønsberg.
    (sykhuset med kortest ventetid for denslags «rørleggerarbeid):mrgreen:
    det som jeg tenker er … Hvor lenge må de vente som ikke havner blandt «prioriterte» ??
    .
    Håper du får skikkelige svar nå da Tor så du slipper å gå med den «gnaginga» i bakhode.
    Det er jo ikke holdbart i lengden.

    • Tor Vidle Says:

      Har hørt om flere lignende saker som du nevner tante, dessverre. Men hos meg står det maks en måned, og at de regner med å gjøre noe/starte i løpet av september. Jeg mener de har gjort en tabbe som er todelt, den ene at de sendte meg på dør før jeg var restaurert, den andre at de ventet uforsvarlig lenge med å kalle meg inn til røntgenkontroll.

      Ja håper at noe skjer raskt, er slitsomt med den usikre gnagingen i bakhodet.

      Tor

  4. tanjazi Says:

    Desverre nok,så står det mye på deg også,om du ikke kommer inn på sykehuset iløpet av en mnd.må du selv ta kontakt med sykehuset og purre,purre helt til du får en konkret time.Men,du kan være en av de heldige som kommer inn iløpet av tiden de skriver i brevet.
    Du som pasient,skal ikke være den som driver adminastraitivt ifra sykesenge,men det er desverre slik det ofte blir,som om du ikke har nok å tenke på når du er syk,ev.skadet.
    Ofte avhenger det også hvilket sykehus du kommer inn under,om de har nok ressurser,budsjett m.m.Det skal ikke være sli,men sånn er det bare.
    Du må ha lykke til videre,krysser fingrene for at du kommer inn til undersøkelse iløpet av sept.

    • Tor Vidle Says:

      Ettersom jeg tolker det de skriver så er jeg rimelig høyt prioritet, hvorfor er en annen sak (dog er det deres tabbe og skyld i at jeg har blitt et presserende tilfelle nå), tror ikke det er snakk om «time» men direkte innleggelse og umiddelbar start av «behandling» (hva nå det er/skal tolkes som). Jeg er jo allerede en pasient hos sykehuset som de ikke er/ble ferdige med tidligere slik jeg vurderer saken.

      Dessverre ser det ut til at man må selv stadig følge med og opp, og ikke ta noe for gitt når man ligger inne er min erfaring fra da jeg lå inne i sommer. Du har selvsagt rett i at det ikke er slik det skal være.

      Og takk, jeg regner med at det ikke blir lenge til noe skjer..

      Tor

  5. m-l Says:

    Det du forteller får meg til å kjenne provokasjon og sinne. Jeg har også sett mennesker «bli kastet ut» av sykehuset selv om de fortsatt hadde både feber og en fortsatt forhøyet crp. Du vet, det er blitt slik at de er pålagt å spare penger på hver pasient de kan redusere liggetiden/sykehusdøgn på, og det synes å være et viktigere mål enn at enhver pasient skal få ro til å komme seg på bena i dobbelt forstand. Å bli utskrevet fra sykehus når en slettes ikke føler seg bra er slikt som ikke bør skje, men legers pengekalulator har antakelig «regnet ut» at den medisinske prognosen er oppadstigende kurve, og derfor trenger ikke samfunnet/sykehusevesenet bruke mer penger i denne runden. Kynisk kalkulerende, og man føler seg mer som en ting enn som et levende og helt menneske.

    Jeg kjenner mennesker som har oppsøkt private sykehus for å slippe å stå i sykehuskø for utredninger som i noen tilfeller kan synes uendelige. De har heller valgt å betale litt av egen lomme for å få svar på hva som feiler de, i stedet for å i enkelte tilfeller måtte vente i månedsvis. Siste tilfellet er en relativt ung mann som ikke hadde følt seg vel over lang tid, og i møte med sin fastlege fikk han bare noen tabletter og beskjed om å hvile litt noen dager. Vel, den stakkars unge mann følte seg ikke noe bedre etter dette og kolleger av han fikk tatt ham med til en privatklinikk hvor han fikk diagnostisert alvorlig leukemi. ……………………….
    En ung mann med mange små barn, en familie som er hardt rammet nå……………………….
    Hadde det blitt oppdaget tidligere kunne denne unge mannen hatt en real sjanse, men slik som tiden har gått, så… huff, ja. Det gjør meg eitrende sint, og jeg har egentlig ikke ord som dekker.

    Jeg synes at du kanskje skal oppsøke det private helsevesen? Nå vet jeg jo at du er fullt ut i stand til å tale din sak om så er nødvendig, men det er så unødvendig at man skal måtte bruke krefter på slikt når man trenger kreftene til å bli frisk. Det foregår så mye uverdig behandling av mennesker, etisk sett, og det opprører meg noe enormt. Det er noe som heter at man skal være frisk for å være syk, og det er et paradoks som jeg på ingen måte kan bifalle. Alle har heller ikke noen som kan bistå de slik at de får de hjelpen de faktisk har krav på etter lov om helsetjenester, skammelig nok.

    Jeg håper at du er aktiv i forhold til å argumentere din rett, og jeg håper at du blir bra så fort som mulig.

    • Tor Vidle Says:

      Dessverre har du rett i at mennesker skrives ut altfor tidlig for ofte, har hørt om mange lignende saker. Det virker som om sykehusets ledelse er beredt til å rått ta kalkulerte risikoer og overse menneskelige hensyn. Alt handler om penger til slutt, og noe som er en skam i dette rike landet.

      Jeg angrer på at jeg ikke satte meg helt på bakbeina og nektet å la meg bli utskrevet, dog protesterte jeg – og dermed tok de betenkning og nytt røntgenbilde som de så tolket til at fortettningen som de kalte det, viste tegn til å begynne å løse seg opp. Og da ble det promte skrevet utskrivingspapirer og gitt med en neve tabeletter som skulle ta resten, noe det nå viser seg at de ikke gjorde. Jeg føler meg ikke direkte som da jeg var helt utslått med kraftig feber og skyhøy crp, men noe stemmer ikke, jeg er for slapp til å være meg, og hoster stadig opp mye slim. Så noe er galt, og det viser jo røntgen og, dvs at det er nøyaktig likt som da jeg ble utskrevet, ingen forandringer i noen retninger.

      Tragisk tilfelle det du forteller om, beklageligvis skjer slike saker altfor ofte. Mye av årsakene ligger og hos fastlegene som egentlig er ikke dyktige nok på alle fordypningsområder, samtidig er mange av de redde for å sende folk inn til sykehuset hvis det ikke er helt åpenbare grunner for det. Årsaken er at sykehusene liker svært dårlig at allmennlegene sender pasienter inn som ikke behøvde det. Men hvem kan vite det alltid? Heldigvis er min fastlege ei med bein i nesa og sender inn folk straks hun mener det er nødvendig, og driter i eventuell kritikk fra sykehuset i ettetid.

      Jeg tror pr i dag at jeg blir tatt inn rimelig kjapt slik jeg tolker ordene, jeg tror de selv ser tabben de har gjort og at de har et ansvar for den. Hvis ikke så reagerer nok både jeg og fastlegen min. Men du har rett i at det er slitsomt at man skal selv både følge med, presse og være våken og klar hele tiden. Egentlig stoler jeg veldig lite på de etter erfaringen fra da jeg lå inne tidligere, det er altfor mange tilfeldigheter som påvirker.

      I grunnen er jeg passe nervøs pr i dag, først og fremst fordi jeg vet null om hva det er, bare at noe er galt fremdeles med samme lunge. En ny og ukjent tilstand for meg å ha følelsen av å ikke ha full kontroll over kroppen lenger. Samtidig bitter for at de ikke gjorde seg ferdige første gangen, og har ventet for lenge med å følge opp fordi de var for skråsikre på at alt var under kontroll, noe det ikke var..

      Tor

  6. lisel Says:

    Jeg blir helt satt ut her, synes de tar lite alvor på tingene. Men du får snakke godt med din fastlege,hun vet hvertfall noe. Men tanker sliter. Tanker tar energi og tid,men lett å si det.. tenk positivt, hvis du kan.
    Ønsker deg god bedring, og håper du får orden på det her.
    Sender en klem, vet den ikke helbreder, men kansje kan trøste litt.

    Lise L.

    • Tor Vidle Says:

      Jeg ble rimelig satt ut jeg og da fatlegen ringte og fortalte resulatet fra kontrollrøntgenen, og vi begge ble overrasket over at sykehuset selv ikke tok affære og tok kontakt så lenge jeg er en pasient med historie der inne allerede, og hvor de gjorde en feilbeslutning sist og at tabben er åpenbart på røntgen.

      Håper hun vet noe mer, skal til henne i morgen, men forventer ikke at hun vet så veldig mye, hun er tross alt ikke lunge-ekspert og antar at sykehusets lege ikke sier for mye til henne (som vanlig). Jeg innrømmer at det sliter, både usikkerheten om hva det er som er galt, det kanskje naturlig å tenke verst mulig – og det å måtte inn der igjen nok en gang er en nedtur i seg selv. Jeg prøver å skyve det unna tankene, men det er ikke lett.

      Mange takk for klemmen, og sender en tilbake..

      Tor

  7. trultemor Says:

    Foretrekker heller at du ramler ned fra pæretrær og knekker en arm. DA får man raskt behandling OG slipper å lure på hvaslags ulumske som regjerer i kroppen.
    Lykke til jaffal!
    Klem

    • Tor Vidle Says:

      Ja helt enig trultemor, skulle gjerne byttet mot en eller flere brukne kroppsdeler, da vet man i det minste hva det er – og som du sier får hjelp med en gang. Jeg er redd dette blir en langvarig sak, nesten samme hva det er.

      Takk for klem, sender en tilbake..

      Tor

  8. Ronja Says:

    Det må være slitsomt å nå gå å vente på en behandling som skulle vært unnagjort for flere måneder siden. Enig med dem som skriver at du må purre på dem selv, mase og mase og mase så de blir så lei av deg at de legger deg inn for å få fred – og slik at de da aldri kan komme og si at de har «glemt deg» og somla vekk papirene dine i tillegg, det skjer nemlig også. Og der er jo fritt sykehusvalg og privatklinikker om det trekker for mye ut i tid. Godt du har en god fastlege – kansje du kan få henne til å legge deg inn akutt om du føler for det?

    For flertallet av leger er nok en pasient bare ett kasus og ett nummer i en endeløs rekke av pasienter. Jeg undres hvor lang ventetid det hadde vært om det var en av deres egne – ektefelle, barn, foreldre eller søsken. Vil tro der plutselig hadde dukket opp en ledig seng da.

    Ser fram til den dagen jeg leser i bloggen din at du er ferig behandla og er frisk som en fisk. Lykke til.

    • Tor Vidle Says:

      Ja, og en tappende slitsomhet som og innholder store doser gnagende usikkerhet. De har en frist i følge pasientloven siden jeg er prioritert – og som er på en måned i mitt tilfelle, og den skal de jammen få holde. Beklageligvis er det lite fastlegen kan påvirke beslutningene som tas der inne, hun står selvsagt på alt hun kan, men det er et (makt)hiraki hele systemet og fastlegene er rimelig langt nede i det hirakiet. Privat vil bli vurdert dersom de mot formodning ikke skulle makte sine forpliktelser, dog er det slik at privat som regel og har en viss ventetid.

      Uten tvil skjer det nok skjulte prioriteringer, men og den vi ser nesten daglig når kjente mennesker umiddelbart blir tatt hånd om for selv «trivielle» saker, hvorfor det blir akseptert er en gåte for min del.

      Takk, ser veldig frem til den dagen selv og…

      Tor

  9. femalevulcano Says:

    Jeg var også prioritert pasient til Sørlandet Sykehus, Arendal. Men jeg orket ikke vente så når legen ringte dem fredag formiddag, lå jeg på hjerteavdelingen mandag morgen kl. 0830🙂 skal si det gikk unna gitt.

    Neida, jeg hadde ikke :heart: -problemer. I en alder av 48 hadde jeg ALLE symptomer på at jeg hadde en tett åre, men gliset var stort og mann og unger har måttet lytte til kone og mamma når hun gjentar hva legen sa til det kjedsommelige : Kjære deg, du har årer og hjerte som en 20-åring du, fortsett med samme livsstil som du har hatt hele tiden🙂🙂🙂 jaja, skikkelig ekkel å høre på ikke sant??? :angel: Sånn er det når man trener og spiser sunt, det funker faen i meg!!

    • Tor Vidle Says:

      Godt at det gikk bra med deg🙂

      Sykehuset her som jeg sorterer under er et av de største i landet, og er versting på ventelistelengden. Og da jeg ringte i dag så var det mange beklagelser for at de lå langt etter pga blabla osv, men jeg svarte bare at jeg ikke kom til å godta en eneste dag over fristen de hadde som er 8. oktober, da ble det rolig, og «vent litt» Etter en pause kom hun tilbake og jeg fikk time 5. oktober. Selv det er lenge, men da innenfor den fristen de skal overholde. Hadde jeg ikke ringt – ville de nok overskredet den og ganske mye etter som jeg tolket alle blabla.

      Men det er ikke slik det skal være at mennesker skal måtte gå i lang tid ventende og slite med usikkerheten, ikke alle som våger ta et oppgjør med ventetrollet og gi det beskjed om dets plikt i forhold til lovverket.

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: