Fem skjeggete menn på tur..

«Jeg skal fanden meg ta i Gillettes navn ikke barbere meg før jeg har fått en laks!» Alle lo, og Geir la 3 nye uformelige trollaktige drivedskubber fra elva på bålet. Fem nær utamme (mer rett: en ekte vill og fire borteville)  skjeggmenner på fisketur. Varme trøndernetter som nesten ikke er netter i svale ferskgrønne juni – midtsommer på en elvebredde i Gauldalen. «Enig!» kom det fra Jone «Ska me sei det sånn adle? Så ser me kem så har fått fisk og kem så ikkje har.» Alle var enige, skjegget skulle gro til laksen var på land – men en hadde allerede fått laksen (noe som var irriterende vanlig). «Hører du Tor? Gå og barber deg!» «Høh! Hva pokker tror dere?! Jeg er den eneste her som er født villmann, dere er bare wannabes og kun når dere er langt unna skjørtene hjemme – det er derfor jeg har fått laks, og dere ikke. Tvert i mot får dere gå og barbere puddingtrynene deres – så kan dere heller få lov til å la det gro hvis dere tilfeldigvis, og mot alle odds, skulle få en fisk, selvdøde lakser teller ikke!» I en passe avmålt tid fulgte så en alminnelig buuing mot mitt (med rette) korrigerte forslag. Etterpå lo vi femstemt – og stekte flere feite heimepølser fra innkantens kjøkken som gled ned sprudlende i flaskepils fra kjøleskapet i elva.

«Hvem har barbert redskapen sin noen gang?» Det var Olav som rapte ut spørsmålet. No hands up (selvsagt). «Jeg har» – fortsatte han, «men fyttikatta som det klødde! Og verre ble det når skjeggstubbene vokste frem! Aldri mer sa jeg til Marit!» Vi lo godt, Olav forteller som en pissetrengt italiener med hele kroppen. «Godt det bare var lilleolav»  humret Geir. «Sa jeg det? Hele pelsdrakten hadde jeg barbert bort! Så ut som en rød kvisete galte utskremt fra saunaen!» Vi holdt på å forgå av latter. «Hvorfor var du så bakmålt toskete Olav? Er bare kvinnfolka som er skrudde feil i hodet og høvler hele skrotten?» «Vel gutter, dere kjenner jo na Marit…» kom det som svar. Vi nikket – jovisst kjente vi Marit, hele gjengen kjente na Marit..

«I alle dager Jone? Har du fått fisk? Bekkaure teller ikke vet du!» Latteren runget utover fossefallet – og alle sauene på andre siden av elva bjellet  i skremt trav hjem til gårds. Vi kikket mistenksomt opp på Jone som stod der nybarbert og glatt som Eva i Edens lønnkammer. «Neeei…» kom det nølende fra den polerte – og grøss & alvorligste type skrekk! Han luktet og glinset skjeggsprit atpåtil! «Eg ska på dans borti høgget med ei…» Vi visste at han hadde et litt tvilsomt skrådrag på den tilårskomne enedatteren til trønderbonden vi leide hytta av, men ikke at det var arten nærkontakt som krevde glatte kinn druknet i sivilasjonsskrekkens herredufter. Mulig vi burde drive litt doktorering på pasienten. Men ingen meldte seg frivillig til å være stinkdyrets feltlege – dermed overlot vi hans skrøpelige skjebne og frontkorpulente legeme til bondedatterens sterkt utenpåliggende høyamorøse lyster (egentlig avskrev vi han som tapt, og begynte på hans etterord når midtnattpilsen klinget).

«Har du pussa tenna da Jone?» Ny latter. «Eg lurde på om någen kunne kjøre osse..?» pep det småsvakt fra den nypolertes munn. «Nææh, vi har ikke lov av pilsens uvenner» svarte Olav og de andre nikket, dvs ikke jeg. Jeg pilset ikke akkurat døgnet rundt, ellers ville vi jo gått tomme når ingen kunne kjøre etter nye lass på det skrekkelig fargete lokale samvirkelaget hvor vi var på fornavn med innehaveren, hans kone og to barnebarn – samt en niese av heller yppige formasjoner, og som hver gang lot oss komme i kløftet uorden i mentene til hoderegningen (som behøvdes for å sjekke  hvor mye valutta vi ble snytt for og som så måtte oppføres andektig i reisekassens regnskap som tap grunnet ytre ukontrollerbare forhold). 

«Tor?» han var forhåpningsfull i øynene. «Kan dere ikke ta gampen?» kom det fra Geir i det han pekte på bondens hestefossil med seriøs slark i ryggen som såvidt orket tygge seg gjennom dagen. «Ok» svarte jeg «jeg skal kjøre» og dermed var dansekvelden reddet. Jone gikk opp til hytta igjen for å ordne med et eller annet.

Rett etterpå kommer datteren til bonden ned til oss rundt bålet. Olav har døpt henne «Stuttbeinta» – og man lyver rimelig heftig dersom beina hennes omtales som premiestylter, de er virkelig noe korte og i samme hvilken vinkel man får de tilført synsfeltet (noe vi får ca 93 ganger i døgnet, hennes omsorg for oss fem fortapte menn i utmarken er grenseløs), dog ikke så ille som Geir og Olav vil ha det til – Geir mener bestemt at mosen får musespor med markant skill i midten når hun subber nedi med dotten – og at det er den som er årsak i at alle steinene i stien opp til gården er uvanlig og bemerkelsesverdig skinnende blanke på oversiden. Olav er ikke helt enig, han er sikker på at hun er barbert etter å ha nøye studert med lupe de glattveggete sklispora med fuktrenne i midten som han har oppdaget på kryss og tvers i grusen foran inngangen til bondehuset deres.

«Hvor er Jone? Pappa er på tur til Orkanger med bilen.» Hun sukket – og trakk besynderlig kraftig den lille skulderen opp mellom de store avlange ørene hvor noe jernskrot hang og dinglet, dermed vaket puppene uten styring og normal kontroll i sidesvise fascinerede rytmiske bevegelser og truet med å titte ut av armhulene. «Jone kommer snart, men jeg kan kjøre dere» svarte jeg. «Snilt av deg Tor – du kan være med inn på dansen da?» «Nei takk, jeg skremmer alle med villmannsutseende» svarer jeg og peker på skjegget. «Nei – jeg elsker skjeggete ekte mannfolk! De glatte finmenna som lukter kvinnfolk kan de ha for meg!» I det den siste setningen kom i rimelig høylydt volum, var den glattbarberte og overdådig parfyrmerte Jone kommet innen hørevidde bak henne – han bråstoppet, snudde på hælene og for avsted i uvanlig hurtig ganglage (til Jone å være) opp mot hytta igjen.

De komiske elementer i den prima serverte friluftsforestillingen gjorde at vi andre ikke klarte å holde oss – og latteren inntok atter trønderlandskapet. Den skjeggelskende og utenfor all tvil lidenskapelige trønderinne, fattet ikke noe, og stod som et spørsmålstegn med ryggen til den flyktende brunstige stinkbomben. Og mer lo vi. 

Geir pekte: «Nei se! Der er jo Jonegutten!» Hun snudde og for etter han det kjappeste de korte beina klarte (dog er ikke den vaggende hekken å forakte i format og stil som noe direkte usunt hvilepunkt før øynene, vi setter alltid vår ære i å være rettferdighetens ryttere, og må da selvfølgelig i all ærlighet gi henne de ordvariabler vi finner er korrekte av begge sorter, og ikke bare den ene utgaven – hennes munn må og nevnes som formfull og søt når den ikke beveger seg, noe den beklageligvis aldri gjør) – men dermed fikk vi dessverre ikke med oss møtet mellom den nå kontorglatte duftende fløtepusen Jone og den elskovssyke trønderbudeia med sterk forkjærlighet for hårete og rå villmenn. Men, det ble dans – referatet fra Jone neste dag er sensurert av hensyn til anstendighet og den samlete befolkningen i Gauldalen som trykket oss (og våre skillinger) varmt og vennligsinnet til deres mangfoldige barmer.

Skjeggete latterfulle milde trøndernetter har en ende dessverre, på elendig asfaltert vei hjemmover drar fem skjeggete menn og en storlaks i ordinært stødig råkjørertempo. Fire menn kommer til å barbere seg når de igjen møter livets plikter og  kjedlige sivilasjonskrav til millionfortjenester ved hvert årsskifte, den femte – Jone, har endelig forstått at vi andre barberer oss kun for å få fred og nødvendig arbeidsro i hverdagen fra elskovssyke kvinner, derfor har han nå vedtatt at høvelen får ligge og ruste..

2 kommentar to “Fem skjeggete menn på tur..”

  1. littleseasthere Says:

    Skjønner at gutta på tur hadde det ganske gøy. Tror jeg bare har vært på to teltturer, bortsett fra med min familie i barndommen, og den ene var men ungdomsskolen… Kålspisende gutter og telt som stinket… og den andre var med min venninne på fjellet i hjembygda. Våknet opp litt på skrå og det føltes som om jeg hadde ligget på en stein hele natten. Teltetgulvet var vått og det var vel soveposene også og siden da har jeg ikke hatt lyst til å gjenta «suksessen», men det kan sikkert være trivelig.

  2. Bjørn Arne Rosland Says:

    Kan du gi meg tips om hvordan jeg håndterer «nye» SOL. Hvordan får jeg inn bilder osv.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: