Minner kom i en solnedgang..

Gammel og ny kumøkk farer til værs sammen med løsgrusen, bremser ned fra 120 i skarpsvingen ved Magalaus – full gass videre. Megafonene bulder i berget og fugler skvetter inn i sommergrønne kratt. I et alderspreget våningshus står gamlefar Jonas og myser ut døra «Jone! Jone! Det kjem torever – he du sitt itte søyå?» Sønnen kommer hinkende ut til faren i døra. «He du våre i bronnhuset i dag au? (der HB-apparatet putler) Kjem ikkje torever ner sola speglar seg i Jonatjødn!» Han sender en klyse brunt ned i det visne ørkenbedet. «Høyr då! Barka or øyrå gut!» «Å dæ, dæ e berre n’Tor så kjem på Hooondan. Han ska nok te na Mona våres.» «Sanneleg! Der ser æg friskingen, n’kjem farande oppøve Møsaliå, skrekkeleg travelt har’n det au.» «Ikkje klaga du far, husa då du kaptes med linsmaen og fekk den svere bodå!» «Pysj då gut!»

Inn på tunet – det er noe med bondetun. Noe koselig og evigvarende trygt og jordnært. I døren står Jonas og Jone og venter. «Hei Jonas, hei Jone!» «Nai e det den karen så kjem på vitjing åt okke! Æg sa det te’n far atte det berre va n’Tor så kom farande og ikkje torevere.» Jone smiler og kommer ned, Jonas skuler med sine alltid skeptiske øyne. «Er Mona hjemme?» «Hu e på det vestra eplestykje og riv i fårane saman med morå.» «Javel – er det greit at den står her en liten stund? (peker på motorsykkelen). «Kan sjynna dæ e grett Tor! Veit du vegen då?» «Ja, det er bak Vetleskogen?» «Ja då veit du, akta Bragestuden, han e någe arge for tiå.» «Ok, då stikker jeg, er raskt tilbake!»

Mellom potetfårene jobber to med lukehakke, en i hver ende. Mona er i motsatt ende. Hopper over gjerdet: «Hei Marit!» «Nai! Sko du sitt, e det ikkje n’Tor då!» «Skal bare gi en beskjed til Mona.» «Åh så å forstå. Nå trudde æg du sko radla me meg veit du!» Hun gliser og humrer. «Na Monami e dar i søre.» Hun peker bort i andre enden omtrent 300 meter unna. «Ja ser henne, vi får snakkes en annen gang, jeg må skynde meg!» Og før hun fikk svart var jeg femti meter unna. Mona lager solskygge, hun har kveldssolen skarpt inn skrå fra havet langt der ute. «Åh, e det deg Tor…» kommer det litt rødmende. «Ja det er visst det Mona.» «Eg e litt flaue itte i går..» «Nei ikke vær det. Jeg ville bare si unnskyld.» «Nai – det va eg så va urimeleg med deg..» «Nei Mona – du hadde rett til å si det du gjorde. Det var jeg som ikke forstod før i dag.» «Tor då… eg va for kvass…» «Nei, det var du ikke Mona – tvert om burde du tømt en bøtte vann over meg så jeg våknet og forstod.» «Tor då…» «Unnskyld Mona, det var min feil.» Hun kikket på meg, våget liksom ikke smile det ekte søte Monasmilet. «Mona…» ordene kom ikke lenger, tok et steg frem og klemte henne..

Kjære og kloke venner er verdens dyrebareste gull mange ganger. Nå smilte hun som Mona igjen. «Husk vannbøtten neste gang…» Jeg smilte tilbake. «Jeg må gå, skal på kurs om en time.»

«Nååå Tor! Æg såg deg nok!» «Hva mener du Marit?» Hun stod der med langblikket innkoblet da jeg kom på vei tilbake. «Æg såg du klemde na!» Og så gliste hun, men brått ble alvorlig. «Takk Tor – na Monami he ikkje våre særs glad i dag, æg skjønde det var någe. Då æg spurde na ka det va svarde hu ikkje med ein gong. Men då me sat heran og pusta for ein tims ti sian kom det. «Mor, eg he våre stygge med n’Tor i går.»  Nå ser æg at hun smilar berre æg ser koss hu e på kroppslagje heilt herfrå. Du veit æg e morå…» «Det var min feil Marit. Mona har aldri vært urimelig med meg en eneste gang. Men jeg forstod ikke i går. I dag forstod jeg, og har tenkt på det hele dagen, men kunne ikke komme fra før nå. Ellers ville jeg kommet i morges med en gang jeg stod opp og bedt Mona om unnskyldning.» «Æg he alltid satt deg høgt Tor, og nå voks du meir, mykje meir.» Jeg følte rødmen komme, og kikket på klokka. «Jeg må gå Marit, skal på et kurs.» Og vips hadde jeg hoppet over gjerdet og langet ut. «Toor!» Det var Marits grove stemme – jeg stoppet og kikket tilbake. «Næste gong vil æg au ha ein på kinne!» Så lo hun og jeg måtte le selv og.

Da jeg rundet våningshuset ser jeg at gamle Jonas sitter på motorsykkelen og leker at han kjører i full fart, han ser meg ikke siden jeg kommer bakfra. Først blir han forlegen og stammer, men jeg småler og sier at han godt få prøve den neste gang jeg kommer hvis han vil. Da livner han opp og humrer. Lettet og glad kjørte jeg avgårde – noen ganger er jeg rimelig idiot i å forstå, treg. Men måtte jeg aldri bli for stor til å kunne si «unnskyld»..

~~~~~~~~**~~~~~~~~

Minner, de er der, men hvem kan fritt lete frem i minnebanken vår? Som regel må slike minner trigges med noe som får de frem fra glemselen i travle hverdager. Ungdomsminner sitter like fast som de fra i går, alle minner er fra en dag i går – tiden stjeler ikke minnene, de er der et eller annet sted. Både gode og vonde. Men mange ganger forundres jeg når minner som det over plutselig blir like levende som de fra den ferskeste gårsdagen. Til og med minneluktene krydrer, lydene, stemmene..

De er minner fra en dag i går, minner man ikke kan hente frem alene lenger, de må ha litt hjelp. Hjelpen i dette tilfellet kom da jeg en kveld tidligere i år i solnedgangen kjørte hjem fra fisketur på heia – plutselig kjente jeg igjen inngangen til den gamle veien opp mot hjemmet til Mona. Veien er omlagt i dag – men jeg reagerte umiddelbart – og stoppet og tok noen minnebilder som jeg nå kikket på igjen i dag.  Terrenget er som den gangen det samme og grusveien er der enda, bare dandert med vakkert villgress som pynter og omgjør den som en perlete grussti som ender i minnene om kjære og alltid smilende søte Mona – og en annen tid, en tid da vi hadde tid til oss alle..

Og nå er minnene om Mona foreviget – og lagt i dette minnet og – ihvertfall denne lille biten, for samtidig kom alle minnene om Mona frem – og alle andre som er en del av de minnene. Merkelig, men ikke alt vi skal forstå omkring oss selv. Garantert en mening med det og..

8 kommentar to “Minner kom i en solnedgang..”

  1. Doltina =) Says:

    Du skrive heilt fantastisk. Storkose meg når eg lese bloggane dine. Keep up the good work 😛

  2. mirapisani Says:

    Nydelig historie Tor. Og så ble jeg rimelig stolt da jeg leste dette, for det var bare to ord jeg ikke forsto: linsmaen og bodå. 😆
    Det er viktig med minner. ;))

  3. lisel Says:

    Smiler… liker den måte du forteller på. Det er så levende. Fantastisk flott bilde som alltid.

    Lise L.

    • Tor Vidle Says:

      Mange takk Lise, det er godt å ha noen kladder liggende siden jeg ikke er helt i skriveform for tiden. Var heldig med lyset på det bildet akkurat der og da, tilfeldighetene slår til gunstig noen ganger..

      Tor

  4. Tja Says:

    Ja, der er noe spesielt med bondetun fra forlengst forgangne tider. Lukt og lyd av fjøs og dyr, trivelige, gjestfrie mennesker med roser på kinn og grove arbeidsnever etter tungt arbeid ute i vind og vær. Hesjer og flatt gress til tørk på jordene rundt tunet. Barn som hjelper til i arbeidet, som leker i tørrhøyet i løa, eller leker gjemsel rundt hesjene.

    Nå høres bare lyd av div. tekniske hjelpemidler fra fløset og duren av traktorer fra åkrene – og det lukter bensin og diesel. Hesjene og tørrhøyet er forvandla til en mengde enorme hvite plastklumper. . . Både barn og voksne er i dag spart for mye slit og tungt arnbeide men er fratatt noe som var mer viktig, trur eg.

    Fin lesning, fint å bli minna på.

    Jade

    • Tor Vidle Says:

      Du kjenner de følelsene forstår jeg når ordene dine leses Jade. Vel var det nok både travelt og tungt mange ganger før i tiden, men det var alltid tid til å være menneskelig og se alle. Modernismen har inntatt bondesamfunnet og som en naturlig del av utviklingen, både med gode sider og de stress-sider vi alle føler er blitt endel av dagens hverdager.

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: