Hjerteløs råskap..

Sist søndag kjørte jeg forbi noe så sjeldent som en liten pjokk som snekret seg en hytte i et tre. Ble rent varm og rørt av synet, det er ikke ofte man ser det i dag. Da jeg var liten hadde alle små villmenner med respekt for seg selv minst en hytte – som oftest flere. Og gjerne i et tre, alle trær i hagen ble vurdert som potensielle hyttetrær. Følelsen en liten tass fikk når han skuet ut fra sitt slott i treet kan ikke beskrives. Inventaret vokste stadig: Trekasser til bord og skap med Donald i, gammelt teppe på gulvet, tapetrester på veggene – og ikke for å glemme: Til og med en bordduk som mor ga med et varmt smil. Hyttene ble fremvist til slekten og alle kjente – av mor og far som var stolte av avkommet.

For vel 2 år siden opplevde jeg det samme, en rødhåret liten tass her i omegnen startet å bygge en hytte i hagens største tre som vendte mot veien. Hver dag  jeg kjørt forbi var det kommet til nye fjøler, en herlig brokete forsamling av umalte og malte bord, slik en pjokkehytte skal være. Jeg visste at faren jobbet i Nordsjøen på en oljeplattform, og antok at han var der ute siden jeg ikke så han i hagen, han var nesten alltid i hagen når han var hjemme. Men en dag var han tydeligvis kommet hjem. Tilfeldigvis kjørte jeg forbi da det skjedde: Der stod faren og rev ned hytta, og både etter kroppsspråket og ansiktsuttrykket var han rimelig sinna. Det som sitter mest i minnet er ikke den sinte faren som river ned sønnens stolte bygg, men den lille tassen som stod i vinduet og kikket på, og tørket tårer..

Det var en cm fra at jeg stoppet opp og gikk ut og tok for meg den hjerteløse faren. Men jeg styrte sinne som steg opp, kanskje like greit, jeg hadde neppe vært nådig. 2-3 uker senere hørte jeg av en av  naboene deres at faren var blitt rasende pga hytta sønnen hadde laget mens han var på sjøen, den skjemmet ut hagen hans. Hvor lite mange mennesker forstår av andre og i dybden, ja selv sine barn, er skremmende mange ganger. Denne saken stopper ikke der, for en høstdag stod faren og diskuterte rimelig høylydt med noen andre utenfor matsjappa. Temaet var en nabo av han igjen som han tydeligvis ikke likte hagen til, den ødela inntrykket av hans tilstøtende hage. Jeg var på vei inn, og tenkte at dette blander jeg meg ikke opp i, for da blir det månelyst. Heldigvis la de ikke merke til meg da jeg tok noen raske lange skritt rundt de og for inn i butikken.

Men – da jeg kom ut igjen med trillen full av varer ble jeg oppdaget, de stod der enda og diskuterte. Straks var faren til den lille etter meg og ville vite min mening om den «fæle» nabohagen hans. Og da nok med ønske om støtte. Jeg forstod han hadde tenkt å klage til kommunen (som om de hadde brydd seg, hagen han klaget på var slettes ikke så ille, bare tull). De andre 3 var tilsynelatende enig med han, men han var en sterkt dominerende person, også i talen. Jeg hørte på hans jammer uten å si noe først, varmen steg opp inni meg. Minnene om den lille gråtende i vinduet ble sterkere for hvert skjellsord han messet over den grusomme nabohagen. Da han tok et innpust i enetalen, sprakk det for meg. Jeg skal ikke nevne min enetale til han, hele dens innhold. Men man kan si jeg var forbannet og ordene deretter, dog på en sivilisert måte. Så trillet jeg videre mot bilen og etterlot den talesterke som nå var totalt taus og knallrød som en halvtimes kokt hummer.

Jeg liker ikke å skjelle ut mennesker og gjør det sjeldent, men noen ganger… Og det var direkte rått og hjerteløst gjort å rive ned hytta til sin egen lille sønn. Det fikk han høre slik at det nok ikke glemmes, men også det faktumet at naboens hage hadde han ikke en dritt med å legge seg opp i.

Det er sant at vi mennesker er ulike – veldig ulike, og oftere enn vi tror. Det vi er synligst ulike på er det å forstå andre mennesker, det punktet som er viktigst for oss alle er der vi er svakest. Litt av nøkkelen i forstå hvorfor, ligger nok å hente i egoismens mekanismer. Egoisme og selvbildet kan faktisk bli så høyt at det blinder for utsynet til verden og andre mennesker. I dette tilfellet kan man nok si at den lille sønnens selvbilde neppe ble høynet når hans egen far valgte sin stolte hage foran hensynet til sønnen – en sønn han heller burde vært stolt av, og gitt oppbyggende backing..

18 kommentar to “Hjerteløs råskap..”

  1. ??? Says:

    :heart:

  2. annemola1 Says:

    Så flott at denne faren fikk servert sannheten i klare ordelag😀 Hjerterå og tankeløse foreldre finnes det dessverre altfor mange av, og de fortjener å få så hatten passer!!

    • Tor Vidle Says:

      (beklager sene svar, har hatt litt nett-trøbbel)

      Jeg synes det var trist å se på at en far kan behandle sin sønn så rått og egoistisk. Og dessverre finnes det slike foreldre..

      Tor

  3. Tante Label Says:

    Så bra at du fikk sagt hva du mente!
    Jeg har selv bygget flere tre-hytter og hvis noen hadde revet de ned hadde jeg også blitt lei meg…

    Husker vi lekte skole og jeg var lærer…glemmer det aldri…😀

    Fortsett å si hva du mener- vi trenger flere slike som deg! :rose:

    • Tor Vidle Says:

      Lurer mange ganger på hvordan slike mennesker tenker, hva som foregår oppi hodet siden de tydeligvis er blottet for normale antenner og har ikke snev av empati. Som om en del er fjernet av deres evner til å forstå andre mennesker.

      Det skal litt til før jeg sier noe, men noen ganger er det umulig å ikke reagere.

      Tor

  4. ferdinanda Says:

    Hva feiler det enkelte mennesker??? Noe så hjerterått! Jeg får vondt inni meg, og tenker på framtida til denne pjokken… 😦
    Han burde – som du sier – vært kjempestolt av sønnen sin! Som hadde tatt initiativ, og skapt noe! Altfor mange sitter passive innendørs nå til dags!
    Det var bra du fikk sagt hva du mener! Selv om jeg tror jeg kjenner såpass godt til sånne mennesker, at jeg neppe tror det når inn… 😡

    • Tor Vidle Says:

      Vondt inni meg fikk jeg og av synet, det er slike ting som setter seg fast i små barn. Og som regel er det vi utenforstående oppdager kun toppen av isfjellet, dessverre..

      Tja, hans kjepphøye stolthet fikk nok en smekk siden det og var tilhørerer. Men slike hensyn kan en ikke ta..

      Tor

  5. Kjell Says:

    Dette varmer, du turde si ifra, alle skal bli flinkere, da får vi en bedre verden. Selvfølgelig selv om ikke nødvendigvis jeg har rett, men med argumenter lærer man og føler på ting. Føler bestemt at du gjorde det bra på slutten der…! Ofte er jeg mer redd mine egne følelser en andres, og har lett for å stikke fra ansvaret ved å si ifra, eller mene noe…!😕

    • Tor Vidle Says:

      Jeg pleier ikke «stikke av» – men det er dermed ikke sagt at jeg går rundt og dirigerer og skjeller ut, snarere tvert om, men noen ganger føler jeg at jeg bør sette skapet på rett sted.

      Tor

  6. jorun60 Says:

    Det var helt riktig gjort av deg å si ifra Tor. Jeg tror jeg hadde gjort det samme. Jeg sier ofte imot når foreldre og delvis besteforelde nekter unga å utfolde seg med slike ting ute. Snekre, måke, lage seg noe de drømmer om, selv om drømmene er store og urealistiske.
    Jeg mener det er bedre for unga å utfolde seg ute, enn å sitte ved datan eller TV skjermen
    Stå på Tor

    • Tor Vidle Says:

      Barn må få være barn så lenge de kan i denne pliktverden. Men kanskje er det slik at ikke alle passer til å ha barn, det krever litt forståelse og evner til å sette seg selv tilside av og til. Og ikke minst kunne se verden litt med barneøyne.

      Tor

  7. Annaps Says:

    Ja,hjerteløst er ordet . Tenk som den lille poden har strevet for å bygge den hytta oppi treet og gledet seg over å få den ferdig😥 Gleder meg rett og slett over at du sa ham noen sannhetens ord:-)

    • Tor Vidle Says:

      Kan ikke si det gledet meg, for egentlig er det trist og tragisk at en far kan ha så liten omtanke og forståelse. Som regel evner slike mennesker heller ikke å forstå når en sier noe, selv om man ikke bør slutte å si noe av den grunn.

      Tor

  8. veversken Says:

    Den faren fortjente at noen sa fra.
    Flott Tor.

    • Tor Vidle Says:

      I grunnen burde kona sagt noe, moren. Ikke det, jeg vet jo ikke om hun har sagt noe, dog er han en sterkt dominerende person, noe hun ikke er.

      Tor

  9. Penselsvingeren Says:

    Fysj for en far, godt du sa til ham hva du mente.
    Og stakkars , lille gutt.
    Jeg hadde blitt glad hvis mine barn hadde funnet på bygge ei hytte i et av trærne i hagen.
    En nabo har, og en periode var det et stort byggeprosjekt med mange små snekkere. De koste seg skikkelig

  10. Tor Vidle Says:

    Ja stakkars gutt, det er trist å tenke på. Barn må få være barn så lenge de kan, og vi voksne må glede oss når de er barn, og glemme vår voksne verden litt av og til.

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: