Septembertanker..

Septembersommer – septemberdag uten en sky på krystallklar septemberblå himmel. September starter som den pleier å være på Jæren, med andre ord som en forlengelse av sommeren. Forlengelse av en normal Jærsommer skulle det være. September er foreløpig som en trøst i det bratte året 2010, et lyspunkt. Til og med bøndene synes å lyde som om de er fornøyde med september, og da må sannelig september være av en perfekt kvalitet når bondestanden ikke klager – de klager som kjent på tørke, væte, feil vindretning fra nord, sør, øst og vest, for mye sol, for lite sol og at avlingene aldri når himmelen som bønnestengelen gjør i alle myntsøte bondedrømmer.

September, rivningstid. Eller dragningstid – jeg trekkes mot havet og heia på samme tid, septembertanker er annerledes. Stille tanker, og jeg sier mindre enn ellers. Tilsynelatende, for tankene er andre steder, i andre verdener. September er måneden de ensomme blir urolige innvendig, september er måneden hvor rullegardinen sakte trekkes litt og litt lenger ned, sommeren og den lyse tid avsluttes med september. September er brytningsmåneden som lukker sommertiden og åpner for høstens mørke. September kan være skarp og glassklar, mild, men og med forvarsler om hva som kommer med regntunge svarte skyer av endeløst regn som pisker vinduer med mennesker bak.

Men tankene denne september går og til usikkerheten med hva som skjer med den evige forbannelsen som ser ut til å ha satt seg i den ene lungen. Forløpig er det svarløst – taust fra huset med de lærde som liksom skulle og ha ansvarforhold med i yrket, men det kommer vel et eller annet innen september er til endes.

Kropper er skrøpelighetens alter, og man vet aldri hva neste år bringer, eller neste dag for den saks skyld. Usikkerhet er alltid slitsomt – samtidig er det lite hver enkelt av oss kan påvirke noe når alt koker ned til kroppene vi bor i. Min kropp har alltid blitt brukt, og aldri blitt spart på. Jeg skal leve tross alt, og den har stort sett bare godt av å bli brukt. «Tar du det med ro nå Tor? Slapper av og lar kroppen få hvile?» kom det fra min strenge doktordame når jeg i slutten av uka var og tok en ny blodprøve som sikkert vil vise det samme som de andre, nemlig at blodprøven mener at jeg er frisk som en fisk og at frøken røntgen lyver. «Joo… jeg har giret ned, nesten håndbremsen på..» Selvsagt lyver jeg, hun skulle bare visst at dagen før lødde jeg inn 5 kubikk ved på rekordtid. I grunnen er jeg en håpløs pasient – og vet det, men gir faen. Det er min kropp..

Fluer og veps er innpåslitne i september, akkurat nå har jeg jaget den samme irriterende svarte lille klumpen som hvert 5. sekund bare må lande på mitt hode. Om ikke annet får høyrehånden litt ekstra trim. Men den irriterer – og suser rundt her kun på nåde, foreløpig. Jeg vet ikke hva den vil, å spise meg antar jeg blir litt i overkant selv for en sulten septemberflue?

September er en vakker måned for oss som fotograferer og elsker lange skygger med sterke farger og kontraster. Slik sett er fotohobbyen med på å finne enda mer positivt i alle deler av året og en berikelse. Og ikke minst er den med på finne stadig flere positive vinkler i små gleder som samles kjærlig i gledesekken. I kveld burde jeg vært ved en strand for å fange solnedgangen som foregikk uten en eneste sky å se på en rødmende himmel. Dessverre hadde jeg ikke tid den timen, men det kommer flere slike kvelder ettersom værmeldingen kan tydes. Skjønt, jeg liker best når det er litt skyer på himmelen, også ved solnedgangen. Skyer farger og får liv i himmelvelvet. Se bare her på dette bildet under som er tatt sent en kveld, himmelen er som om man skulle malt med kost på et blått lerret, utrolig vakkert og fascinerende, man aner penselstrøkene:

.

Eller hva med dette hvor skyer og skygger speiler seg etter solnedgang en sen augustkveld:

.

Men det kan og være vakkert  tankefullt og med dybde uten skyer dersom andre elementer skaper inntrykk, som her hvor nattens mørke blåfarge enda ikke har fått taket når solen har lagt seg. I dette bildet skapes inntrykkene av sjøhusene som strekker seg mot nattens verden og hvor himmelen over havet speiler seg i vinduene:

.

Bilder har alltid hatt et mål: Å skape inntrykk. Film kan aldri måle seg med det man kan skape med bilder. Her er et selvportrett tatt når natten nesten har tatt lyset, dog er det alltid lys i himmelen ved havet. Bildet er tatt inn i et blondegardinlignende gammelt vindu i et forlatt gammelt hus – og viser hvordan stearinlysatmosfæren vinduet fra oldemors tid skaper – og som finner sine sterke kontraster i bilen og lyset fra den moderne verden i en fjern bakgrunn:

.

Men solnedganger har i all tid blitt elsket og beundret av mennesker, og her er fra en i slutten av august. Lyset skaper en annen verden enn man oppfattet bare en time tilbake. En eventyrverden:

.

Og solnedganger gir ofte tankefulle inntrykk, helt annerledes enn man fikk dersom bildet ble tatt ved fullt dagslys. Selv noe så ordinært som et vanlig frakteskip får en annen dimensjon tatt i solnedgangens magiske lys:

.

Og er man på rett sted til rett tid: Et utsnitt fra et bilde som jeg har kalt «Travelig Sun» – den reisende solen:

.

Bilder gir noe tilbake på flere måter. Samtidig utfordrer det å ta bilder ens kreativitet på en positiv måte, og ikke minst evnen til «å se». Man ser verden fra andre vinkler enn før kanskje. Nye vinkler.

Livet er en reise i farger – både de som befinner seg i det planet man evner å se, men og de fargene en har inni seg, de livets erfaringer og skjebnen har skapt. Hvert menneske har sine egne unike farger – og ingen får dømme andres farger annerledes enn man ønsker at de samme skal dømme ens egne. Men det tar tid å komme dit, å makte å forstå andres farger. Og ikke minst se hvor vakre de er, vi er – vi alle..

.

.

Enigma med «Carly’s Song» (Age of Loneliness):

12 kommentar to “Septembertanker..”

  1. etrealtrotehue Says:

    JEg er altfor trøtt til å lese nå,
    men måtte innom å se da.
    Kjempefine bilder Tor🙂
    Nå er det natta på meg her.
    Sov godt når den tid kommer.
    Nattaklem :sleep:

    • Tor Vidle Says:

      Koselig med ord fra deg rotis🙂 Beklager at jeg ikke er god nok til å følge opp for tiden, men håper det skal bli bedre senere.

      Sov godt rotis..

      Tor

  2. Anonymsrdtfyguhijkp Says:

    alle årstider er vakre på sin måte, sender deg ønsker om at kroppen må spille på lag med deg.

    godnattmusikk som du kan slette om du ikke synes om http://www.youtube.com/watch?v=BKmdIdQg3Ks

  3. srdtfyguhijkp Says:

    alle årstider er vakre på sin måte,
    sender deg ønsker om at kroppen må spille på lag med deg.
    godnattmusikk som du kan slette om du vil

  4. littleseasthere Says:

    Du har helt rett i at himmelen ser ut som om den er malt på det øverste bildet. Alle bildene er fine, men den med nærbilde av båten ga hjertet mitt et indre «hopp» av glede, vet ikke hvorfor. Det minte meg om et eller annet jeg har sett før, en båt jeg har sett, men sola og «din» båt og hele fotoet er jo helt nytt og «sterkt». Akkurat det bildet kunne jeg gjerne ha tenkt meg å ha hatt på veggen. Jeg ber for deg faktisk, og jeg ønsker at du skal bli frisk. Og så er det kanskje en idé å ta med seg en flue-«klasker» neste gang du går ut og knipser bilder?

    Jeg møtte en gammel nabo for mer en ti år siden da min mann og jeg var på tur opp på et fjell som er 600 m over havet. Han kom gående nedover samme landevei som oss. Han var dekket av en fluesverm og han så ordentlig svett ut. Jeg tror fluer liker svette «naturfolk»…🙂 Han hadde nok plukket kvister til ovnen sin eller bær. Det er masse tyttebær, blåbær og div. oppi fjellet. Min mor bruker å plukke einer som hun bruker som «røkelse» hjemme. Det lukter utrolig godt når man lar en bitteliten kvist brenne på et tefat i kjøkken el. stue (el. på do…)

    • Tor Vidle Says:

      Ja, skyene ser ut som om de er malt med pensel lillesøster, nydelig og uvanlig. Er flere som likte begge de båtbildene (har flere), og jeg har printet et av det ene som jeg har gitt bort til ei som ønsket det sterkt. Takk for omtanken, jeg prøver å ikke tenkte for mye på det, men selvsagt ligger det og gnager, særlig usikkerheten, men fastlegen min holder trykket oppe på sykehuset, så jeg venter på hennes resultater.

      Det du forteller om fluene er litt morsomt og minner meg på da jeg måtte rømme tidligere i år fra et vann pga plutselig klekking av milliarder av knot, hehe. Ja einer lukter godt når den brennes.

      Tor

  5. Tante Label Says:

    Så vakre bilder…
    Jeg tror jeg ville hørt litt mer på den doktordamen..hvis jeg var deg..(men det er sikkert ikke lett..)

    God klem!

    • Tor Vidle Says:

      Takk Tante Label. Vel, jeg er flink å lytte, om ikke annet, hehe. Men selvsagt har hun ofte rett – det er bare meg som er litt «døv pasient» av og til. Men nå venter jeg på at hennes trykk på sykehuset skal gi resultater, hun er ikke den som gir seg..

      God klem tilbake..

      Tor

  6. Tor Vidle Says:

    Takk alle, jeg skal prøve å få svart litt senere i kveld.

    Tor

  7. lisel Says:

    Så vakkert, intet er som en solnedgang. Nydelige bilder…

    Lise L.

    • Tor Vidle Says:

      Takk Lise, nei jeg slutter aldri med å beundre solnedgangen, den er vakker og gir en helt spesiell stemning ved havet som jeg er så heldig å bo nært ved.

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: