Høyt og Lavt.

Visste du at det er en fugl som heter «Munk»? Her ser du fru Munk titter inn til meg der hun sitter tidlig og nyter de første solstrålene om morgenen.

Hannen er akkurat lik utenom kalotten på hodet som er svart i motsetning til hunnens brunrøde. Her i hagen er det akkurat nå 2 hunner og 3 hanner, de spiser både insekter, bær og overmodne plommer. Munken tilhører sangerfamlien (Sylvia) og er en mestersanger. Den er rundt 13-15 cm lang og ganske sky normalt. Men den er en tøffing, og selv om de fleste trekker sørover, er det ikke uvanlig at noen overvintrer her på Jæren, og da som regel enkelte hanner. De fleste årene har jeg hatt en hann som har holdt seg i hagen hele vinteren og lever på alt den kan få i seg, av og til er den og på fuglebrettet for å spise talg eller små knuste frø. I vinter som var forsvant den plutselig, og jeg antar at den strøk med i den harde vinteren som så mange andre fugler gjorde.

Her er en annen tøffing som har bodd i samme krå på en av leveggene lenge, men nå i dag blåste den og nettet avsted.

Hva den her har fått tak i er litt usikkert, men biffen ligner skrekkelig på en innekapslet mus :shock:  Merkelig hvordan inntrykkene blir annerledes når småkrypene kommer under forstørrelsens glass, tror jeg holder meg til de litt større sakene, hehe (Tante Bø, hvor er du?)

Men det var «Høyt og Lavt» ordene skulle fortelle litt om. Nå sist mandag morgen pakket jeg fotoutstyret, fiskestenger, ekstra klær og mat i kjølebag – ja og selvsagt dobbel dose kaffe. Været sa meg at det var skifte på gang, den sommerlige solglade september så ut til å ville bytte vær en stund og jeg har lenge vært rastløs i dragning mellom hav og hei. Og nå skulle begge deler tilfredstilles, altså Jæren rundt på en dag. Nå er det slik at man kan kjøre rundt her i alle spennende sideveier i det uendelige, ja dagevis og uker uten å nå over alt, så det ble en grov rute for å få med seg litt av både tang og lyng. Over 25 mil senere og med over 3000 bilder seg jeg inn i gårdsrommet igjen rett før midnatt. Og viktigst: Med tusenvis av inntrykk i sjelen.

På en slik rundtur ser man virkelig hva Jæren er – og det er et mangfold som er ufattelig stort, og nesten ubeskrivelig. Det er helt naturlig at mennesker blir betatt av det de møter her, er man ikke totalt blindet og erkeurban så må man bare bli dratt inn i alle inntrykkene og utsynet, nærheten til evig himmel og den endeløse horisont i havet. Og lyset, det er magisk, man må bare oppleve det for å fatte storheten og det usigelig vakre og til tider mystisk dragende i Jærens berømte lys. Nå har jeg vært mange steder i Norge, og Norge er et utrolig vakkert land, jeg elsker Norge og de opplevelser som det gir meg. Og uttallige ganger har naturen mange steder fått meg til å måpe av beundring, men Jæren er totalt annerledes enn resten av Norge.

Det uvanlige møte mellom hav og lunt og vennlig oppstigende landskap er noe man ikke finner andre steder. Og disse nydelige milelange åser og lier opp mot Høgjæren hvor man ser endeløst utover havet og i alle retninger er noe man kun finner her. Klimaet er mildt året rundt i normale vintre, fuktig kan det være, for Jæren kan både smile og brøle i tøffe vinterstormer hvor elementene sloss om herredømmet. Men selv da er Jæren som ingen andre steder, kilometer på kilometer med vakre sandstrender får en nær elementene på en måte man ikke trodde var mulig. Og langs hele Jærkysten er det små havner som ligger der som fargeklatter med sine steinmoloer som er bygget over mange generasjoner. Glemmes må heller ikke et av Jærens særpreg: Milevis med steingarder som er rene kunstverkene og som aldri slutter å få meg til å stoppe for å se på underne. Ikke rart at mange av tidens kunstnere var betatt av Jæren, og på samme måte som Jæren fremdeles påvirker menneskene.

Jeg har ikke hatt tid å gjøre noe med bildene enda, men det kommer nok senere. Etpar smakebiter fra havkanten og havner:

Her er indre del av Sirevåg havn i lavt kveldslys (jeg tok kysten hjemover om kvelden):

.

Kvassheim havn med fyret innerst til høyre (bak det lille fyret på moloen):

.

Kommer man nærmere himmelen? Et hus på en knause ute ved havet:

.
Et bilde som har fått litt kunstnerisk preg, en bjørk som speiler seg i en elv på heia:

.

Slik ser det ut i Trollskogen når det lave røde kveldslyset speiler seg i stammene:

.

Og her kommer lyset fra. Solen er på vei ned over havnære Jærhus og mennesker:

Dette var bare en ørliten smakebit, det er som nevnt mange bilder, og ikke minst mange og fra heia og grønne smådaler og myke Jærfjell med utsikt i alle retninger så lang øyet bærer.

9 kommentar to “Høyt og Lavt.”

  1. littleseasthere Says:

    Feit og god edderkopp…

    • Tor Vidle Says:

      Ja den er i godt hold etter å ha sittet midt i smørøyet hele sommeren, hehe.

      Tor

      • littleseasthere Says:

        Jeg har en slik feit en på fremsiden av huset og en på baksiden. Min datter «hylte» og ville at jeg skulle fjerne den, men jeg sa at de gjør en viktig jobb, hvorfor skal de ikke få leve? De henger der så fint og varmer seg i sola og spiser ekle fluer som vi heller ikke liker. Så de har overlevd mine døtre, for de «hæres» ikke å fjerne dem selv.

  2. lilletrylle Says:

    Har meldt meg på fotokurs og håper inderligen at det blir nok påmeldte. Jeg er storligen imponert over de flotte bildene dine Tor!! og fru edderkopp er i full gang med vinterens matauk..
    Sant som du sier om Jæren.. det er helt spesielt.. Jeg tenker ofte noen ganger at jeg skulle hatt et lite hus bakom en steingard og bare drømt meg utover havet.der skulle jeg sitte i min ensomhet og skrive bøker.. om hva aner jeg ikke,, er ikke forfatter.. men pytt..
    Men jeg har det flott der jeg bor.. høyt over landskapet og utsikt til sjø, øyer og fjellet som bakgrunn.. og hekk istedet for steingard..

    • Tor Vidle Says:

      Fotokurs er noe som kan være fornuftig lilletrylle🙂 Å lære de basic tingene på den måten gir deg et fortrinn og på en mye raskere måte enn om du skulle ha plukket biter her og der over lang tid. I fotoforumene ser man tydelig og hvor stor interessen fra unge er i dag for foto, og det er en positiv utvikling.

      Jæren er spesiell på mange måter, både landskapet og ikke minst menneskene når man kommer ut på de bortgjemte små bygder. De milde vintrene og vintergrønne landskapet er det mange som setter pris på, selv om det kan regne vannrett i perioder. Liker man snø er den i meterhøyde å finne kun en times tid unna hvor og skitrekkene kler fjell og lier i de små, men vakre fjellbygdene. Man får liksom litt i pose og sekk her.

      Høres ut som om du har det riktig så flott der du bor, tror det er veldig viktig at man trives der man bor samme hvor det nå er. Det er som regel noe vakkert å finne over alt dersom man bruker øynene rett. Bøker kan du skrive selv om du ikke er «forfatter» – dvs forfattere kan vi på en måte kalles alle som skriver her eller der, som i bloggen og.

      Tor

  3. Tante Label Says:

    Likte spesielt godt bildet av bjørka som speilet seg i elva…litt trolsk og spennende…
    Det nederste var utrolig vakkert…prøvde å sette det som bakgrunn på skrivebordet, men da ble det uklart…😦 Synd at Picasa «krymper» størrelsen på bildene dine…

    Selv er jeg utrolig fascinert av edderkopper….jeg åpna butikk døra i dag og ut kravla en «monster» utgave….stor rød og med laaaange ben….måtte ta han i nærmere øyensyn, men han forsvant fort bortover….

    Ellers så har jeg sett både hjort, dådyr og hare her på tomten, men jeg har aldri vært så heldig at jeg har klart å ta et bilde…de stikker med en gang de får øye på meg…( ikke så rart.. 😛 )

    Ønsker deg en fortsatt fin dag! +++

    • Tor Vidle Says:

      Koselig at du likte bildene Tante Label. Vel ja, picasa krymper og komprimerer de til nesten ingenting dessverre. Dermed blir ikke synbar kvalitet som er i originalene ivaretatt. Men det handler nok om plass, lagringsplass. Typisk er originalbildene ofte rundt 10mb – ja oppi 20-25mb er ganske vanlig for mine, og da ville nok det krevd for mye plass – også nedlastningstid for å vise de.

      Jeg kan ikke si jeg er storfan av ederkopper, men de er jo litt spennende og, hehe. De er imponerende tilpasningsdyktige, og finnes jo i haugevis også inne i husene (bare ta en titt bak taklistene, hehe) hvor de som regel er natteaktive.

      Hjort i hagen er litt sjeldent, her var det ganske vanlig med hare og rådyr tidligere som var innom, men fortettninger og tilbakegang i bestandene har gjort de litt mer sjeldne nå. Nåja, tipper at de ikke stikker kjappere om det er deg eller gubben som de få øye på, hehe

      Ha en fin dag du og!

      Tor

  4. Tante Bø Says:

    Hallo Tor : )) Her er jeg 😆
    Munken er nede hos meg åsså. Han er ikke så lett å få øye på, men han er lett å høre …
    hvertfall når den sitter å lager «steinlydene» sine : ))
    Da høres det ut som noen sitter å slår to småstein mot hverandre.
    Hehe … Edderkoppen din er nok kusina til min.
    Tror du biffen er ei mus ?? Jeg synes pinadø det er mer lik ett hamster på størrelse 😆

    • Tor Vidle Says:

      Nei se der var endelig tante!🙂 Var rett før jeg etterlyste deg nå, og med store bokstaver. Du kan ikke bare holde på å forsvinne hele tiden, du er jo bloggens grunnstein vet du.

      Munken kan være vanskelig å se der den smyger seg rundt i busker og trær, alltid rastløs. Akkurat nå har jeg 5-6 stykker som er i hagen, men må jammen følge med og lete for å oppdage de. Helst sitter de for tiden i plommetrærene og skufler inn på modne frukter.

      Kusina? Jeg trodde min var en gubbe, en vill type med rå karakterstyrke og hår på brystet, hehe. Jo muligens det er en hamster? hehe

      Ha en fin dag tante!

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: