Sannheten om Katja..

Katja vandret naken i skjærsildens smerte, men ingen kvinner brydde seg selv om de visste med åpne øyne. Hun fikk faen meg bare betale hora! Verdens kvinner frydet seg, Katjas verden sine kvinner. De forbannet alle hennes skjønnhet og grasiøse ynde som fikk menn til å falle for henne som om hun var en utenomjordisk gudinne. «Den skjøga! Nå kan hun bare ha det så godt!» Kvinnehat mot en medsøster kan være drepende. «Jeg skal danse på horas grav!» Omkranset av blomster lå Katja i skjærsilden mens sykdommen sakte spiste henne opp. Blomstene kom fra alle de menn som elsket henne.

Livet kan være en helvetes konkurranse uten nåde. Katja var et offer som burde fått en bauta på sin grav hvor sannheten om Katja stod i bokstaver av edleste metall for evigheten å lese. Katja – født som en naturlig skjønnhet nesten uten sin like. Katja med smilet og omtanken, og aldri baktanker. Et vakkert menneske tvers igjennom. Men alltid hatet av sine medsøstre. Den lille Katja med sine store smeltende snille øyne som alle gutter likte, den voksne gudinnen Katja som alle menn kunne ikke la være å elske. Ja selv noen kvinner elsket Katja, men samtidig hatet de henne for hennes uoppnåelighet.

Sannheten om Katja er enkel, men og vond og smertefull. Født som vakre Katja, uten skyld. Et vinnende og oppriktig medmenneske som brydde seg om alle, helt fra hun var liten av. Det er umulig å si et eneste ord negativt om Katja, og alt med Katja var ekte naturlig – men hun ble hele livet massivt hatet av sine medsøstre. Og bare fordi hun var Katja. Sett med kvinneøyne var de alle uten en sjanse mot Katja og hennes betagende naturlige vesen og skjønnhet, hennes ærlighet og ekte medmenneskelighet som menn elsket.

Katja var klok, hun forstod, men kunne ikke stille opp mot hatet. Hun kunne bare være seg selv. Katja kunne ikke belastes for å være bare Katja, slik hun var født. Men det åpenlyse hatet fra andre kvinner gjorde vondt. Og hva skulle man kritisere mennene for? Kvinnene som hatet henne forstod at det var umulig å ikke bli betatt av henne, innerst inne ble de og påvirket. Derfor hatet de henne ekstremt – fordi de ikke klarte å stagge sitt eget indre, det ble betatt av Katja enten de ville eller ikke.

Om menn elsket henne så var de ikke elskere som i betydningen – nei man besudlet ikke en gudinne, men elsket henne ved en helt annen dimensjon i det å elske.

Katja trakk siste pust omkranset av fargerike blomster fra menn som elsket henne – de ga henne den omtanken hun selv alltid ga alle andre. Men kvinnene hatet henne og ingen blomster bar deres navn. Selv i dag hater de henne fordi menn ikke kan glemme Katja og det vakre mennesket hun var..

Måtte minnene om Katja leve evig..

.

Mennesker må få lov å være seg selv, også vakre mennesker – uten at de skal hates bare fordi de er født som den de er..

.

9 kommentar to “Sannheten om Katja..”

  1. lillesøster Says:

    Du har et poeng der.

    • Tor Vidle Says:

      Dessverre ja lillesøster, og det forundrer meg hver gang hvorfor, og hvorfor vi mennesker unnviker å helst snakke om det. Man kan ikke slutte å snakke om et alvorlig emne kun fordi det stort sett er kvinnerelatert og negativt med endel kvinner som utløser denne typen uforståelig adferd. Kvinner som kjønn må ikke bli så hellig at vi ikke kan snakke om ting som kan få dramatiske konsekvenser for andre enkeltmennesker.

      Tor

  2. m-l Says:

    Den type sjausi er lite pent å være vitne til. Baksnakking, og det å fryse ut et menneske på grunn av sterk sjalusi i forhold til det jeg vil si må være et særdeles lavt selvbilde og dårlig selvfølelse. Det er en sterk beretning du formidler.
    Jeg tror faktisk at kvinner ofte er mer sjalu på sine medsøstre enn de eksempelvis kan være i forhold til det motsatte kjønn. Jeg har både sett, hørt og lest at kvinner konkurrerer med andre kvinner i det å være penest, og da fortrinnsvis utenpå, for det er det ytre fokuset som er stigmaet i denne historien om Katja. Hennes tunge lodd var at hun var født naturlig pen, og det er den største utfordring og trussel en annen kvinne kan føle, utrolig nok. Hvor mange av oss har sett vakre kvinner gå alene, og hvertfall uten selskap av venninner?

    Hvor mange av oss kvinner har ikke følt nettopp andre kvinners granskende blikk på oss? Hva vi er kledd i, hvilke klær, sko og veske man bærer, hvordan håret er, og om der er noe de klarer å finne å kritisere? Hvor mange kjenner seg igjen i det å lete etter feil eller noe å utsette på en kvinne, for så å gå i venninneflokker å baktale henne? Hvor ærlig tør man være med seg selv når et slikt tema bringes på banen?
    Naturlig skjønnhet trenger ikke noen nye merkeklær eller makeup, men så er jo det galt også, ikke sant?
    For det er dessverre altfor ofte i kvinners natur å nettopp rakke ned på sine medsøstre, for om mulig opphøye seg selv, hva vet jeg.

    Historien om Katja gir oss grunn til å tenke over hvor dømmende, feige og svake mennesker kan være. Et så stort personlig ego får råde at kvinner faktisk velger bort et menneske/kvinne fordi hun er en potensiell trussel for hennes egosentriske opplevelse av seg selv. Så inderlig og forbannet smålig, unnskyld kraftuttrykket!

    Når jeg selv ser en nydelig kvinne, ja, så bruker jeg å si hvor pen hun er…
    Ja, jeg er slik, uten å opphøye meg selv. Så kan jeg også oppleve at det å takle komplimenter kan være vanskelig, for man skal jo ikke «tro at man er noe»! Også slik kvinner gir meg tilsvar på et kompliment, og jeg bare insisterer på at; «Jo, du er veldig pen… , og du må nok tåle å høre at du er pen» ! 🙂 Slike situasjoner avstedkommer både smil og en mer avslappet atmosfære, er min erfaring. Men, du verden, så rart det er for folk å høre noe positivt!
    Når det nå våges å ytre noen ord fra meg selv om at jeg klarer å si noe som er bra til andre mennesker, så er det helt sikkert betimelig å både minne meg selv og andre på at jeg har mine feil som menneske, og på ingen måte er i nærheten av å være annet enn helt vanlig og med feil og lyter, bevares.

    I bunn og grunn ønsker jeg at vi kunne være snillere med hverandre, rent mellommenneskelig, men man blir bare så utrolig skuffet og lei seg når realiteten ikke er slik. Så blir man overrasket når det motsatte skjer!

    Jeg blir sittende og undre på om den type sjalusi også forekommer mellom menn?

    • Tor Vidle Says:

      Du treffer mange «blinker» med dine ord m-l slik jeg leser dine betraktninger. Såpass at kommentaren i seg selv burde heller vært et hovedinnlegg som påpeker og tankekorser problemstillingene som i summer gir de utslag som dessverre er altfor vanlige, og som kan få tragiske konsekvenser.

      Det som nevnt over i kommentaren min til lillesøster stadig vekk undrer meg, er hvorfor dette er en nær tabu sak å avkle offentlig? Man ser utviklingen hos endel kvinner starter allerede i tidlig tenårene, kanskje før og – og for meg virker det som om enkelte aldri vokser det av seg og har det med helt til siste åndedrag. Menns svakheter/negative sider som kjønn – og tatt over en kam som kjønnsrelatert, har alltid vært fremme til offentlig debatt. Og kanskje litt typisk: frontet av kvinner i de fleste tilfeller, MEN med støtte av menn. Og fordi kvinnene ofte er ofrene til f.eks voldelige menn. Menn som kjønn ønsker ikke å skjule eller unnta disse forhold fra offentlig debatt.

      Men følelsen av at kvinner som i kvinnekjønnet skal beskyttes – selv når det gjelder et alvorlig samfunnsproblem som det jeg skrev om, og som du omtaler i din kommentar, er nær som en tanke. Men hvorfor? Det virker totalt meningsløst – og at vi som mennesker svikter, både menn og kvinnene selv. Hvorfor er endel kvinner så til de grader blindende for hva de gjør med andre kvinner? Hvorfor må de være best, vakrest, mest omsvermet? Hvorfor takler de ikke at andre kvinner er naturlig født vakre og naturlig ekte seg selv, og gjerne og medmenneskelige. Og da av naturlige grunner blir omsvermet og «elsket» for det mennesket de er?

      Hvorfor må de trø ned andre kvinner bare for å trø de ned? Og atpåtil uten anger eller skyldfølelse. Som nevnt har menn som kjønn sine svakheter, dvs som med kvinnene: endel menn. Men det er ikke rettet mot andre menn, eller har samme årsaksforhold som det kvinner som kjønn har som sin mørke side. Så nei, tanken om en lignende adferd hos menn er ikke noe som er reelt i praksis, i såfall i veldig få tilfeller. Dog: Det kan tenkes at en type adferd av lignende art kan forekomme i andre kulturer, f.eks hos muslimske menn hvor mannens æresbegrep står over alt, og hvor selv drap kan få et godkjent rettferdsbegrep for å opprette æren igjen.

      Mødre kan snakke om sjalu tenåringsdøtre osv, men hva med de selv? Flere av de er ikke hakket bedre, snarer tvert om. Mobbing er satt på dagsorden, men ikke denne typen råhet som begås av voksne kvinner og rettet mot andre kvinner, og ikke uvanlig kan flere kvinner drive med dette sammen i ly av fellesskapet i en venninneflokk. Den mobbingen deres døtre begår er bare barnematen i forhold, dessverre.

      Man møter det samme og på arbeidsplasser hvor det er mange kvinner som jobber. Alltid er det rettet mot en kvinne, aldri mot menn, selv om de er likeverdige angående f.eks opprykk. Årsaken tror jeg ligger i samme forhold som skjer utenfor jobben: Sjalusi og kamp om oppmerksomheten.

      Det burde som du sier og gjør falle naturlig å si noe positivt til hverandre heller. Man skulle tro det falt naturlig for kvinner, men ofte føler jeg at det «er bare noe de sier» for så å snu ryggen til og spytte etter vedkommende. Menn i mellom bruker andre måter og ord for å gi positive tilbakemeldinger, men spytter aldri etter noen bak ryggen etterpå.

      Men selv blir jeg helst mer trist enn sinna når jeg oppdager slike forhold, samtidig kan jeg ikke la være å tenke på hvorfor det er slik. Og hvorfor det skal være nær tabu å løfte forholdet ut i dagen. Men jeg har reagert noen ganger, og da er jeg ikke nådig..

      Tor

  3. mirapisani Says:

    Ååå..! En dag dreper du meg med dine ord!👿

    • Tor Vidle Says:

      Får ikke håpe det Mira, er det fare for det bør jeg slutte å skrive, hehe. Men ordene her er om en menneskeskjebne, og tankene om hvorfor kan kvinner være så jævlige mot andre kvinner bare fordi de er seg selv, slik de ble født til å være – også utseende..

      Tor

  4. m-l Says:

    Beklager at jeg skrev såpass mye.

    • Tor Vidle Says:

      Hvorfor beklager du det? Jeg synes det var en klok og gjennomtenkt utdypende kommentar. Og slike kommentarer setter jeg pris på å få. Jeg mente bare at den kunne fungert som et eget innlegg pga innholdets dybde og omfang, og det er positivt ment.

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: