Søte Sørlandsnetter..

Vandrer rundt i fremmede gater, nattedisen svever over brosteinene, søvnen kommer ikke i natt. Fremmede gater, nei – fremmede nå, ikke den gangen. Det er minner i hvert bygg, hver gate, hver brostein. Søte minner fra sen ungdomstid – søte den gangen, bitre nå. Hvorfor det ble slik forblir ubesvart – men det var jeg som dro, som andre ganger og. Det var alltid jeg som dro. Noen gråt i en telefon etterpå, jeg var trist, burde ha felt tårer – tror jeg. Men det var jo jeg som gikk – reiste. Reiste fra søte følelser i en liten sørlandsby.

Setter meg på en trebenk på kaien. Marine kailampetter kaster svevelys og skaper eventystemning i forsommernattens atmosfære. Satt her den gangen og – på en hvitmalt spilebenk med buet rygg – men aldri alene som nå. Denne er av beisbrune brede planker og svarte smijernsender og bein. Tiden tærer og på kaibenker. Et nattesvermende par rusler hånd i hånd forbi, smiler av deres lykke. Jeg har og svermet her, og gått med varme hender i mine langs kaikanter i lune sørlandsnetter. Hvorfor kan man ikke evig vandre i lune netter med varme myke hender som holder av kjærlighet? Men det var jeg som dro..

Morgengryet er våknet såvidt. En liten sjark tøffer utover – en fisker skal nok trekke krabbeteinene. Og senere kan en kjøpe sørlandske kokte krabbeklør og dingle med beina mens man nyter. Det skal jeg gjør i dag. Jeg har erfaring i å dingle med beina mens jeg nyter sørlandske ferske krabbeklør – og noen som sitter tett og leker med håret mitt mens jeg knekker sørlandske krabbeklør som jeg serverer de fyldige leppene og nyter synet av de søte fregnene som pynter et vakkert sørlandsansikt.

Småhutrer litt i tidligmorgenfukten. Reiser meg opp og rusler omveier mot hotellet. Hun visste jeg skulle komme i dag, hadde sett navnet i bestillingsboka, jeg visste ikke at hun jobbet på hotellet. Snart tyve år siden. Jeg ble keitete, rødmende og nesten ordløs, litt sjokk. Det var jo jeg som gikk, dro.. Og ikke gråt i telefonen. Hva skulle jeg si når hun ventende plutselig stod der og tyve år forsvant på et blunk? Minnene strømmet opp i en flom som truet likevekten – også minnene om søte sørlandsnetter. Som om det var i går jeg dro – og jeg må være her i tre dager til..

.
.

14 kommentar to “Søte Sørlandsnetter..”

  1. Tante Label Says:

    Så spennende da…mye kan skje på 3 dager…😉

    • Tor Vidle Says:

      Jo, men det «skjedde» ikke noe Tante Label, det er noen år siden, og jeg dro – igjen. Som jeg alltid gjorde føler jeg. Men siste gangen var det den rette avgjørelsen uansett fortid.

      Tor

  2. Tante Bø Says:

    Hmmm … ja man trekker seg tilbake som en eremittkreps … tryggest det😉

    • Tor Vidle Says:

      Vet ikke helt hva jeg skal svare til det tante – hvem vet når en er ung hva en burde gjort og ikke gjort? Hva betydning det får om 20-30-40 år frem i tiden? Valgene, følelsene – og når man hopper rett, og når man hopper feil. Jeg tror man er bedre der når en er 30-40-50 kanskje, når tidens erfaring og modning er blitt endel av en selv – bedre til å vite, føle rett, bedre menneskekjenner, bedre til å lytte til sitt indre og forstå andres indre.

      Akkurat denne episoden kom totalt uventet på meg, og tyve år etterpå. Det var som om jeg på et sekund var tyve år tilbake i tid. Og kanskje mest fordi jeg følte en slags skyld for at jeg dro, selv om det ikke var noens skyld. Jeg vet ikke, er lett å føle egenskyld for meg ihvertfall i en slik sak, også om jeg gjorde det rette den gangen. Men det får jeg aldri svar på, mennesker forandrer seg og mye på 20 år. Og det er nok best å ikke vite svaret, tror jeg..

      Tor

      • Tante Bø Says:

        Valg er aldri lett å ta. mulig vi blir litt klokere med åra, men jeg veit sannelig ikke : ))
        Ved de fleste valg her i livet har jeg feiga ut. Jeg har faktisk vinni mest på det : )) (tror jeg)
        Nei kjærlighet og forelskelse er ikke lett. Alle sa jo jeg valgte feil da jeg valgte Gubben for tyve år siden.
        Jeg satsa og vant : ))

  3. Penselsvingeren Says:

    Og så?
    Du burde gi deg hen til de søte sørlandnettene og nyte livet. Pysa.😉

    • Tor Vidle Says:

      Kloke ord penselsvingeren, men ikke alltid det er mulig dessverre. Pysa? Pøh! Eller kanskje, noen ganger..?

      Tor

      • Penselsvingeren Says:

        He he, takk Tor.
        det nytter vel ikke å prøve seg hvis den blide sørlandsdamen er blitt gift i låpet av årene. Men hun har nå gjort et visst inntrykk på deg.😉
        Så hvis det var mulig å få tatt kontakt i gjen, så ville jeg kalt det pysete. Så det så!😆

  4. m-l Says:

    Innerst inne tror jeg at man vet hva som er riktig å gjøre og velge..
    Ung, brennende lidenskap,
    eller moden og ekte kjærlighet..
    Vakkert begge deler,
    hver på sin måte.
    Man finner det man søker og ønsker,
    og imøtekommer det..
    Om man vil og evner,
    innerst inne..

    Å kommunisere godt kan kreve enormt,
    i det å forstå et annet menneske fullt ut,
    og også forstå seg selv?

    Samspillet..

    Noen ganger trenger man ikke ord,
    for å være hverandre helt nær..

    Når man ikke nødvendigvis trenger ordene..

    Uansett,
    alder spiller ingen rolle..
    Følelsene er like brennende levende,
    selv i et nydelig ansikt furet av levd liv..

    ***

    Du skriver som vanlig reflektert og nydelig.

    • Tor Vidle Says:

      Takk m-l, og livsvisdomsord som mange kan nikke gjenkjennende til. Forstå seg selv – gjør en ikke det allikevel hvis en lytter til seg selv? Tanker og følelser drar hånd i hånd når forståelsen av deres bakenforliggende tyngde får leve uten allverdens samvittighetsbremser og hensyn. Nei alder er ingen bremse, tvert om – og følelser er mer ektetunge av års livserfaring.

      Minner kommer og går, men de vil alltid ligge et sted inni dypet av hvert menneske. Og når de får komme frem, føles de ofte som i fra gårsdagen. Det er et under, på godt og vondt..

      Tor

  5. skien_m Says:

    liten tur innom bloggen din å sier hei 🙂 håper alt står bra til 🙂

    • Tor Vidle Says:

      Jo takk skien_m, noe vel travelt i perioder – og det går og utover min tid til å være her. Ellers nytter det ikke å klage tror jeg. Håper alt er bra med deg og.

      Tor

  6. Tja Says:

    Der vil vel alltid være grunn til usikkerhet om de valg man tok var rette eller feil.

    Men gode minner er gull verdt uansett.

    Jade


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: